Dark Angel - Dark Love

Du og Silveri?

Den natten drømte jeg om meg og Sawyer. Kyssene jeg hadde fått og gitt til han. Drømmen gikk inn til et mareritt. Bildene ble svvarte og hvite før de ble røde. Sawyer smilte ikke lenger. Øynene ble som Maxelios idet han falt og falt.

"Sawyer!" ropte jeg etter han og kastet meg ned for å ta tak I han, men jeg falt bare på et gulv. Han hadde forsvunnet for meg. Stedet var ikke lenger hjemme, men need på et sted hvor det lå døde kropper rundt på bakken. Blodet lå spredd rundt og jeg satte I et skrik når jeg så mine egen hender dekket I deres blod.

"Cat! Våkne Cat" hørte jeg en stemme si fra langt hold. Jeg kastet meg rundt og kjente hvordan noen tok tak I meg og holdt meg nede. Jeg kjente tårene renne nedover kinnene fra de lukkede Øynene mine. Plutselig sperret jeg Øynene mine opp og trakk inn luft. Jeg lå I sengen min. Det var kaldt på rommet og det hjalp meg litt. Svetten rant nedover pannen min. "Catalina?" hørte jeg en stemme si vedsiden av meg. Jeg rykket til og så raskt mot lyden. Sawyer satt urolig å så på meg. Han hadde Ingen ting på overkroppen og jeg kunne se tatoveringene. Han hadde vært her. Det hadde ikke vært en drøm. Jeg så på han før jeg satte meg på kne og tok ansiktet hans I hendene mine og kysset han. Det hjalp meg med å komme til virkeligheten igjen. Leppene hans mot mine. Så trakk jeg meg unna og smilte lettet. "Du er virkelig" sa jeg med et smil. Sawyer nikket før han lo. "Går det bra med deg?" spurte han og dro meg opp på fanget hans. Jeg lente hodet mot brystet hans før jeg så ut I det mørke rommet. "Nå så" sa jeg. Sawyer lente haken mot hodebunnen min. Sakte lukket jeg Øynene og tenkte. Da kom jeg på gårsdagens presang. "Takk Sawyer" hvisket jeg. Jeg kunne kjenne på kjeven hans at han smilte. "Så du likte det?" spurte han. Jeg fnøs. "Kunne vært bedre" sa snøftet jeg etterfulgt av en lavt latter. Sawyer nikket seg enig. "Det var overaskende. Jeg elsket det" La jeg til og så bort på skrivepulten min. Sawyer sa ikke noe bare begynte å vugge meg side til side. "Hva er klokken?" spurte je getter en lang stillhet. "Rundt fire" sa han lavt. Det var lenge til skolen begynte. Jeg trur dette var en av de dagen ejeg skikkelig gledet meg til skolen. Selvsagt så hadde jeg ikke gått der lenge og jeg hadde allerede skulked mange dager, men jeg gledet meg til dagen som kom I vente. "Legg deg og sov igjen. Jeg vekker deg imorgen" s¨hvisket han inn I øret mitt og la seg bakover så jeg ble nødt til å ligge jeg også. Så tok han dynen over meg og kysset pannen min en gang. Så sovnet jeg engang til.

