Dark Angel - Dark Love

Kampen på Skolen

Vi gikk hjem I stillhet og jeg kjente hvordan jeg ville forsvinne fra jordens overflate. Endelig var vi ved huset mitt. Jeg tok I håndtaket og åpnet døren opp. Raskt snudde jeg meg mot Sawyer. "Takk, for at du fulgte meg hjem" sa jeg og sendte han et lite smil. Sawyer nikket svakt uten å si noe. Jeg vet at han mente alvor, men jeg kunne ikke se det I den samme vinkelen som han. Sawyer skal til å gå dajeg sucker. "Sawyer, vent." Sa jeg og lukket døren bak meg. Så gikk jeg ut på trappen og stilte meg foran han. "Hør her. Jeg vet ikke helt hva som skjer elle hvorfor alt dette skjer, men det er mye å ta inn til seg. Jeg håper du forstår det." Sa jeg og tok hånden hans I min. Det var deilig å vite at det var jeg som tok den denne gangen og ikke han. Sawyer bare så på meg med de mørke øynene hans. Jeg løftet hånden min og strøk litt av håret vekk fra pannen hans. "Vær tålmodig med meg" hvisket jeg og smilte svakt. Så kysset jeg han svakt på kinnet. Følelsene strømmet igjennom kroppen. Jeg ville kjenne leppene hans mot mine. Jeg ville vite at han var min, men jeg stoppet meg selv fra den drømmen. "Natta" sa jeg lavt og slap hånden hans. Sawyer stod helt stille og så ned rett fram. Så hørte jeg han hviske lavt mot meg. "Natta prinsesse"

Han slo meg hardt I ansiktet og gjorde så kroppen min smalt inn i bokhyllene. Et hikst unslapp munnen min og ble ertsattet med stønn. Slaget hadde vært hardere enn jeg hadde forventet. Sakte kravlet jeg opp på alle fire og prøvde å få tilbake pusten. Latteren hans gjenlød igjennom bibloteket. Plutselig kunne jeg kjenne at noen løftet meg opp etter genseren. Litt blod rant ned fra leppene mine. Synet mitt var slørete. "Slapp av Catalina. Det er snart over" sa stemmen inn I øret mitt. Plutselig kjente jeg et slag I magen. Luften ble slått ut av meg igjen. En tare rant nedover kinnet mitt og etter lot seg en våt stripe. "Stopp" hvisket jeg til gutten. Gutten lo høyt. "Stoppe nå? Moroa har akkurat begynt" sa stemmen før han slang meg inn I hyllene igjen.

Jeg bråvåknet og satte meg raskt opp i sengen. Jeg var klissvåt og dynen gjorde det ikke akkurat bedre. Drømmen hadde vært så virkelig, det hadde gjort så vondt. Jeg kunne kjenne hvert eneste slag mot kroppen. Rolig begynte pulsen å roe seg ned. Jeg pustet dypt inn og lukket øynene litt mens jeg la en hand oppå pannen. "Hva drømte du om?" hørte jeg plutselig noen si. Jeg sperret opp øynene og så rett på Sawyer som stod på samme sted som sist gang. Han hadde på seg en grå hettegenser og neon slitte jeans. Det mørke håret var perkeft busttete. "Fy fader!" sa jeg og tok meg til brystet igjen. Han kunne ikke fortsette å gjøre det. Sawyer smilte, men lagde Ingen lyd. Igjen hadde han et bilde I hendene sine. "Kan du stoppe med det der? Snart kommer jeg sikkert aldri til å sovne igjen," sa jeg og sendte han et lite sint blikk. Sawyer sa Ingen ting på en liten stund. Imens fikk jeg satt meg selv sammen igjen. "Hva drømte du om? Du skremte meg" sa han. Jeg hevet øyebrynene og begynte å le høyt. Sawyer ser opp på meg igjen. "Jeg skremte deg? Det er ikke jeg som lister meg inn på rommet ditt om natten og ser hva du gjør" sa jeg irritert og dekket meg selv med dynen igjen. Dette kunne ikke fortsette sånn. Jeg kunne ikke våkne å få hjerteinfarkt. Sawyer så ned på bildet igjen. "Hva drømte du om?" spurte han og satte seg på sengekanten min. Jeg trakk på skuldrene og la meg tilbake i sengen. "Ikke noe farlig. Det var bare et mareritt" sa jeg og lukket øynene litt. "Hvorfor bryr du deg egentlig?" Spurte jeg han og åpnet det ene øyet. Sawyer satt og studerte meg. Jeg kunne ikke tro at denne gutten var singel. "Jeg vil bare forsikre meg at alt er bra med deg." Sa han og la bilde fra seg på