Dark Angel - Dark Love

Ezra Clyde

Jeg rykket til av den plutselige forandringen. Gutten som hadde kalt seg selv Ezra tok hånden min og kysset den mykt. Jeg så bort på Sawyer som så ut av vinduet. Han så ikke særlig glad ut. Ezra var like mystisk som Sawyer og Maxelio. Jeg hadde skjønt utifra det de hadde sagt at han var noe annet enn et menneske. Det hadde jeg sett også. "Ezra?" spurte jeg og lot en hånd gli igjennom håret. Det var noe med han som gjorde meg nervøs I kroppen og kjente hvordan jeg ville ha han. Ezra nikket og smilte til meg. "Det er meg, den eneste I landet" sa han og lo. "Det var en gutt som skulle hete Ezra inærheten, men jeg fikk endret på det" sa haan. Jeg beit meg I leppa og skakket på hodet. Sawyer så det og knyttet nevene. Jeg klarte ikke å styre meg selv. Det var som om Ezra gjorde dette med vilje. "Hva gjorde du?" spurte jeg lavt. Ezra rettet på kragen på lærerdressen sin. "Drepte han" sa han. Jeg stivnet og kastet et raskt blikk mot Sawyer. Han sukket og gikk forbid han til meg. "Ezra, jeg skjønner ikke hvorfor du måtte gjøre dette mot henne nå. Du kunne ha ventet. Det har bare gått et par uker din idiotisk tulling." Sa han. Jeg så opp på Sawyer da han la en arm rundt hofta mi og trakk meg inn mot han. Jeg kjente sommerfuglene I magen og jeg måtte smile. Han var virkelig min prins. "Hun virker da rolig" sa han og studerte meg. "Jeg har vært igjennom smerte på den korte tiden. Alt pågrunn av det overnaturlige. Og jeg har aldri hatt noe problem med å tru på det overnaturlige. Jeg syntes det er noe å intresere seg i. Jeg gjorde det som mindre" sa jeg og klemte meg mot Sawyer. Ezra nikket og beit seg I leppa. Jeg kjente det I magen min igjen. "så du er en som vet Ganske mye?" spurte han. Jeg smilte. "Jeg vet Ganske mye" svarte jeg og sendte han et søt smil. Sawyer bannet før han dro meg ut av rommet. Jeg gjorde ikke noe motstand, men smilte på vei ut. "Kutt ut! Ezra! Hold opp!" ropte Sawyer og dro meg vekk. Ezra kom etter oss og lo høyr. "Blir kjæresten din vill etter meg? Jeg gleder meg til jeg kan få en smakebit av henne. Det er noe jeg virkelig ser fram til" sa Ezra. Sawyer stoppet før han forsvant fra grepet mitt. Rett etter så jeg Sawyer som smalt Ezra inn I et av troféskapene. Mange elever så mot oss og jeg hadde glemt at det fortastt var skole. Swayer presset han inn mot glassbitene. Blod begynte å dukke opp bak han. Jeg sa Ingen ting, men kjente hvordan jeg ville dra Sawyer vekk. Han var mitt alt, men jeg visste at Sawyer ikke ville la Ezra røre meg og at han ikke kom til å forsvinne. Ezra lo før han dyttet til Sawyer. Sawyer føyk rundt I rommet før han traff en av de andre eleven. Noen av eleven skreik litt før de hoppet unna. Mange av jentene smilte og studerte den nye gutten. To kjekke gutter I kamp er jo mer enn de kan ønske. "Stopp!" ropte jeg og prøvde å gå imellom dem, men ble dyttet vekk av Ezra. Han smalt neven I kjeven til Sawyer. Jeg hikstet og så mot dem. Sawyer fikk enda et slag som smalt inn I ansiktet på han. "Ezra! Stopp med en gang!" skrek jeg o hoppet på han bakfra. Han ble forvirret og gikk litt bakover. Så tok han tak I anklene mine og gjorde så jeg falt av. Han fikk tatt meg imot før jeg traff bakken. "Hvis du skader