"Catalina? Catalina" hørte jeg en stemme si. Jeg var fortsatt drit trøtt og ville ikke stå opp. "Nei" sa jeg inn i puten. En hånd la seg på kinnet mitt og sendte illinger nedover kroppen min. Jeg åpnet Øynene slørete og så meg rundt. Sawyer satt på sengekanten igjen. Det var ikke før nå at jeg skjønte hvor mange gange jeg hadde sett han der. "Hva?!" sa jeg irritert og kastet hodet I puta igjen. Sawyer sukket før han plutselig dro meg opp la meg I armene sine. Gnistringen kom I meg igjen. Nesten som støt faktisk. "Det der hjelper ikke" sa jeg trøtt. Sawyer vugget meg fram og tilbake før han plutselig reiste seg og gikk med meg I armene. Jeg orket ikke å se til hvor, men han gikk ut av soverommet mitt. Han fortsatte å gå til han gikk inn på et annet rom og lukket døren. Så la han meg ned på noe hardt og dypt. Det tok noen sekunder før jeg skjønte at det var badekaret. Jeg sperret opp Øynene forsent. Iskaldt vann fosset nedover kroppen min. Jeg satte I et skrik. Ikke et veldig høyt skrik, men et skrik. Tante var allerede bakfull så hun hørte det nok ikke. "Fy fader! Å fy fader Sawyer!" ropte jeg og hoppet ut av badekaret. Jeg stod klissvåt og prøvde å få igjen pusten. "Jeg sa jeg skulle få deg opp" sa han og la fra seg dusjhodet. Han lente seg mot veggen og betraktet meg. Der stod jeg I undertøy og var klissvåt. Så så jeg mot han. Et smil hadde plasert seg på leppene hans. Dette var nok noe av det beste som hadde skjedd han på lenge. "Sorry kjære, men du må være enig at dette er utrolig morsomt" sa han og og holt en hånd under haken sin. Jeg ristet på hodet og kjente hvordan kulden gikk rett inn I margen min. Sawyer tok et håndkle og rakte det til meg. "Her, få litt varme nå" sa han. Jeg tok håndkle, men stoppet opp. Så kastet jeg det vekk og gikk mot han. Sawyer skjønte det litt forseint. Jeg hoppet på han og festet beina rundt livet på han. Sawyer trakk seg tilbake, men traff veggen. Jeg klemte meg rundt han før jeg presset leppene mine mot hans. Hendene mine festet seg I håret hans. Sawyer kunne selvsagt ikke trekke meg fra seg nå. Han la hendene under rompa mi og holdt meg på plass. Så kysset han meg hardt mens han gikk mot rommet mitt igjen. Solen var selvsagt litt høyere oppe og lyset kom inn. Sawyer la meg ned på sengen og presset brystkassa mot min. Han tok hendene I håret mitt og holdt fast I det. Jeg pustet tyngere og lekte med leppene hans. Selvom jeg ikke hadde mer enn tre ganger så syntes jeg at jeg var utrolig flink. Det trudde jeg aldri om meg selv. Hele livet hadde jeg gruet meg til å kysse noen siden jeg var redd for å kysse feil. Men det var jo ikke noe problem. Det ar ikke før nå at jeg market at beina mine var plasert på hver sin side av han. En varm følelse steg opp I kroppen min. "Skolen......Vi må.........på skolen" sa jeg mellom noen av kyssene. Sawyer avsluttet det hele med er langt og sesuelt kyss som jeg ikke trur noen menneske kunne gi. Så trakk han seg tilbake og lot meg få pusten min igjen. "Skolen ja" sa jeg til meg selv og så mot skrivebord klokken. Den var ti over åtte. Vi hadde passe med god tid. Jeg pustet litt til før jeg tok t-skorta til Sawyer og kastet det til han. "På med klærne gutt" sa jeg og smilte rart til han. Så gikk jeg mot mitt eget skap. Hva skulle jeg ha på meg? Sawyer kom opp bak meg og tok ut en av genserene mine. Det var egentlig en hettejakke osm var altfor stor til meg. Sawyer så på den svarte hettejakka før han tok sen på seg. Jeg hevet et øyebryn mot han. "Vær glad det ikke se rut som en jente jakke. Fetteren min trudde jeg var en gutt på 1.89" sa jeg og tok selv ut en hvit genser med et motiv av