Dark Angel - Dark Love

Et siste farvell

Jeg må stoppe å elske deg, Catalina Delcan. Ordene gjenspilte seg i hodet mitt. Å høre han si det var den største smerte i verden. Jeg var ikke laget til å tåle slike smerter. Mentale smerter som aldri forsvinner. Sawyer og jeg kom aldri til å få en familie sammen. Jeg visste jo ikke om det gikk, men vi kom ikke til å bli sammen slik jeg hadde sett det for meg. Han kunne ikke elske meg lenger. Skrikene i kroppen min lengtet etter å komme ut, men jeg klarte ikke å si noen ting. Han var ikke lenger min og nå måtte jeg leve med den sannheten. Sawyer var kanskje aldri ment til å bli min. Kanskje Felicia var hans sanne sjelevenn. Det var nesten enda verre å tenke på. At Sawyer ikke var lykkelig og ville heller være en av dem enn å være med meg. Faen ta det overnaturlige

Jeg våknet med et rykk og sperret opp øynene mine. Svetten rant ned fra pannen min. Kroppen var øm og jeg satte meg raskt opp. Jeg lå i sengen til Sawyer og solen skinte inn vinduene. Duften av han fylte nesen min og jeg kom på nettene våre her. Hvordan han holdt rundt meg og hvisket i øret mitt, hvordan han hadde behandlet meg når jeg hadde vært syk. Vår første natt som et par og min siste natt som jomfru. Nå satt Sawyer vedsiden av sengen og hadde hodet i hendene sine. Jeg skulle ønske at alt som hadde skjedd hadde bare vært en forferdelig drøm.

"Det var på tide at du våknet. Jeg begynte å bli lei av å vente" sa han inn i hendene sine og løftet ansiktet så han møtte øynene mine. Vedsiden av han satt broren hans. "Skjerp deg litt a Sawyer. Dere trenger ikke akkurat å drepe glede heller" sa Maxelio og dyttet Sawyer i armen. Sawyer så hardt mot Maxelio. "Jeg tar ikke ord fra en Demon," svarte han og rettet blikket mot meg igjen. "Hvordan føler du deg?" spurte han og så på meg. Jeg bare så på han, studerte øynene hans, trekkene i ansiktet hans. Han var ikke min lenger. "Jeg har hatt det bedre," sa jeg og tørket tårene som hadde begynt å renne. "Du slo hodet ditt i kjøkkenbenken når du svimte av, men ellers så er du fin. Verker det?" spurte Maxelio og tok hånden min i sin. "Hodet mitt verket allerede før det." Sawyer så ned på hånden min som lå i Maxelio sin. "Du skader seg selv mer enn en noen andre jeg kjenner," sa Sawyer og lot fingeren hans gli over håndleddet mitt. "Kan jeg snakke med deg alene?" spurt ejeg raskt. Sawyer møtte blikket mitt igjen og nikket svakt. Maxelio tok hintet og forsvant rett foran øynene våre. Enda ett av de dumme demon tingene. Sawyer tok til seg fingrene sine igjen. "Hva vil du?" spurte han og så på meg. Jeg tok meg sammen før jeg svarte. "Var du ikke lykkelig med meg? Hva gjorde jeg galt? Jeg skal stoppe å være den tullingen jeg er," begynte jeg, men ble avbrutt av hånden hans mot min. Jeg fikk gnistene igjen og grøsset. "Jeg har aldri vært lykkeligere i hele mitt lange liv. Du er perfekt Catalina, ikke forandr deg" hvisket han. Jeg knep øynene sammen for å ikke gråte. "Men...Jeg har satt deg i så stor fare og så mye smerte. Du har holdt på å dø på grunn av meg. Demonene er ikke glad for at jeg er sammen med et menneske. Du er alltid i fare pågrunn av meg," hvisket han. Så han hadde gjort dette for meg? For at jeg skulle være utenfor fare? Jeg har aldri vært så knust og svak som nå. Dette han gjorde var ikke noe jeg tålte. "Du sa at mørke engler som tok på engleradioen døde, hvorfor blir du en av de hvite?" Sawyer sukket og tok hånden sin vekk. "De ville ha meg pågrunn av at jeg var en av de som kjempet best av alle. De har spurt om meg før, men det var før jeg møtte deg." Ordene hans var så myke, men følelsene i hans hadde ikke sluppet tak i meg enda, så kanskje jeg kunne få han på min side igjen. "Den natten vi...Du vet...Her.." Jeg klarte ikke å si det, ikke nå. Sawyer nikket. "Jeg skjønner hva du mener," sa han og smilte skeivt. Jeg smilte jeg også, men ble raskt alvårlig. "Elsket du meg da?? Eller var du den du er i dag?" spurte jeg. Sawyers kjeve strammet seg og det samme gjorde hendene hans. Så han husket den natten like godt som meg. Hver eneste bevegelse, følelse og berøring. "Jeg vil bare vite om du mente det du sa." Sawyer så ned i dynen og strøk en finger over kanten av madrassen. "Den natten, Catalina, den natten var den beste natten jeg noen gang har opplevd. Du er den deiligste personen som finnes Cat, og jeg...Jeg var stormforelsket i deg. Jeg elsket deg av hele mitt hjerte og hadde det ikke vært for den natten så hadde jeg vært en helt hvit engel nå. Jeg mente alt jeg sa til deg. Jeg lover," sa han og så opp i ansiktet mitt. Jeg kjnete tårene igjen før jeg smilte. "Vær så snill Sawyer, ikke dra fra meg," ba jeg og tok tak i ansiktet hans med hendene mine. Den varme huden som varmet meg. Han begynte å dra det til seg, men stoppet. Jeg lot tommelen skli over ansiktet hans før de stoppet på leppene hans. "Catalina..." begynte han, men jeg ristet på hodet. "Du vet jeg liker å bli klat Cat," hvisket jeg og klarte ikke å hindre tårene nedover anisktet mitt. "Cat, ikke rør meg. Ikke gjør dette. Jeg klarer ikke å..." Jeg lente anisktet mitt nærmere hans så psuten våt møttes. "Jeg vil ikke at du skal." sa jeg mot han. Sawyer så meg inn i øynene og jeg kjente hendene hans mot halsen min. "Cat..." Jeg ristet på hodet før jeg sakte presset leppene mine mot hans.