Dark Angel - Dark Love

Engleradioen

Jeg var den eneste igjen I garderoben og fikk derfor bedre tid til meg selv. Det var siste time og det var det deilige med Torsdagen. Jeg dusjet håret mitt og vasket meg godt. De siste minuttene som varmtvannet varte stod jeg bare stille og nøt vannet som rant nedover kroppen min. Jeg tenkte så mye bedre I dusjen og I badekaret når jeg kunne kjenne vanet rundt meg. Tankene fikk endelig ro og jeg kunne gå igjennom alt. Det varme vannet kjærtegnet kroppen min og løsnet knutene som hadde satt seg. Da det tok slutt lot jeg kroppen kjøle seg ned I det kalde. Da det ble altfor kaldt slo jeg den av og stod bare stille. Kulden krøp rundt I kroppen min og fikk tenkene på rett kjøl igjen. Jeg tok den neste prosessen ganske raskt. Tørket kroppen min og lot håndekledet holde håret mitt oppe. Jeg tok raskt på meg en løs hvit t-skjorte og en hullete ola shorts. Sminken gikk raskt på og jeg lot håret falle rundt ansiktet mitt. Det tok ikke lang tid før det var enkelt å dra fingrene igjennom det. Tilslutt pakket jeg alt mitt sammen i baggen min og gikk ut til den kjølige vinden. Solen skinte fortsatt, men jeg kjente kulden i luften. Det var oktober og været begynte å skifte fra varmt til kaldt. Jeg sukket og så meg om. "Sawyer?" sa jeg og ble overrasket da jeg så hvordan han stod lent mot veggen til gymsalen. Han bare stod der og så ut i luften. Øynene så ut som om han fokuserte på noe. "Sawyer," sa jeg og gikk bort til han. Sawyer rykket til og så mot meg. "Der er du, det tok sin tid" sa han og så på meg. Jeg stilte meg foran han og skakket på hodet. "Går det bra?" Denne gangen var det jeg som spurte han. Sawyer sendte meg et stort smil før han kysset meg svakt på overleppen min. "Ja, alt er helt fint" sa han og tok armen min. Sammen gikk vi i stillhet mot bilen hans som var en av de få. Jeg trur noen av guttene som fortsatt var i hallen eide de. Sawyer var unormalt stille. Da vi stod på hver vår side, på vei til å sette oss inn kremtet jeg. Han stoppet og så på meg. "Hva er det Sawyer? Du er ikke deg selv" sa jeg og lente meg på albuene mot bilen. Sawyer stod å så på meg en god stund før han lo lavt. "Det er virkelig Ingen ting spesiellt" sa han. Igjen skulle han til å sette seg inn da jeg begynte å snakke igjen. "Så det er noe. Jeg setter meg ikke inn før du forteller meg akkurat hva det er" sa jeg og ristet på hodet for å bekrefte mine egene ord. Sawyer studerte meg litt. "Jeg har koblet på engle radioen" sa han raskt. Jeg flyttet hodet så jeg hadde øret rettet mot han. "Engle radioen? Kan du det?" spurte jeg og klødde meg rett under øyet. Sawyer nikket og så rett inn i Øynene mine. "Ok, er ikke det en bra ting? Og hvorfor skrudde du den på nå?" spurte jeg. Ikke det at jeg hadde peiling på hva engleradioen var, men jeg hadde en tanke. "Det er en bra ting" sa han bare lavt. Jeg sukket for å vise at jeg ventet på en fortsettelse. "jeg skrudde den på pågrunn av... Jeg skal finne ut hvordan jeg skal drepe en hybrid" sa han. Jeg skjønte ikke det negative med det så jeg smilte svakt. Jeg ville ikke ha Ezra død helt enda, mne det hadde vært greit å kunne vite det. "Det var ikke vanskeligere det" sa jeg og åpnet bildøren. Sawyer stod stille litt og betraktet meg før han smilte svakt og satte seg inn. Jeg visste at noe var galt, forferdelig galt. Sawyer startet bilen og hadde Øynene et helt annet sted enn her på jorden. "Sawyer, kunne du ha fokusert på veien? Bare mens du kjører, vær så snill" ba jeg og la på et dumt smil. Sawyer smilte, men det var ikke ekte. Jeg studerte han litt til før jeg så ut av vinduet. Bilturen gikk i stillhet og jeg snudde meg raskt rundt i setet da jeg så han kjøre forbi tante sitt hus. "Tante bor der" sa jeg og pekte mot huset som forsvant bak oss. Sawyer bare nikket. Han var på vei mot sitt eget hus. Det rare var hvordan jeg kjente blikket hans som noen ganger strøk seg over kroppen min. Da vi parkerte satt jeg litt i setet og så på han. Sawyer var ikke her nå. Han var et helt annet sted. "Du skremmer meg" sa jeg lavt til han etter en lang stund. Sawyer brøt det han var i og så på meg. Øynene hans var så mørke. Munnen hans åpnet seg, men lukket den raskt igjen. Jeg ventet på et svar i flere minutter, men så ga jeg opp og åpnet bildøren. Med raske skritt gikk jeg mot huset og inn døren. Sawyer satt