Sawyer så lover jeg å.." begynte jeg men ble avbrutt av at han kysset meg. Jeg sperret Øynene overrasket opp før jeg trakk meg unna. Sawyer knurret før han hoppet på Ezra. Jeg falt I bakken, overrasket så klart. Denne nye gutten hadde akkurat kysset meg. Sawyer smalt neven I ansiktet til Ezra før han sparket kneet opp I magen hans. Ezra falt ned på kne før han lo. "Snakk om mye forsvaring her. Den ene forsvarer den andre." Sa Ezra hest. Sawyer gikk bort til meg og hjalp meg opp. Jeg tok meg til hodet og bannet lavt. "Du vet Ingen ting om hva jeg kan gjøre Catalina." Sa han mot meg. Jeg trakk meg litt tettere mot Sawyer. "Du holder deg langt unna meg" hveste jeg før jeg snudde meg og gikk. Sawyer så en siste gang på han før han også kom etter meg. Alle følelsene gikk I spin. Hvilken følelser hadde han startet I meg. Jeg hadde blitt overrasket over hvordan han hadde kysset meg. Jeg ble overrasket at han I det hele tatt hadde kysset meg. "Cat, går det bra?" spurte Sawyer og kom opp bak meg. Jeg nikket før jeg stoppet foran skapet mitt. Raskt tastet jeg kodet og åpnet det. "Hvem faen er det? Og hva faen er han?!" spurte jeg og kastet et blikk på Sawyer. "Ezra? Hans fulle navn Ezra Clyde. Drept I 1900-tallet." Sa han og lente seg mot skapet vedsiden av mitt. Jeg så rart på han. "Drept? Hvordan og hvorfor er han her utkledd som en lærer?" Spørsmålene mine surret rundt I hodet mitt. "Ezra ble drept av kjæresten til den han elsket. Knivstukket" sa han og så mot der Ezra hadde vært. "Han er en hybrid" sa Sawyer raskt. Jeg tok ut Engelskbøkene mine og så på Sawyer. "Hybrid? Blanding mellom to arter?" spurte jeg og lukket skapet. Sawyer skulle akkurat til å svare da Julie kom bort til oss. "Går det bra eller? Jeg så hvordan den kjekke gutten kastet deg på gulvet" sa hun før hun rettet blikket mot Sawyer. Hun fikk et plutselig advarende utrykk. "Hvis du knuser hjertet hennes så knuser jeg ansiktet ditt pluss mer" sa hun og hyttet med neven. Sawyer lo og nikket. Julie ble vanlig igjen før hun igjen rettet oppmerksomheten mot meg. "Hvem var den nye fyren?" spurte hun meg. Jeg klødde meg I bakhodet der jeg hadde truffet gulvet før jeg smilte. "Det er Ezra. En idiotisk sexbombe. Det går fint med meg. Selvom han dyttet meg vekk og kysset meg" minnet jeg henne på før jeg så mot gutten som kom mot oss. "Sexbombe? Ropte noen på meg?" sa Ezra der han dukket opp bak Julie. Hun rødmet før hun så opp på han. Jeg ville virkelig ikke at han skulle begyenne å blande seg med vennene mine. Jeg sukket før jeg så mot han. Sawyer kastet ikke ne gang et blikk på han. "Jeg syntes jeg fortjener en unskyldning" sa jeg og la hendene på hoftene mine. Han hevet et øyebryn og så mot meg. "En unskyldning for hva da?" spurte han. Jeg kjente hvordan følelser han vekket I meg og jeg hatet det. Den jævla hybriden skulle faen meg ikke ødlegge livet mitt. "Nei la meg se, du kastet meg på gulvet, dyttet meg og plantet et kyss på leppene mine" minnet jeg han på. Ezra tenkte før han nikket. "Jeg husker det kysset ja. Det var ikke akkurat dårlig, eller hva?" sa han og lo. Jeg ristet irritert på hodet før jeg snudde meg på hælene og gikk. Sawyer kom etter meg. Det samme gjorde de to andre. "Cat, Cat, Cat" sa Ezra og stoppet