sengen min. Jeg utstøtte en rar lyd før jeg lente ryggen mot veggen bak meg. "Vil du vite hva jeg drømte om loverboy?" Spurte jeg og la armene i kors over dynen. "Jeg ble banka opp av en fyr jeg aldri har sett før. Jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å se han igjen heller" sa jeg og så på uttrykket til Sawyer. Det var som om han kom på verdens viktigste nyhet. "Hvor skjedde dette?" Spurte han raskt. Jeg lo lavt. "I drømmen min din idiot" sa jeg og bestemte meg for å stå opp. Jeg måtte finne enda en forklaring på Sawyer. Stakkars tanta mi. Raskt dro jeg av meg dynen og reiste meg. Eg stoppet da jeg så Sawyers blikk på meg. Jeg sendt han et drepende blikk. "Snu deg" sa jeg og lagde virvelr i luften. Sawyer smilte svakt og så mot veggen. "Men seriøst hvor var dette?" Spurte Sawyer. Jeg skjønte meg ikke på denne gutten. Hvorfor skulle han plutselig bry seg om drømmene mine? "På skolen. I biblioteket i andre" sa jeg og gikk bort til skapet. "Hvordan er være idag? Kjole vær?" Spurte jeg og åpnet skapdørene. Sawyer snudde seg ikke. "Sleng på deg en lett kjole du" sa han og kødde seg i nakken. Jeg nikket og studerte en hvit kjole med et rødt belte rundt livet. Hadde fått den av min mors arv. Perfekt til en nydelig dag. "Hvordan så denne mannen ut?" Spurte Sawyer igjen. Jeg beit meg i leppa og tenkte tilbake. Det var uklart men det var jo noen små detaljer. "Gutten" rettet jeg han. "Lyst hår, svarte øyne, grå hettegenser, faktisk ganske lik den du har på deg nå" sa jeg og Så bakover på han. Sawyer så nedover genseren sin og så ut til å tenke hardt. "Noe annet? En tatovering, arr? Hva som helt, et lite kutt" sa Sawyer. Jeg himler med øynene og dro kjolen oppover kroppen min. Dessverre rakk jeg ikke til glidelåsen i ryggen. "Det var en drøm. Jeg kan ikke akkurat huske skattenummeret hans." Sa jeg og prøvde å rekke bak til glidelåsen. Jeg var så nære, men glapp den. Plutselig kjenner jeg en varm hånd presse mot ryggen min. Kroppen min spente seg da han dro glidelåsen forsiktig opp. "Du vet at det er lov å spørre om hjelp" sa han med en liten latterlig tone. Hånden hans var fortsatt mot ryggen min og ga meg grøssninger. Hjertet mitt hoppet hardt i brystet og jeg begynte å puste uregulert. Sawyer må ha forstått det siden han tok til seg hånden og lo lavt. Jeg bannet lavt før jeg gikk inn på det lille badet mitt. "Det var en ting" sa jeg imens jeg vasket ansiktet. Sawyer så inn på badet til meg. Øynene hans var brent fast i huden min. "Det var en tatovering. Den var på håndleddet hans. Det var...eh..." Det stod helt stille for meg. "Det var bilde av et kors med tre armer" sa Sawyer. Jeg så ut på han og nikket. "Du er ganske flink til å gjette ting" sa jeg og tok på maskaraen min med rolige tak. Sawyer så ut som om han hadde sett et spøkelse. Jeg lot han tenke idet jeg tok på meg pudder og pusset tennene mine. Håret mitt ble satt opp i en flere nedover skulderen min. Jeg hadde alltid elsket den stilen. En fin fiskerbeinsflette nedover den høyreskulderen min. Jeg gikk ut av badet imens jeg tok på meg en rosa lippgloss. På veggen hang veskene mine og jeg gikk rett bort til dem. Sawyer kremtet. "Du skal ikke på skolen idag" sa han plutselig. Jeg snudde ansiktet mot han med et dumt smil. "Skulle gjerne sett deg stoppe meg" lo jeg og valgte en liten rød veske fra MK. "Hvorfor ikke egentlig?" Spurte jeg og gikk ut døren min. Sawyer fulgt raskt etter. Jeg brydde meg ikke om hvor mye jeg bråket ned trappen. Tante var allerede oppe. Hun ble overrasket over å se Sawyer igjen. "Ikke spørr" sa jeg til henne da hun åpnet munnen. Det endte med at hun hadde et smil om munnen. Da tante gikk ut av kjøkkenet kom Sawyer opp vedsiden av meg. Han luktet så godt. Det var en sterk og en utrolig god lukt