Dark Angel - Dark Love

Hva er det med meg og Gutter?

Catalina pov

Jeg drømte om Sawyer den natten. Om de mørke fjærende og om den myke kroppen hans. Og hvordan jeg trakk meg fra kysset. Hvorfor gjorde jeg det. En plutselig kald bris vekket meg fra drømmen. Jeg kunne ikke huske å latt vinduet stå åpent. Med søvntrukket stemme ba jeg til Gud at noen kunne lukke det. Plutselig kunne jeg høre at vinduet lukket seg og ble låst. Jeg stoppet å puste. Spøket det i huset mitt. Hjernen min begynte å finne på 100 forskjellige måter å takle denne situasjonen på. Selvsagt valgte jeg den enkleste. Raskt dro jeg puten vekk fra hodet mitt og satte meg opp. Blikket mitt vandret rett mot vinduet. Ikke noe der. Det var lukket og virket som om det ikke hadde rørt seg fra i går kveld. Et lite blikk vandret rundt i rommet før jeg la meg ned igjen. Det tok noen sekunder før jeg sperret opp øynene og dro dynene over overkroppen min. Sawyer stod lent mot skrivepulten min og lo lavt. "Helvete da!" Freste jeg mot han og holdt dynen oppe. Sawyer smilte søt mot meg. "God morgen" sa han og pisket på et gammelt bilde. Jeg stønner og datt bakover på ryggen i sengen igjen. "Bare pågrunn av at du er en engel, så kan du ikke bare komme inn på rommet mitt. Tenk hvis jeg skiftet! Eller sov naken!" Sa jeg og grøsser ved tanken. Sawyer smakte på tankene mens jeg gjorde meg selv litt hyggeligere. "Hvordan kom du deg inn?" Spurte jeg irritert etter litt. Sawyer rettet oppmerksomheten sin mot meg igjen. "Jeg?" Spurte han og så seg rundt. "Nei, romvesene vedsiden av deg idiot" sa jeg og sukket. Hvorfor måtte han være så kjekk, men også så irriterende. Og jeg hadde bare kjent han i tre dager. "Dere låser ikke døren" sa han enkelt og greit. "Ikke la dette bli en vane. Du er fortsatt en fremmed. Eller....... Ihvertfall ikke en jeg kjenner godt" konkluderte jeg og reiste meg med dynen surret rundt meg. Sawyer himler med øynen. "Slapp av Cat. Du liker ikke dynen særlig godt uansett. Jeg så deg i undertøyet når jeg kom hit" sa han og så ned på bilde igjen. Den tanken gjorde meg ihvertfall ikke bedre. "Hva...hvorfor.......Hvor lenge har du vært her? Og når begynte du å gi meg kalle navn?" Spurte jeg og var faktisk veldig forvirret. Jeg trur jeg irriterte han også. "Jeg kom rett etter at du hadde sovnet. Og kallenavnet ga jeg deg for somsirka 10 sekunder siden." Sa han likegyldig. Jeg himlet med øynene før jeg lot dynen falle på gulvet. Det var egentlig ganske morsomt å se hvordan Sawyer prøvde å ikke se på meg. Stadig kunne jeg kjenne blikket hans på meg. Dagens antrekk var en hvit singlet, en hullete olabukse. En olajakke knyttet rundt livet og svarte hæler. I håret tok jeg litt hårspray og rufsete det litt til. På leppene la jeg en rød leppestift og grå øyeskygge ved øynen. Jeg toppet det hele med noen solbriller oppå hodet. Da jeg gikk ut av badet hadde jeg forvandlet meg ta gretten morgenfugl til stilig babe. Sawyer satt på den samme plassen, men sengen min var ordnet fint. "Klar for skolen" spurte Sawyer og kikket på meg. Raskt kastet jeg blikket på klokken på veggen. Den viste 07:48. "Skolen starter ikke før 09:10" minnet jeg han på og gikk bort til han. "Hva er det du pirker på?" Spurte jeg og tok bildet ut av hendene hans. Det var et bilde fra da jeg var tre. Mamma, pappa, min storebror og jeg satt under et tre i skogen. Bildet var tatt da foreldrene mine fortsatt var sammen. Jeg så opp og så at Sawyer rykte ut et annet til meg. Jeg pustet tungt og tok det. Det var fra da jeg var 15. Året foreldrene mine døde. Da satt vi alle på kirketrappa. Broren min klemte meg mens mamma og pappa stod på hver sin side av oss. Det var tatt på konfirmajonen min. Raskt så jeg bort og ga dem tilbake