meg. Jeg slap ut et sukk og så på han. "Du får ikke kalle meg det" snerret jeg. Ezra rygget litt før han lo. "Sorry da søta, men jeg kan ikke si annet enn at du vekker følelser I meg. Sterke følelser. Og jeg vet at du føler noe, men at du ikke vil innrømme det helt enda" sa han og kom nærmere meg. Jeg smilte og lo. Så plaserte jeg ansiktet så nære hans at jeg kunne kjenne pusten hans I ansiktet mitt. "Ditt perverse svin" sa jeg lavt før jeg snudde meg og gikk mot Engelsk timen. Sawyer kom etter meg. "Finn en plass til oss begge så går jeg og henter bøkene mine. Jeg nikket før jeg gikk inn I klasserommet. Jeg satte meg ned bakkerst og slo opp bøkene på siden læreren min sa at jeg skulle. Etter tre minutter kom Sawyer inn I klasserommet og smilte skeivt til læreren før han satte seg vedsiden av meg. "Tenk at historie læreren kysset meg" sa jeg og grøsset av tanken. Sawyer fnyste. "Den idioten har Ingen ting her å gjøre. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skjønte det før igår" sa han irritert. Jeg klappet han på skulderen. Sawyer sukket. "Så han ble drept av kjæresten til den han elsket? Så irriterende. Hvordan ble han hybrid og hvordan hybrid er han?" hvisket jeg midt I timen. Sawyer lente seg mot meg og fortsatte å se framover. "En kvinne med navn... Felicia, fant han med store knivskader. Hun forvandlet han med et bitt og et... kyss" avsluttet han. Jeg stivnet av navent og så på han."Og han er halv varulv og halv vampyr" sa han. Jeg svelget før mitt neste spørsmål. "Felicia?? Visste du hvem det var?" spurte jeg nervøst og så ned I boken min. Sawyer så ut til å tenke over hva han skulle svare og jeg krympet meg når han sa : "Felicia? Nei, jeg visste ikke hvem det var før....... For en tid siden. " Jeg snakket ikke med han resten av timen. Navnet Felicia roetet seg rundt I hodet mitt. Han hadde løyet til meg. Han hadde faktisk fortalt noe som ikke stemte. Jeg sukket før jeg fortsatte med blikket mot tavlen. Resten av timen gikk I stillhet og det var bare noen ganger jeg kastet Øynene mine mot han. Da det endelig ringte ut hoppet jeg nesten opp av stolen og og gikk raskt mot døren. Det var ikke før etter noen sekunder at jeg stoppet å ventet på han. Sawyer visste jo ikke at jeg visste om Felicia. Han hadde ikke gjort noe dumt. Sawyer hevet det ene øyebrynet der han kom bort til meg. "Går det bra?" spurte han og lot boken lene seg mot underarmen hans. Jeg smilte og nikket. "Så klart. Hvorfor trur du ikke det?" spurte jeg og fortsatte å gå framover mot neste klasserom. Sawyer stoppet meg litt før han slap taket. "Cat, du oppfører deg som om jeg harkjørt over katten din" sa han. Jeg sperret opp Øynene og så på han. "Du har vel ikke det!" sa jeg bekymret og tenkte på den hvite katten som lekte rundt I gaten til tante. Han ristet på hodet med et skeivt smil. "Jeg kjører nesten ikke bil en gang. Trur du jeg ville drept et uskyldig dyr?" spurte han. Jeg betraktet han I noen sekunder før jeg trakk på skuldrene. "Jeg vet aldri hva dere mørke engler gjør" sa jeg og gikk inn klasserommet til biologi læreren. Sawyer fulgte etter selvom han ikke skulle være her. Raskt satte jeg meg bakerst og helt mot vinduet. Sawyer satte seg vedsiden av meg. "Du skal ikke være her