som satte meg ute av fokus i noen sekunder. "God parfyme du har" sa jeg og kom på at jeg hadde glemt det. Sawyer smilte rart vedsiden av meg. "Jeg har ikke på meg parfyme" sa han. Jeg så rett opp i ansiktet hans. "Du tuller nå. Lukter du så godt til vanlig?" Spurte jeg og åpnet kjøleskapet. Han nikket og så ganske stolt ut. Jeg tok ut en vannmelon og begynte å kutte den opp ved skjærfjølen. "Kos dere på skolen. Jeg jobber nattskift i kveld så kommer tidligere hjem i dag." Sa hun og lukket døren etter seg. Med en gang hun hadde gått ut begynte Sawyer å snakke igjen. "Du drar ikke på skolen idag" sa han og så på meg skjære. For å være 100% årlig så var matlaging aldri mitt favorittfag. Stykkene ble skeive og en ble altof stor. Etter halvparten tok Sawyer kniven ut av hendene mine og tok den selv. Han skjøtte fort og elegant. Hver eneste skive ble perfekt. Jeg løftet hendene og satte meg ved bordet. Han la alt i en skål og satte den i midten. "Hvorfor kan ikke jeg dra på skolen??" Spurte jeg og tok en som han hadde skjært opp. Sawyer så engstelig på meg. "Mannen du snakket om heter Gesitian. Han er en demon og ikke en som Maxelio. Han dreper det han får beskjed om å drepe" sa han og tok opp en melonbit. Jeg skjønte ikke sammenhengen. Ja ja kall meg en idiot, men hvorfor skulle jeg bekymre meg om dette? Det hadde vært en drøm. "Hva har det med meg å gjøre? Det var en drøm Sawyer. Jeg kan ikke skulke timen" sa jeg og tok en av mine biter denne gangen. Sawyer pirket på melonen sin og så ikke ut til å spise den. "Skal du ha den eller ikke? Du gjør meg nervøs" sa jeg og tørket meg litt i munnviken. Sawyer humret. Raskt himler jeg med øynene og reiste meg opp. "Hvor skal du unge dame?" Spurte Sawyer og tok tak i armen min så raskt at jeg nesten snublet. "Skolen" minnet jeg han på. Sawyer slapp armen min og stod stille. Det var enklere enn jeg trudde. Jeg tok på meg noen innebygde svarte hæler. Så gikk jeg mot døren. Jeg tok i håndtaket men døren rikket seg ikke. Jeg prøvde låsen men den satt fast. Raskt snudde jeg meg mot Sawyer. Han smilte unnskyldene mot meg og la armene i kors. Med faste skritt gikk jeg mot vinduene. De var også låst fast. Blikket mitt vandret over hele stua. Alt var stengt. Blikket mitt landet på Sawyer. Selvfølgelig. "Sipp meg ut! Du kan ikke låse meg inne i mitt eget hus!" Sa jeg bestemt og så meg frustrert rundt. Sawyer satte seg ned på trappen opp i andre. "Sorry Cat, men jeg kan ikke la den risikoen komme så til nytte for han fordel" sa han. Dette gadd jeg ikke mer. Skolen begynt snart og jeg skulle ikke bli sein når jeg var ny her. "Sawyer! Hvis du ikke slipper meg ut nå, så vil ikke jeg snakke med deg på flere uker" sa jeg bestemt og så ned på han. Den lille truende setningen var nok. Jeg kunne høre hvordan døren låste seg opp og hvordan trykket på vinduene lettet. Blikket mitt hvilte på Sawyer mens jeg tok opp vesken min og gikk ut døren. Skolen var ikke akkurat det stedet jeg ville være mest, men noen ganger var det deilig å koble av døra tante og huset. Første time var biologi. Det gikk greit og jeg fikk meg en ny venn. Lillian var en hyggelig jente fra Australia som hadde flyttet hit for 3 år siden. Nesten time var matte. Der møtte jeg Julie igjen. Hun dro meg rett og slett hardhendt ned på plassen min. "Nå skal du fortelle meg alt. Johs sier han så Sawyer Silveri dra ut fra ditt hus i morges" sa hun og var helt oppe i 100. Jeg begravet ansiktet mitt i hendene mine. Jeg hadde vært slem mot han, men han hadde låst meg inne i mitt eget hus. "Ja, han hjalp meg med en oppgave i morges. Ikke noe annet, jeg lover" sa jeg og slo opp boken på sidetallet læreren sa. Julie lo og nikket ironisk ivrig. "Jeg så du kjørte hjem med Maxelio Silveri. Han er jo nesten berømt her i