til Sawyer. "Hva skjedde med dem?" Spurte han. Jeg beit meg i leppa før jeg ristet på hodet. "J....jeg vil ikke snakke om det" stammet jeg før jeg tok et skjelvende, dypt åndedrag. "La oss gå ned for litt frokost" sa jeg og gikk mot døra mi. Sawyer ventet noen sekunder før han kom etter meg. Tante Kate satt ved frokostbordet da vi kom ned. I hånden hadde hun en rykende kopp kaffe og på bordet lå dagens avis åpen. Hun måtte ha hørt oss siden hun rettet blikket opp. Kate stivnet et lite sekund før det dukket opp et smil i ansiktet hennes. Jeg hadde helt glemt at Sawyer var her. Kate hadde ikke hørt han kommet i dag morges heller så hun trudde sikkert at han hadde overnattet. Det var som om jeg kunne føle smilet hans. "Eh. Dette er Sawyer. han skulle,,,,ehh.....Han.." Jeg klarte det ikke. Fordømte Sayer som ikke en gang hadde en forklaring. "Jeg kom inn vinduet hennes i dag morges. Avtale vi hadde i går. Jeg skulle hjelpe henne med den ene leksen hun hadde glemt." Sa Sawyer med en så bestemt stemme så jeg nesten trodde på det selv. Kate hevet det ene øyenbrynet. "Vinduet? Det er jo andre etasje" sa hun og lente seg mot bordet. Sawyer nikket somol han visste hva han gjorde. "Bilen var ganske godt plassert. Jeg klatret opp på den før jeg heiste meg opp på taket" sa han og smilte lurt til meg. Så han hadde planlagt en forklaring. vel, han fikk klare denne selv. "Vi skal bare ha noe mat før vi drar" sa jeg og gikk bort til kjøleskapet. den kalde luften fra kjøleskapet strøk over ansiktet mitt og beroliget den varme følelsen i kinnene. Det var ikke noe særlig fristende i kjøleskapet så jeg tok meg et eple. " Skal du ha et?" Spurte jeg og løftet enda et opp. Sawyer ristet på hodet og sendte meg et lite smil. "Nei takk. Spiste rett før jeg kom hit" svarte han og gikk mot gangen. Jeg ble overrasket at skoene mine og jakka mi lå klart. Raskt sendte jeg Sawyer et blikk før jeg satte meg på en stol og begynte å knyte skoene mine. "Hvilken timer er det i dag? Jeg vil gjerne rekke dem" sa jeg og hintet til Sawyer og hans skulking. Han lo og trakk på skulderene sine. "La det overraske oss" sa han med et smil. Denne denne dagen kom til å bli rar. Sawyer var allerede klar med en svart skinnjakke og hvite converse. "Klar?" Spurte han etter tre minutter. Skulle han stresse meg opp også. "Ja" sa jeg med et stønn. "Hade." Ropte jeg til Kate og lukket døren etter meg. "Hvordan unskyldning var det? Nei vettu hva? Ikke svar på det spørsmålet" sa jeg og så rett fram. Synet som møtte meg var ikke akkurat vanlig. En Lamborghini Gallardo. Svartfarget og skinnene. "Har du stjålet bilen til faren din fra VIP avdelingen? " spurte jeg med åpen munn. Han lo og åpnet passasjerdøren for meg. "Aww..For en Gentleman" sa jeg og blunket til han. Sawyer så ut til å stå stille for et minutt før han smilte og lukket døren. Bilen var jo fantastisk innvendig også. Sawyer åpnet døren før han satte seg inn og startet bilen. "Er du flink til å kjøre? Har engler en sånn spesiell sans og er bedre enn alle på alt?" Spurte jeg og festet setebelte. Han så skeivt ned på meg med et lite smil i munnviken. "Den eneste forskjellen er at jeg er en engel. De fleste sansene er det samme" sa han og satte foten på pedalen. Det var noe av det han sa som skremte meg. Han holdt en fart på 80km på en 50 vei. Jeg klamrer meg til setet og pustet inn og ut. "Kunne du...." Sawyer begynte å le høyt. Jeg så redd på han. "Du er redd" sa han og så på meg med de fantastiske øynene. Jeg laget en trutemunn og slapp ut en sånn rar lyd. "Hvorfor tror du det?" Spurte jeg og så framover igjen. Han trakk på skuldrene før han tok tak rundt det ene håndleddet mitt. "Du har klamrer deg til stolen så hele hånden din har hvitnet" sa