DEL 10: GUTT ELLER JENTE?

324 12 9
                                    

NIALL'S POV:

Jeg kan ikke tro det. I dag skjer det.

Vi skulle endelig finne ut hvilket kjønn babyen var. Vi hadde fått time halv 2, og Zayn og Perrie hadde rett før oss. Dermed skulle vi kjøre sammen.

Denne dagen kom til å bli helt fantastisk!

Vi satt i bilen på veg til sykehuset. Det var en nokså lang tur. Og siden Lydia ble veldig fort bilsyk måtte vi stoppe en del. Det ble ikke akkurat bedre av at hun var gravid og ofte kastet opp på grunn av det også.

Vi hadde stoppet ved en bensinstasjon sirka halvvegs til sykehuset. Lydia hadde løpt bort til doen, denne gangen sammen med Perrie også. Jeg stod og betalte for to flasker vann og en sjokoladeplate. Det var nok ikke akkurat så behagelig med spysmak i munnen.

LYDIA'S POV:

Det var sikkert den hundrede gangen jeg kastet opp idag. Det var helt grusomt. Det sved i halsen og jeg var sulten, men orket ikke spise noe.

Perrie stod i båsen ved siden av med. Jeg tror ikke hun hadde kastet opp enda, men hun hadde vært like blek som meg, så hun var nok i alle fall kvalm.

Vi vasket hendene våre og gikk ut i bilen igjen. Der fikk vi hver vår vannflaske av Niall. Sjokoladen han hadde kjøpt orket jeg ikke spise nå.

ZAYN'S POV:

Vi var framme ved sykehuset og hadde kommet oss inn på venterommet. Der satt jeg og Niall, mens jentene nok en gang var på leting etter toalettet. Stakkars folk.

Perrie kom tilbake etterfulgt av Lydia akkurat tidsnok. Det var vår tur.

Nå skjer det tenkte jeg mens vi gikk mot rommet. Dette var øyeblikket vi hadde ventet på så lenge.

PERRIE'S POV:

Jeg lå på den harde senga med en kald gelé på magen. Det var ikke akkurat den mest behagelige stillingen jeg kunne få, men det var verdt det.

"Okay, are you guys ready for this?" spurte en hyggelig dame. Hun hadde presentert seg som Elisabeth.

"Yes!" sa jeg og Zayn i kor. Elisabeth førte maskinen over magen min og bildet kom opp på skjermen.

Jeg kjente tårene presse på, selv om jeg ikke ante hva det var jeg så på. Jeg visste enda ikke om babyen var frisk og hva slags kjønn det var, men det var en baby inni der. Jeg så opp på Zayn som satt helt trollbundet og fulgte med på skjermen. Jeg tok hånden hans og kjente at han klemte den. Han smilte til meg før han så på skjermen igjen med tårevåte øyne.

"Well, congratulations, the baby is completely healthy! And it is... A BOY!" sa Elisabeth entusiastisk.

Jeg lo en liten latter gjennom tårene. Snart kjente jeg Zayn sine lepper mot mine. Vi skulle få en sønn!

Vi smilte og takket da vi gikk ut. Vi skyndte oss bort til de andre på venterommet.

"It's a boy!!" ropte jeg ut, og løp inn i de åpne armene til Lydia.

LYDIA'S POV:

Jeg lå på senga med gelé, eller hva det nå var, på magen min. Den var kald og senga var ubehagelig. Jeg tror Niall så det, for han mimet you okay? til meg. Jeg nikket og konsentrerte meg om bildet som nettopp hadde kommet opp på skjermen.

Det var helt utrolig. Det var en liten baby der inne som beveget på seg. Jeg kjente tårene presse på, og jeg så at Niall hadde samme problemet. Vi hadde holdt hender hele tiden, nå klemte Niall hardt om min, i det Elisabeth begynte å snakke.

"Everything looks fine here. I heard you had some asthma problems, but it doesn't seem to have affected the baby at all,-" jeg pustet lettet ut. "-so congratulations, you're having a healthy little girl!" sa Elisabeth og smilte til oss. Niall kysset meg, og vi smilte begge stort av glede.

Vi gikk ut til de andre med noen svære smil. Zayn og Perrie smilte også da de så oss.

"We're having a girl!" sa jeg og Niall i kor.

"Yay, congrats!" Perrie virket overlykkelig. Vi klemte nok en gang.

"Congrats, bro," sa Zayn og gav en vennskapelig klem til Niall.

"Thanks, you too, mate," svarte Niall og klappet Zayn på ryggen i klemmen.

Dette var rett og slett en fantastisk dag. Bedre kunne det ikke gått. Vi satte oss i bile, og kjørte hjem i stillhet for å fortelle de andre. Alle med store smil om munnen sin.

~~~~~~~

Tadaa...

Hva syns dere??

Jeg vet det var mange som ville ha tvillinger (firlinger... ;) ), men jeg gjorde det sånn pga. en ide jeg fikk til senere i boka. Den tror jeg blir veldig spennende (båtturen type spennende++)

Så ja, håper dere liker det jeg skriver, for det gjør ikke jeg...❤❤

NIALL HORAN'S GIRL: LITTLE THINGS (BOK 2, NORSK)Where stories live. Discover now