en fugl oppe ved brystet. Det ble en av de skinny jeansene som jeg hadde kjøpt på salg. Så gikk vi mot badet. Sawyer dyttet til meg flere ganger og noen ganger føyk jeg inn i veggen eller komoden. På badet la jeg et håndkle på gulvet for å tørke opp det våte før jeg rettet meg selv mot speilet og så på det forferdelige håret mitt. Sawyer derimot så ut som alltid. sexy, mystisk og muskeløs. "Du er heldig som slipper dette maset om sminke, hår og å se godt ut." Sa jeg til han og tok opp børsten. Sawyer lo og før han rufset til håret sitt og rettet på hettegenseren. Sminken kom på med latter og små kyss nå og da. Jepp, vi begge var litt for forelsket. Da vi endelig var på vei ned var klokken allerede oppe I kvart på ni. Halvtime til skolen begynte. Jeg hadde latterkrampe da vi kom på kjøkkenet. Tante sov fortsatt ut gårsdagens vin. "Du virkelig sjenket henne igår" sa jeg til Sawyer. Han trakk på skuldrene før han dyttet meg ned på en av stolene og gikk til kjøleskapet. "Hvordan visste du at vi skulle dit?" spurte jeg og strammet hestehalen min. Sawyer tok ut et eple og kastet det til meg. Han svarte ikke før han satte seg ned på andre siden av bordet. "Jeg så dere. Og jeg hørte den lille takken din" sa han og tok en bit av eplet. Jeg hevet øyebrynene før jeg lo. "Tuller du? Var du der? Men hvorfor kom du ikke til oss? Og hvordan kunne du høre takken min? Jeg mimte" sa jeg og gnei eplet rundt I håndflaten min. Sawyer smilte til meg. "Når du sier noe til en engel. Tenker det eller bare mimer det, så hører vi deg" sa han og nicker. "Og det var en jente kveld. Vi får mange kvelder alene" sa han. Jeg rødmet svakt før jeg så på klokken igjen. Ti på. "Skal vi komme oss avgårde?" spurte jeg og reiste meg. Sawyer så på eplet som ikke var tatt en bit av. "Du har ikke spist noe. Skal jeg lae noe raskt? Egg? Smørbrød?" spurte han og riste seg med mine til å gå til kjøleskapet. Jeg ristet på hodet og dro han mot meg. "Niks. Alt er helt perfekt" sa jeg og og kysset han raskt før jeg gikk til gangen og tok jakken min av knaggen. Sawyer smilte før han tok eplet mitt I hendene sine. "Spis den på veien" sa han og satte den vedsiden av meg. Jeg sukket før jeg tok det I lomma og tok med meg skoene. Jeg tok dem på på vegen. Sawyer kom rett etter meg og vi gikk ut av huset. Så låste jeg før jeg gikk til Sawyers bil. "La oss raske oss. Fem minutter igjen" sa jeg og ristet på hodet. Sawyer nikket før han satte seg inn og startet bilen. Så kjørte han med en gang jeg hadde satt meg inn. Det tok ikke mer enn to minutter til skolen I den farten han kjørte. Veien pleide å være så lang. Sawyer kjørte en vei jeg aldri hadde kjørt før. "Hvilken vei er dette?" spurte jeg på turen. Han sa Ingen ting men holdt en kald maske. Vi kjørte I taushet til skolen og jeg hoppet ut av bilen. "Vi har tre minutter" sa jeg og begynte å gå raskt mot skolebyggningen. Sawyer kom etter meg og tok hånden min. Rødmen skjøt opp I ansiktet mitt, men jeg holdt hodet nede og munnen lukket."Skal du ha Historie denne gangen også? Forrige gang så skulle du vist ikke." Sa jeg til han da vi stoppet utenfor historie timen. Sawyer ristet svakt på hodet. "Det var såvidt jeg ikke ble kastet ut av timen" sa han og lo. Jeg skakket hodet før jeg så inn I klasserommet. Mange av Elevene så mot oss. Det var uvant å se noen med Silveri. Juliet møtte blikket mitt. Hun smilte stort og ga meg tommel opp. "Vi får gå da" sa jeg til han. Sawyer dro meg mot han før han kysset meg mykt på leppene. Hvisking spredde seg I klasserommet og jeg kunne høre at en tok et bilde. "Er du så populær Mr. Silveri?" spurte jeg da han trakk seg vekk. Han