byen. Innrøm at han er kjekk" sa hun og hørte ikke at Mrs. Lusianna kremtet etter stillhet. Juleiy hadde blikket på meg hele timen og prøvde alt for å få meg til å prate. Neste time var fritime endelig ble jeg kvitt henne litt. Med raske skritt løp jeg opp i andre etasje og inn døren til biblioteket. Det var stille der og ingen truende Julie og ingen overbeskyttende Sawyer. Selv om jeg savnet Sawyer litt. Jeg ville alltid være med han. Mot første søk var etter en god roman. Hyllene med gamle romanbnøker var nesten midt i hele biblioteket. Det var større enn jeg trudde. Det var lille meg og kjempene med hyller av bøker. "I wish I hade a wish. So I could wish me away from this place" sang jeg og plystret svakt inntil. Det som overrasket meg var stillheten. Det var ikke en eneste annen lyd her. Det burde jeg egentlig være glad for, men tanken skremte meg. "Hvis du ser etter en gammel roman si burde du lete etter bøker fra 1800-tallet" sa en stemme vedsiden av meg. Jeg skvatt og mistet bøkene mine på gulvet. "Å herregud" sa jeg og lo lavt. Raskt så jeg opp og stivnet. "Feil" sa han og de svarte øynene kom til synet. Det var han. Mannen fra drømmen. Han var ekte. Han stod akkurat her med meg. Bare jeg hadde hørt på Sawyer. Jeg reiste meg raskt opp uten bøkene og begynte å rygge bakover. "Bøkene fra 1800-tallet har så orginal tortur og romanse. Skal jeg vis deg?" Spurte han og strakte ut hånden etter meg. Jeg dro den til meg og satte på sprang. Dette kunne ikke skje. Det var ikke mulig. Biblioteket var som en labirynt. Jeg fant ikke veien ut. Da kjente jeg noen gripe tak i armen min og kastet meg framover på gulvet. Jeg landet på en feil måte. Jeg skreik og prøvde å kravle bortover gulvet. Plutselig løftet han meg opp. Han slo meg hardt I ansiktet og gjorde så kroppen min smalt inn i bokhyllene. Et hikst unslapp munnen min og ble ertsattet med stønn. Slaget hadde vært hardere enn jeg hadde forventet. Sakte kravlet jeg opp på alle fire og prøvde å få tilbake pusten. Latteren hans gjenlød igjennom bibloteket. Plutselig kunne jeg kjenne at noen løftet meg opp etter genseren. Litt blod rant ned fra leppene mine. Synet mitt var slørete. "Slapp av Catalina. Det er snart over" sa stemmen inn I øret mitt. Plutselig kjente jeg et slag I magen. Luften ble slått ut av meg igjen. En tare rant nedover kinnet mitt og etter lot seg en våt stripe. "Stopp" hvisket jeg til gutten. Gutten lo høyt. "Stoppe nå? Moroa har akkurat begynt" sa stemmen før han slang meg inn I hyllene igjen.
Smertene var utholdelige. Jeg ville ikke dette. Jeg ville ikke dø. Sawyer hadde sagt at han drepte alt han ble bedt om. Jeg kom til å dø. Gutten sparket i meg. Litt blod kom ut fra munnviken min og ned på gulvet som nå var fylt av bøker. Det skrekkslagene var at alle bøkene var åpnet på siden om totur. Skrekkfulle bilder lyst opp mot meg. En høy og skjærende lyd fylt rommet. Høres ut som et knust vindu. Jeg sank på magen og lukket øyene i fykt. Hadde han påkallt flere demoner for å drepe meg? Så begynte jeg å høre slag og lyder av kniver. Sakte åpnet jeg øynene og gispet. Sawyer stod med denne demonen og kjempet om livet. De begge hadde allerede kutt og Sawyer hadde et blodig sår i siden av magen. Det gjorde vondt å se på dem. Sawyer skadet seg selv for å redde meg. "Sawyer" hvisket jeg og strakte ut armen etter han. Sawyer så meg og det var som om det ga han nye krefter. Han tok et skikkelig slag på den driten før han hentet kniven på gulvet og kuttet demonens hode rett av. Den døde kroppen falt på bakken før den forsvant som aske i vinden. Sawyer pustet tungt og falt ned på kne. Han tok seg til siden og blod dekket hånden hans. Jeg kjente meg ikke helt bra, men han hadde det mye verre enn meg. "Sawye....." Alt svartnet for meg.