Sawyer" sa jeg og sendte han et lite, idiotisk smil. Sawyer så rart på meg litt. "Humøret ditt gir meg krampetrekninger! I det ene sekundet er du verdens herligste og I det neste beskylder du meg for å ha kjørt over katten" sa han. Jeg måpte. "Så du har kjørt over katten" sa jeg hardt mot han. Sawyer smalt boken I bordet mitt. "Hva I huleste er det du bruker nå? Narkotika, heroin?" spurte han. Jeg rynket pannen. "Er ikke det det samme?" Sawyer ristet irritert på hodet. "Går du på dop?" spurte han. Jeg nikket dramatisk mot han. "Ja, Sawyer. Det er akkurat det jeg gjør. Om natten sp sniker jeg meg ut av den engel skalan din og går til gymsalen. Der kjøper jeg dop for 500 kr for hvert tiende gram. Lyst på litt?" spurte jeg og kastet en krittbit på han. Sawyer så nådeløst på meg. Han skulle akkurat til å si noe da det ringte. "Bye bye Sawyer" sa jeg og vinket til han. Sawyer rikket seg ikke. "Jeg kommer til å finne ut akkurat hva som går av deg" sa han irritert. "Ånei, skal du finne godsakene som star gjemt oppå hylla? Vær så snill, det var en gave" sa jeg og lat som at jeg gråt. Sawyer tok en hånd under haken min. "Ikke fortsett for da..." begynte han. Jeg smilte under fingrene hans. "For da skal du drepe meg? Lykke til med det kjekken. Når du finner ut hvordan du dreper en hybrid så kan du kanskje finne ut hvordan man dreper et menneske. Mye mer komplisert" sa jeg og ristet grepet hans av meg. Jeg vet jeg var stygg med han, en akkurat nå fortjente han det jeg kan skylde på nølingen han la på når han sa navnet hennes og snakket om kysset dems. Sawyer åpnet munnen men lukket den da han hørte navnet sitt. "Mr. Silveri? Skal ikke du I gymsalen til Mr. Bling?" spurte mr. Shield. Han gjorde ikke noe de neste sekundene, bare så ned på meg. Plutselig så jeg hvordan noen pirket han på skulderen. Sawyer snudde seg irritert rundt og ble enda mer irritert da han så Ezra stå der. "Unskyld meg, Mr. Silveri, men du blokkerer for plassen min" sa han uskyldig og sendte Sawyer et smil som kunne sendt sjelen hans til helvete. Sawyer så ned på Ezra litt før han begynte å gå. Jeg tok opp boken hans. "Hey, kjekken. Ikke glem engelsk boken din da. Vil kanskje gå igjennom noen ord der" sa jeg etter han. Noen lo. Da Sawyer tok boken beit jeg meg I leppa. "Hade" sa jeg lavt og vinket han vekk. Alle så nå på Sawyer og læreren stod å ventet. Sawyer sendte meg et stygt blikk før han gikk ut av klasserommet. Ezra satte seg ned. Jeg så på han før jeg sukket. "Kan du ikke bare dra til der du kom fra" sa jeg lavt til han. Ezra lo og la en hånd oppå min. "Der skulle du vært med snuppa" sa han. Jeg dro til meg hånden og så mot tavlen. "Idag har vi en ny elev her. Noen har kanskje allerede lagt merke til han. Mr. Clyde, vil du ikke komme opp hit og presentere deg selv for klassen" sa han. Ezra så på meg litt før han nikket og reiste seg. Med stødige skritt gikk han helt fram til tavlen og lente seg mot Mr. Shields pult. Kunne ikke bare den gli under han sån som den gjorde på meg. "Ja, er ikke så mye å si om meg" begynte han. Jeg fnyste litt høyere enn forventet. Noen elever snudde seg og Ezra smilte. "Mitt fulle navn er Ezra Mikhael Clyde, jeg var født og oppvokst I Nottingham" sa han. Så Ezra hadde et uskyldig