fnøs før han kysset meg en siste gang. " Ser deg I neste time Ms. Delcan" sa han før han slap hoftene mine og gikk nedover gangen. Jeg så etter han der han forsvant før jeg snudde meg. Alle stirret på meg som om jeg hadde brutt loven. "Ehh...Ok" sa jeg før jeg gikk rett bort til Juliet. "Dette er skremmende" hvisket jeg da Læreren kom inn og begynte å prate. Juliet tok et godt grep rundt armen min før hun fniste. "Du og Silveri? Hvor lenge? Har dere......" sa hun. Jeg hevet øyebrynene før jeg ristet på hodet. "Så klart ikke. Ser jeg ut som en hore for deg?" Spurte jeg litt høyt. "Nei, men det ser ut som en som er I sine egene tanker" sa Mr. Light og lente seg mot tavlen. Alle så bak på meg. Jeg kunne kjenne hvordan hjertet stoppet litt. Dette var ihvertfall ikke morsomt. "Unskyld Mr. Light" sa jeg litt lavt og så ned I pulten. Juliet fniste I hånden sin vedsiden av meg. Så kastet hun på hodet sitt for å skjule latteren I øynene. Han nikket bare der oppe før han kom opp med et spørrende fjes. "Ms. Delcan, jeg ser du og Mr. Silveri har hatt et......spesielt forhold" sa han. Jeg kjente rødmen I ansiktet mitt. Hvorfor spurte læreren min om det? Han virket jo som den hyggelige fyren. "Mr. Silveri? Ja, hvordan det? Du..." jeg sukket og pustet dypt inn. "Jeg syntes du burde holde deg unna han" sa han plutselig. Ordene hans var virkelig sårene for meg som person. Jeg så hardt på han. "Jeg vil ikke være frekk Mr. Light, men det er virkelig ikke din sak å begrunne" svarte jeg bestemt og så ned I boken. Mr. Light lo plutselig lavt. "Kjære Catalina. Jeg har all grunn til å bry meg" sa han. Så snudde han seg mot tavlen og fortsatte med der han slapp. Jeg fikk en dyp nyve I pannen. Juliet plystret lavt vedsiden av meg. "Jeg vet ikke hva det var, men jeg kan love deg at han kommer til å plage deg med det der resten av livet ditt" Hun lo lavt før timen fortsatte. Hele timen kunne jeg kjenne blikket hans mot meg og jeg likte det ikke. Han ba meg om å svare på spørsmål jeg ikke hadde peiling på. Ga meg kjeft for at jeg spisset blyanten min. Jeg hadde likt han så godt, men den forsvant nå. Da timen var ferdig lot jeg alle gå ut først untatt Juliet. "Hva trur du han mente med det?" spurte jeg henne hviskende. Juliet skakket hodet og så rart på meg. "Med de idiotiske Tyskerne?" spurte hun og stablet bøkene bedre på fanget sitt. Jeg ristet på hodet og hintet mot begynnelsen av timen. "Hva er det med Mr. Sliveri som folk på skolen ikke liker?" spurte jeg og så meg rundt. Mr. Light satt ved skrivebordet og så igjennom noen papirer, men hørte sikkert etter samtalen vår. Juliet så på han før hun lente seg nærmere meg. "Det sies at han var her for 30 år siden og han hadde Mr. Light som lærer. Og Silveri er jo like gamle som oss. Hvordan klarte du å få han?" Spurte hun og reiste seg opp. Jeg gjorde det samme og tok bøkene tett intill brystet. "Folk sier at de som er med han ender opp død på en eller annen mate. En gutt med navn Jonas var med Silveri I noen månder. Plutelig ble han funnet død I sin egen seng. Det samme skjedde med en annen jente som hadde et stort Crush på han. Han lot henne være med han I noen dager og plutselig ble hun funnet I skogen med hjertet revet ut av brystet. Jeg liker ikke at du er med han jeg heller, men hva kan jeg si, jeg hadde sikkert gitt alt for å være med han." Sa hun og begynte å gå mot døren. Jeg tenkte over det hun hadde sagt og bestemte meg for å snakke med Sawyer om det. Mr. Light smilte til Juliet før han kremtet. "Ms. Delcan, kan du vente litt." Hjertet mitt stoppet litt før jeg lott det dundre av sted uten meg. Juleit sendte meg et