Jeg våknet på noe mykt. Smertene i holder var utrolige. Det var som om hele hodet skulle explodere. Jeg løftet armen og tok meg til tinningene. "I er våken" sa en stemme. Jeg åpnet øynene svakt og så Sawyer sitte på en stol vedsiden av sengen min med et vannglass i hånden. Han så forferdelig ut. Han var svett og bleik. Fylt av skrubbsår i pannen og resten av ansiktet. Jeg gispet og prøvde å rette meg opp men krympet meg av smerte i siden. Han prøvde å smile svakt til meg. "Du har brekt to ribbein og forstuet foten din kraftig" sa han hest. Jeg så på han og kjente meg på gråten. Ikke pågrunn av meg selv, men å se han skadet og i smerter. "Sawyer, la meg.." Begynte jeg, men han avbrøt mer med å riste på hodet. "Det går bra med meg. Ligg stille du. Slapp av og få krefter" sa han og tok hånden min. Jeg kjente strømmen igjennom kroppen igjen. Det var en deilig følelse å ta på han. Hele kroppen min reagerte med skjelvinger og grøssninger. Jeg klemte den og så hvordan han sleit. Nå var det min tur til å ta over. Han trengte meg. Jeg trosset smertene (Noe jeg angre på i samme sekund) og satte meg opp. Sawyer skulle til å si noe, men jeg plasserte en finger på leppene hans for å få han til å tie. Den følelsen når fingrene mine kom i kontakt med leppene hans var en jeg aldri hadde følt før. Jeg krympet meg og slapp nesten ut et stønn. "Ikke si noe. Min tur til å stelle deg" sa jeg og tok bort en svette dråpe med tommelen min. Jeg hadde ikke vært så nære Sawyer siden jeg møtte han. Han reagerte også, men tok det mye roligere enn det jeg gjorde. Jeg nikket og så mot såret. "Du må ta av deg T-skjorta" sa jeg og kjente hvordan underleppen min skalv da jeg sa det. Sawyer måtte puste dypt før han gjorde det. Han beit tennene hardt sammen og dro den av seg. Hvordan kunne he bli den heldige jenta til å sitte her med han i bar overkropp? Jenter hadde nok stolt seg i kø til å være i min plass. Synet av han uten genser var nesten for mye. Jeg hadde jo sett han en gang før uten genser. Det var dagen han fortalte meg om hemmeligheten sin. Men det var anderledes nå. Jeg beit meg selv i den ømme leppa mi da jeg så såret hans. Det var dypt og mørkerød blod var festet i et område rundt det. Det rant fortsatt blod fra såret og jeg visste at Sawyer ikke kom til å overleve hvis vi ikke tettet det. "Sawyer! Du skulle tatt deg selv først. Hvor har du førstehjelpsutstyr skrin?" Spurte jeg og visste at dette kom til å kreve mye smerte. Sawyer skulle til å reise seg da jeg dyttet han ned igjen. "Ikke våg å rører deg" sa jeg og satte meg utpå kanten. Ribbeina svei og hodet gjorde alt verre. Sawyer skulle til å protestere, men jeg reagerte litt for fort. Raskt håppet ned på gulvet og landet med en gang på det forstuede beinet. Jeg knakk sammen som en dokke. Kroppen min smalt i gulvet og gjorde ikke smertene noe bedre. Jeg hikstet i smerte, men stoppet med en gang jeg så Sawyer. Han lå på gulvet med øynene lukket. Jeg så me raskt rundt etter førstehjelpskrinet og fikk øye på det på en hvit komode. Uten en fang å tenke jaktet jeg bort til kompisen og raskt tilbake. JEg vet ikke hvordan jeg klarte det, Men jeg klarte det. Raskt tok jeg opp en rense serviet og gnidde den utover såret. Jeg kjente hvordan tårene trillet nedover kinnet mitt. "Ikke dra, hører du Sawyer?? Ikke dra!!" Ropte jeg og tok ut et stort plaster. Hver gang huden min kom mot hans kjente jeg det krible i kroppen. Etter plasserer tok jeg en bandasje rundt hele magen hans. Jeg rullet den rundt han og gjorde alt for å redde han. Etter det var det ikke mer jeg kunne gjøre. Forsiktig kjente jeg etter pulsen hans. Den banket fortsatt, men veldig svakt. Jeg lot ikke hånden forlate huden hans. Forsiktig dro jeg tommelen over leppene hans. De var myke og varme. To ganger hadde jeg dratt meg vekk fra et kyss. Plutselig så hoster Sawyer under fingrene mine. Jeg smilte og satte meg opp på senge kanten igjen. Han åpnet øynene og så rett opp i luften. Jeg lente meg bakover i sengen og slokna helt