blikk på leppene sine. Piercingen ble dyttet til siden av tungen hans, noe som gjorde han faktisk Ganske sexy. "Alene barn og har flyttet Ganske mye I livet mitt" sa han. Mr. Shield nikket for seg selv. "Kjenner du noen på denne skolen, Mr. Clyde?" spurte han. Ezra fokuserte på meg igjen. Jeg kjenner begge Silveri brødrene og så kjenner jeg selvsagt Ms. Delcan" sa han og beit seg I leppa. Enda fler så på meg. Jeg ristet på hodet og bannet til han. Ezra blanket til meg før han kom gående nedover mot pulten sin igjen. "Hva skal det der bety? Selvsagt Ms. Delcan? Det er ikke noe selvsagt. Jeg er langt utenfor din rekkevidde Mr. Clyde" sa jeg og dro en hånd igjennom håret. Ezra gjorde det samme før han rettet hele stolen mot meg. "Så hva var det med Sawyer? Skulle ikke tru at du visste hva sarksme og krangling var for noe" sa han. Jeg fikk så lyst til å nikke til han, men jeg trur ikke læreren ville ha likt det. "Forholdet mitt med Sawyer er utenfor din bussniss. Det sa jeg også da du opptrådde som Mr. Light. For et perverst svin du er. Du klarer ikke engang å konrolere deg når du er over femti" sa jeg lavt. "Forholdet mellom deg å Sawyer påvirker meg Ganske hardt, frøken. Det er Sawyer Silveri vi prater om her. En mulighet til å få han irritert er som gull for meg" sa han og lente seg bakover I stolen. "Vel da har du akkurat funnet en gullgruve, for nå har jeg fått han Ganske irritert og det er bare å fortsette med jobben min hvis du vil" bekynte jeg han. Ezra lo lavt og søt. "Jeg likte deg godt istad da jeg overfalt deg som det gamle perverse svinet, men dette, dette er ti ganger så bedre. En jente som liker at guttene må be om henne" sa han. Jeg himlet med Øynene og prøvde å se mot tavlen. Jeg kom til å feile I alle fagene hvis de guttene ikke stoppet med all den skravlingen. "Så hvilken midler brukte du? Noe han hater? Er engelen red for å skittne til vingene sine? Å unskyld, de er jo svarte fra før av." Jeg knyttet neven I fanget for å ikke stappe neven I trynet på han. Jeg fiklet med en pen med den andre hånden min. "Tror du doktorene ville klart å fjernet denne fra øyeeplet ditt?" spurte jeg og så på kanten av pennen. Ezra humret. "Catten biter" sa han og lo. Resten av timen var som et levende tortur kammer. Han fortsatte med å bruke sarkasme og begynte å klage om hvordan dagens mennesker kjørte bensindrevende motorer og ikke lenger brukte den gamle gode hest-og-kjerre måten. Jeg syntes ikke han burde klage om den når han har en helt ny Svart Lamborgini Gallarado ute på parkeringsplassen. Utrolig nok så klarte jeg meg ut timen og jeg røsket med meg bøkene og løp nesten ut av klasserommet. Da jeg var kommet utenfor dørkarmen kjente jeg hvordan noen tok tak I armen min og dro meg hardt mot veggen. Sawyer stod foran meg og holdt på skuldrene mine. "Wow, Dette var romantisk" sa jeg og blunket til han. Sawyer stønnet. "Humøret ditt..." Jeg holdt en finger foran leppene hans. "Jada, det gir deg krampetrekninger. Kanskje mister perfekt der inne kan hjelpe deg" sa jeg og nikket mot døråpningen. "Hva har jeg gjort mot deg Cat?" spurte han og hadde en plutselig sorg I stemmen. Den lille settningen ødela hele poenget med å være sterk. Øynene mine fylte seg opp med tårer. "Du...Du