han og så ned på den. Jeg dro til meg hånden og smilte da jeg så skolen. Vi parkerte på den eneste ledige plassen og jeg tok et dypt åndedrag før jeg åpnet døren. Alle stirret på oss som om vi hadde begått drap. Sawyer la en arm over skulderen min og laget som dette var vanlig. "Jeg kan ikke bli vant til dette" hvisket jeg og sendte Juliet et smil da jeg passerte henne. Dette var skikkelig flaut. Dagen gikk som en vanlig dag, uten om at Sawyer og jeg alltid var sammen. eller nesten alltid. De to siste timene hadde han andre timer enn meg. i Den siste timen (som var Musikk) satt jeg med Juliet. "ER du og Sawyer sammen?" Spurte hun plutselig midt i timen. Jeg ble overasket over spørsmålet så jeg hevet det ene øyebrynet. "Hva får deg til å tru det?" spurte jeg men ventet ikke på noe svar. Selvsagt visste jeg hva hun mente. Sawyer var plutselig med en ny jente. Jeg slapp fra meg et sukk. Dette var ikke bra for meg. jeg trengte en dag fri. Da mener jeg fri fra drama. Det var akkurat det jeg fikk. Nesten ihvertfall. "I morgen er det tur til fjells. jeg håper dere har levert lappene hjemme. Vi drar fra skolen til vanlig tid i morgen" Sa Musikk læreren vår. Det var jo en måte å slippe drama på. Jeg smilte svakt og resten av timen gikk ganske bra.

"Jeg ser deg i morgen Juliet" Sa jeg og tok på meg jakken min. Det var ikke noe kaldt ute, men jakken var noen ganger litt beroligende å ha på seg. Juliet ga meg en klem før hun løp bort til den nye kjæresten hennes Robert. jeg måtte le av henne. Jeg gikk bort mot Parkeringsplassen og ble rett og slett oerasket da jeg så at Sawyers bil var vekk. Hade han dratt fra meg? Kaanskje han hadde glemt at jeg ikke hadde noen annen bil. Jeg ga fra meg et stønn og så mot veien. det fristet ikke å gå hjem. Kanskje jeg rakk Juliet før hun kjørte. "Catalina?" Hørte jeg en stemme bak meg si. Jeg snudde meg forundret rundt. Det var en gutt. En ganske kjekk gutt. En utrolig kjekk gutt. Han lignet litt på Sawyer på et hvis. Han hadde utrolig mørkt hår og mørke øyne. Midt i ansiktet hadde han et fantastisk smil. Gutten lente seg vekk fra den svarte Porscha og gikk mot meg. Så stilte han seg rett foran meg. "Hyggelig å endelig møte deg Catalina" Sa Gutten og nikket for seg selv. Dette var ganske rart. "Ok, Du vet hvem jeg er, Men hvem er du?"*Spurte jeg og beit meg i Leppa. Gutten smilte stort og ga fra seg en søt latter. "Maxelio er navnet" sa han og bukket med nakken. Maxelio? Enda et uvant navn. Jeg nikket svakt uten å skjønne noe. Maxelio måtte ha skjønt det for han smilte igjen. "Sawyer er broren min" Sa han for å forklare det bedre. Selvsagt burde jeg ha skjønt det. Begge var utrolig kjekke og det lå noe spesielt rundt dem. Var denne gutten også en mørk engel? Visste han at jeg visste om hemmelighetene hans. Jeg burde isåfall være forsiktig. Endelig sprakk ansiktet mitt opp i et smil. "Så du er Broren til Sawyer. Dere ligner" Sa jeg og studerte han. Maxelio nikket svakt og studerte meg. "Jeg har hørt mye om deg Catalina" Sa han og beveget seg mot døren av Porscha. "Virkelig? Bare gode ting håper jeg" Sa jeg med en liten latter i stemmen min. Maxelio lo lavt. "Det er bare gode ting som kan bli fortalt" sa han og åpnet den. "Sett deg inn Catalina. jeg skal kjøre deg hjem" Sa han og beit seg i underleppa. Hva var det med den familien? Jeg ville ikke nekte så jeg gjorde som han sa. Forsiktig satte jeg meg inn og Maxelio lukket døren min. Denne bilen så like dyr ut som Sawyer sin.Familien var ihvertfall rik. Maxelio satte seg vedsiden av meg og blunket. "Klar for en kjøretur?" Spurte han og startet bilen. Jeg lente hodet bakover i setet og nikket. "Ja, hvorfor ikke" Sa jeg og så hvordan Juliet måpte da vi kjørte forbi henne.