fortsatt litt i bilen. Hendene hans klemte seg rundt rattet der jeg betraktet han igjennom vinduet. Så kastet jeg av meg skoene og hang jakken på den ene knaggen. Raskt gikk jeg inn i stuen og så at Maxelio lå og sov i sofaen. Jeg sukket og satte meg ned stolen. Han brå våknet og ropte noe på et annet språk. Han søkte etter faren i rommet, men slappet av da han så meg. "Jasså Cat. Kommer du hit?" spurte han og satte seg opp. Jeg sukket og trakk på skuldrene mine. "Broren din ga meg ikka akkurat noe annet valg" sa jeg surt og rettet blikket mitt mot det et av de store vinduene. Han satt forsatt i bilen og så ut i luften. Maxelio fulgte blikket mitt og reiste seg opp. "Hva er det med han?" spurte han og så ned på meg. Jeg trakk på skuldrene og sukket. "Jeg vet ikke. Han vil finne ut hvordan han dreper en hybrid" sa jeg og reiste meg også opp. Maxelio så bort på meg. "Enkelt. Du må rive ut hjertet på dem, salte det og brenne det opp. Å få ut hjertet er vanskelig, men når det er gjort er resten enkelt" sa han og la en hånd på skulderen min. "Fortell han det så kommer han sikkert inn" sa han og gikk inn på kjøkkenet. Jeg smilte og nikket. Jeg åpnet døren og løp sokkelesten ut til han. Raskt åpnet jeg døren hans og så på han. "Jeg vet hvordan man dreper en hybrid" sa jeg stolt og så etter reaksjonen hans. Sawyer satt stille litt før han snudde hodet mot meg og smilte stort. Så rev han nesten av seg beltet og tok tak rundt hoftene mine. Det var så overaskende og overveldene at jeg ikke rakk å trekke inn pusten en gang. Sawyer presset ryggen min mot bilen før han kysset pannen min. "Gjør du? Hvordan?" spurte han og så meg rett inn i øynene. "Jeg forteller deg senere" sa jeg lavt. Sawyer rynket brynene og skakket hodet til siden. "Hvorfor det?" spurte han og jeg kjente grepet rundt hoftene mine strammet seg. "Fordi jeg vil ikke drepe Ezra helt enda. Han har ikke gjort noe så dumt enda" sa jeg og prøvde på et smil. Smilet om munnen til Sawyer sloknet. "Han vil ha deg Catalina. Jeg kan ikke...Hvis han..." Sawyer fikk sinnet i seg og strammet grepet rundt meg Ganske hardt. Jeg måtte bite meg i leppa for å ikke klage. "Slapp av Sawyer. Ezra får meg aldri. Du har meg" sa jeg og prøvde på et smil. Sawyer så ut til å miste hele kontrollen. Grepet strammet seg så hardt at jeg krympet meg. Det gjorde veldig vondt. "Sawyer...Det gjør vondt" sa jeg og stønnet og prøvde å holde meg opp ved hjelp av bilen. Grepet ble verre og verre. Jeg prøvde å dytte han vekk, klamre meg til bilen. "Sawyer!" ropte jeg og kjente hvordan smertene tok tak i knærne mine. Jeg hadde så vondt at jeg kjente hvordan jeg måtte ligge nede. "Vær så snill!" ropte jeg og så opp på Øynene som var et helt annet sted. Maxelio kom løpende. "sawyer!" ropte han og prøvde å dra han vekk. Jeg kjente smerte tårene komme. "Sawyer, det er Catalina! Slipp henne Sawyer!" ropte han. Maxelio slo Sawyer hardt i bakhodet og han slapp endelig. Jeg falt sammen og gispet etter friheten. Kroppen min hadde krøket seg sammen. Det brant rundt hoftene mine og jeg måtte snu meg på ryggen for å ikke kjenne den brennende smarten. Maxelio stod å så sint på Sawyer. "Hva i helvete er det som går av deg!?" ropte han og så mot meg. "Dette er ikke deg bror" sa han. Sawyer så ned mot meg og jeg kunne se hvordan Øynene ble blanke. Jeg måtte se etter hva som hadde skjedd. Raskt rev jeg ned buksa mi så bare trusa mi syntes. Store merker etter hendene hans var som brennmerker. De var ildrøde og de var svidd inn i huden min. Det brant så sinnsykt. Jeg holdt Øynene lukket og prøvde å ikke skrike. Sawyer stod helt stille. Maxelio gikk mot Sawyer. "Hva er det du gjør?!" freste han og så ned mot meg. Sawyer svarte ikke, men så raskt mot Maxelio. "Hun ville ikke fortelle meg hvordan man drepte en Hybrid" sa han hest. Maxelio ristet på hodet før han smalt noe inn i hodet til Sawyer. Sawyer falt raskt ned på bakken. Jeg klarte ikke å uroe meg for han. Ikke nå som han hadde gjort dette mot meg. Maxelio så ned på Sawyer før han løftet meg opp i armene sine. Det svei og jeg måtte bite meg i leppa for å ikke skrike. Genseren hans gnisset mot merkene og gjorde alt verre. Maxelio rasket seg inn og jeg klarte å se bakover på kroppen til Sawyer som lå der slapp. Jeg gråt bade for han og meg. Hva hadde skjedd med han? Ezra hadde vel ikke gjort noe med han?