har ikke gjort noe galt.." begynte jeg men ble avbrutt av det irriterende grønne blikket til skøyeren. Ezra stod lent mot veggen på den andre siden av døra. "Og her rusler det å går? Eller rusler å flyr er bedre å si" sa han og humret. Sawyer ristet uforstående på hodet og så ned på meg. Jeg beit meg I leppa og nikket. "Ja, han har vært sånn hele tiden" Ezra smilte. "Ohh.. Dere avslutter hverandres settninger! Kan jeg være med?" spurte han og hoppet opp og ned som et begesitret barn. Jeg ristet på hodet og dyttet Sawyer nok bort at jeg kunne gå bort. Ezra hevet skuldrene og kom etter meg. Supert, nå ble jeg forfulgt som en savnet valp. Sawyer fulgte selvsagt etter. Jeg gikk raskt bort mot skapet til meg og Juliet. Vi ble stoppet av en lærer som stilte seg rett foran føttende på oss. Bokstavelig talt. Jeg holdt på å gå rett inn I han hvis Sawyer ikke hadde grepet skulderen min. Eller begge guttene hadde samme reflex. De dro meg bakover med en sånn kraft at jeg falt nesten bakover. Mannen foran oss var sikkert 1.98 og hadde muskler på størelse med landets lov bok. Ikke at gutta bak meg ikke kunne tatt han let, men jeg orket ikke drama nå. "Catalina Delcan, Sawyer Silveri og Ezra Clyde?" spurte mannen med en grov stemme. Vi alle nikket og Ezra laget en slags stolt lyd. "Da var jeg heldig. Trudde ikke at dere kom til å være ti meter innenfor hverandre etter den kampen på gangen." Jeg snudde meg raskt mot guttene. "Og dette er det jeg får for å stoppe noen gutter? Takk" sa jeg irritert og snudde meg mot mannen igjen. "Følg meg er dere snille" sa han. Jeg og Sawyer begynte å gå. Ezra stod helt stille. "Er vi snille?" spurte han. Jeg bannet før jeg gikk bort til han og dro han med meg. "Idag for du søren meg oppføre deg ovenfor en som er større pg sterkere enn deg. Han er en av lærerene våre. Respekter dem!" sa jeg og dro han etter den voksende mannen og Sawyer. Ezra fnyste. "Jeg var lærer en Ganske lang stund, ikke et yrke jeg ville vært stolt av" sa han. Jeg sendte han et rart blikk før jeg dyttet han inn på mannens kontor som det stod rektor på døren. Jeg lukket døren etter meg og satte meg på den eneste ledige stolen, I midten så klart. Mannen så heldigvis ikke så skremmende ut bak pulten som foran. Det viste seg at han var lenger I beina enn I overkroppen. "Jeg hørte det var en kamp I gangen idag. Ting ble knust og det vil vi ikke ha noe av. Troféskapet var noe av det stolte vi hadde her på skolen" sa mannen, Jeg så fra den ene til den andre. Det var et skilt på pulten der det stod skrevet Mr. Bernett Brown. Jeg så fra navnet til mannen før jeg holdt inne litt humring. "Mr. Brown. Jeg vil si unnskyld for guttenes oppførser" sa jeg og slo de begge på armen. Da jeg kom på troféskapet så jeg mot ryggen til Ezra. Alt var leget og fint. "Du unge dame var jo et av offerene. Går det bra med Dem?" spurte han. Jeg overrasket åpnet Øynene litt mer. Offrene? Jeg var det eneste offeret. Hvis ikke noen av de idiotiske jentene hadde lagt til hvordan Ezra plukket dem opp også og begynte med sjongleringen. "Offer? Jeg ville ikke kalt meg selv et offer. Jeg hoppet jo inn I kampen med fri vilje" sa jeg og rødmet svakt. "Ingen hopper inn I en kamp med fri vilje. Hvem av disse guttene dro