svakt, red smil før smilte til Mr. Light. "Jeg... Jeg ser deg senere" sa hun og gikk ut. Jeg beit meg I leppe mens jeg snudde meg mot han. "Selvsagt" sa jeg irritert og satte meg på en av pultene. Han satte seg på sin egen pult og så på meg. Det var stille I noen sekunder før han rettet hodet mot meg. "Hold deg vekk fra han. Hold deg langt vekk fra han" sa han plutselig. Jeg hevete begge øyebrynene. "Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette" sa jeg og tok håret bak skuldrene mine. Mr. Light smilte som om jeg var en idiot. "Hold deg unna han, ellers så får jeg deg til å gjøre det" sa han. Jeg visste virkelig ikke hvordan han skulle klare det, men han skulle visst vise det til meg. Han tok plutselig tak I håret mitt og dro meg mot tavlen. Der presset han ryggen min inn mot den svarte tavlen. Mr. Light var mye sterkere enn jeg skulle tru. Jeg slap ut et hikst før en annen hånd ble holdt foran munnen og nesen min. Frykten for å ikke få luft vekket seg opp I meg. Jeg begynte å kjempe med nebb og klør. Etter 30 sekunder begynte alt å bli uklart. Jeg ble svak og kjente hvordan kroppen min stoppet å reagere til hjernen min. Øynene mine lukket seg og jeg kjempet ikke lenger. Da hørte jeg et brak og hvordan jeg kunne puste igjen. Kroppen min falt som en murstein mot gulvet. Hikstene etter luft steg opp I meg og jeg klarte akkurat å se opp da Sawyer slo Mr Light inn I veggen på andre siden av rommet. "Du rører henne ikke" hveste han og presset underarmen mot halsen. Mr. Light lo hest med den lille pusten han hadde. "Du...Kan ikke...Drepe meg" sa han. Sawyer så på han en stund før han slapp taket og rygget et skritt bakover. Mr. Light pustet lettet ut før han rettet på slipset. Jeg ristet underne på hodte. Scenen jeg hadde sett inne I hodet mitt hadde inneholdt blod, slag og smerteskrik fra den idiotiske, gamle læreren min. Men så feil kunne jeg ta. Sawyer så sint på mannen før han slo sint I en av pultene. Den knack I to og gjorde så jeg rykket til. "Det er gutten sin" sa Mr. Light før han gikk bort mot meg. Sawyer stoppet han ved å dra I armen hans og holde den fast. "Rører du henne... Så..." Mr. Light holdt opp en hånd foran munnen og viste han stille tegnet. "Så dreper du meg?" spurte han. Sawyer skakket på hodet og lot et lite smil bre seg over leppene hans. "Jeg skal drepe deg. Jeg skal finne ut hvordan også skal jeg gjøre det. Mitt beste tips, Hold deg unna henne" sa Sawyer før han slapp armen hans. Mr. Light så på han en stund før han gikk mot meg igjen. Jeg skjønte ikke hvorfor Sawyer oppførte seg sånn. Mr. Light var noe annet. Ikke menneskelig og Sawyer visste ikke hvordan han skulle drepe han. Mr. Light satte seg foran meg og smilte. Jeg satt helt stille før jeg smalt håndflaten min på kinnet hans. Mr. Light fikk et rødt market før han smilte. "Jeg liker deg" sa han lavt før han rettet seg opp. "Jeg er lei meg for den urovekkende oppførselen min tidligere" sa han lavt. Jeg snøftet og satte meg fra rompa til huk. "Urovekkende? Du drepte meg nesten" sa jeg og reiste meg helt opp. Sawyer kom mot meg, men ble stoppet av Mr. Light I mellom oss. "Jeg burde presentere meg som den vrikelige meg" sa han. Mr. Light sendte meg et siste smil med de gamle leppene før de ble byttet ut med noen nye og unge. Det gamle ansiktet forvandlet seg til et råkjekkt gutte ansikt. Øynene var krystal grønne og han hadde en dyp brun farge I håret. Huden var solbrun og Han var ikke mer enn fem cm høyere enn meg. I de underleppea hadde han en piercing på høyre side. Gutten smilte fortsatt mot meg, men nå med et mye bedre og søtere smil. "Mitt navn er Ezra, Ezra Clyde"