deg inn?" Jeg hadde en utrolig lyst til å sladre på Ezra. Gi han litt juling for kysset han hadde gitt meg. "Jeg må nok si Ingen av dem" sa jeg. Mr. Brown nikket før han så mot Sawyer. "Hvem av dere dro henne inn I kampen?" spurte han strengt. Begge guttene så overrasket på han. Plutselig begynte Ezra å le. Alle så mot han. "Hva er så morsomt unge mann?" spurte han. Ezra lo litt høyere før han beit latteren inne I seg. "Er... Er Bernett Brown et navn? Hvem heter det?" spurte han. Han gjorde seg om til en prest. "Hva skal barnet hete? Bernett Brown." Sa han I dame stemme og begynte å le igjen. Jeg hev etter pusten. Hvordan kunne han gjøre dette. "Ezra!" hveste Sawyer. Skulle ikke Ezra være gammel a? Over 200 år gammel faktisk. Mr. Brown rettet seg automstisk opp I ryggen. "Og du syntes det er morsomt?" spør han. Ezra ler litt til og nikker. "Ja, det er jo derfor jeg ler" sa han. Jeg begravde ansiktet I hendene mine. At denne Ezra faktisk fantes. Sawyer så ut av vinduet. "Bernett var faktisk et Ganske populært navn I min tid" sa han. Ezra fnyste igjen. "Når var det? Begynnelsen av første verdenskrig?" Jeg kunne ikke annet enn å smile dumt. Ezra var en idiotisk tulling som hadde bare gjort meg irritert nå, men han hadde sine sider. Mr. Brown kremtet og det så ut som om han søkte etter hjelp. Jeg ristet på hodet og reiste meg. "Unnskyld oss Mr. Brown. Min venn her vil ta seg av skadene og den andre her...Han... Han kommer til å gjøre noe han også" sa jeg og så mot Sawyer. Mr. Brown nikket. "Mr. Silveri, jeg vil at du skal gå bort til alle jentene og be om unskyldning. Tenk at du faktisk torde å dytte dem alle og til og med ta på rompa til noen av dem. En jente kom å sa at begge guttene kysset henne mot hennes vilje. Hva gjaldt denne kampen seg om?" spurte Mr. Brown. Alle måpte untagen Ezra som var for opptatt med å dytte på hodet til en nikke dokke. "Jeg kan forsikre deg om at de ikke gjorde det mot noen andre jenter" sa jeg og sendte han et smil. Mr. brown så overrasket på meg. "Gjorde de noe mot deg da frøken?" spurte han. Jeg smilte og var glad han brydde seg nok til å spørre akkurat det spørsmålet. "Denne tullingen angrep Ezra når jeg pratet til han. Han dyttet meg faktisk" sa jeg og pekte mot Sawyer. Så rettet jeg tommelen mot Ezra. "Den tullingen løftet meg opp, kastet meg nesten rundt, dyttet meg og kysset meg!" sa jeg irritert. Ezra så opp fra nikkehodet fyren. "Kysset vårt? Var ikke det fantastisk?" sa han før jeg kjente hvordan han kysset meg igjen. Sawyer knyttet nevene, men jeg rakk på ta hånden hans og roe han ned. Mr. Brown så forskrekket på Ezra. "Du burde roe deg ned gutt og dere begge kan si unskyld til venninna deres her. Sawyer kysset kinnet mitt før han hvisket et unnskyld. Jeg smilte og bekreftet at det var ok. Ezra så på meg. "Dette er tiden jeg skulle ha kysset deg igjen, men det ser ut som om den andre der tok mitt unnskyld så jeg for nøye meg med en klem" sa han og sekundet etter var jeg I armene hans. Ezra var varm og hadde en myk hud å ta på. Så kjente jeg kysset på kinnet og unnskyldningen I øret. Sawyer måtte ha skjønt at Ezra vant den rundn siden han dro meg rett inn I et kyss. Jeg kjente gnistene I kroppen min igjen før det endte opp med kremting fra rektoren. Vi avbrøt kysset før Mr. Brown ledet oss ut på gangen. Ezra og Sawyer fikk noen blikk før vi begynte å gå bortover gangen. Det hadde ikke akkurat vært høydepunktet av dagen, men... nei, ikke noe men. Da vi var kommet til skapet mitt snudde jeg meg raskt mot Ezra. "Noe sier meg at du ikke akkurat er redd for å dumme deg ut" sa jeg lavt og slo inn koden på skapet mitt. Jeg var fortsatt Ganske ny på denne skolen og likte ikke all den oppmerksomheten jeg hadde fått. Det var overdrevent mye. Ezra humret og lagdde klike lyder med munnen. "Vi lever bare en gang" sa han, men smilte stort da han skjønte at det ikke innebar han. "Ja, ikke sant" slang jeg på og smalt opp skapet mitt. "Sawyer, jeg er lei meg for utbruddet mitt. Du har ikke gjort noen ting, det er bare... Jeg har snart mensen" sa jeg og holdt inne en latter. Sawyer og Ezra rykket til og Sawyer snudde seg halvt rundt, trolig sjokkert. Det var en av jentenes beste unskyldninger. Ezra lo før han begynte å gå mot døren ut. Sawyer var flau og det gledet meg. "Du har det ja, ehh..." han var stille litt før han la en hånd på skulderen min. "Så du må unskylde mine... utbrudd" sa jeg og skjulte et smil. "Så klart. Jeg...Hvor skulle Ezra?" spurte han og så etter han. Jeg trakk på skuldrene mine og sukket. "Kanskje han var red for å få det også" sa jeg og fniste. Sawyer studerte meg litt før han ristet på hodet. "Det er ikke smittsomt?" spurte han. Jeg så på han med vidåpene øyne. "Dere gutter har ikke peiling på oss jenter, har dere?" spurte jeg og begynte å gå mot kantinen. Det var nok ikke mange igjen der, siden det snart ringte. Sawyer ristet på hodet og tok armen min I sin. Jeg smilte svakt og dro han med meg bort til et av bordene ved vinduene. Det var varmt I rommet og jeg prøvde å fokusere på en krangel mellom to gutter som niholdt I en stor tallerken. "Vi gutter, eller vi engler er ikke så veldig opptatt av av det andrekjønnet. I himmelen er det ikke kjærlighet eller noe som kalles lykke. Så, jeg måtte lære etter følelser vi ikke visste hvordan vi skulle kontrolere dem" sa han. Jeg så opp på han med overaskende blikk. "Ikke noe som heter kjærlighet? Hva med faren deres?" spurte jeg. Sawyer så ned på meg og lo. Det var litt morsomt å prate med en engel om Gud. "faren vår? Du tenker på Gud. Vi har jo egentlig Ingen Far. Maxelio og jeg ble født av en kvinne og det er alt vi vet. Vi bode hos henne til vi var 13. Så ble hun drept og vi ble skilt" sa han. Jeg beit meg I leppa og ristet på hodet. "Var du glad I henne?" spurte jeg. Sawyer studerte noe over hodet mitt før han nikket. Jeg snudde meg og så hvordan noen gutter studerte oss. Jeg smilte svakt før jeg igjen rettet meg mot Sawyer. "Ja, men ikke på denne måten. Vi aksepterte hennes død og vi gråt ikke over den. Hvis det hadde vært deg som måtte dø..." Han sukket og klødde seg I nakken. "Det tapet hadde jeg ikke klart" sa han og strøk meg over kinnet. Jeg klemte hånden min mot kinnet hans. Følelsene Sawyer hadde vekket opp I meg kunne jeg ikke beskrive. Han hadde vært den eneste som hadde gitt meg en menig med kjærligheten. Han var mitt alt. Varmen fra hånden hans sendte varme strålinger igjennom kroppen min. "Du slipper det tapet, hvis du lover det samme"