HARRY'S POV:
Jeg hadde fått bli med hjem samme dag som Lydia. De mente jeg var svært heldig som ikke hadde blitt mer skadet. Venstre skulderen min fungerte fortsatt ikke helt, men den kom seg. Jeg hadde vært hos en fysioterapeut hver dag i en uke, og det hjalp.
Det var dit jeg var på veg nå også. Jeg gikk. Det var ikke langt, og jeg trengte treningen. I tillegg var det ingen som hadde tid til å kjøre meg, og å kjøre selv var uaktuelt i følge alle sammen. Jeg hadde ikke god ok kontroll over armen.
Det hadde vært vondt en lang stund, og det var ikke alltid jeg orket så mye, men som sagt ble jeg bedre. Det gjorde langt i fra like vondt som før, og jeg hadde mye mer energi.
Jeg kom til der fysioterapeuten bodde. Jeg gikk ikke til et vanlig senter, men hjem til en privat fysioterapeut. Det var mye mer praktisk. Å gå til et offentlig senter ville blitt for mye oppstyr.
Jeg ringte på døra og gikk inn da den ble åpnet. Marcus, fysioterapeuten, ventet på meg. Han hilste hyggelig og begynte med de vanlige øvelsene mine. Det var litt tungt, men jeg fikk det bedre til for hver gang.
"Very good Harry," sa Marcus da vi var ferdige. "You're doing good now. Why don't you take the weekend off, and come back here on Monday." Han sa det ikke som et spørsmål, men det gjorde ikke noe. Jeg var bare glad for å få litt pause.
NIALL'S POV:
Lydia sov fremdeles. Hun var nok utslitt. Rachel hadde ikke akkurat blitt mer stille den siste uka. Tvert imot, hun gråt hver natt. Hun oppførte seg bra på kvelden, men hver natt, i sirka halv 3 tida, skrek hun som bare juling.
I natt hadde ikke Lydia våknet en gang, så jeg hadde tatt Rachel med meg ned i stua. Etter en stund hadde hun sovnet igjen, men ikke før hun hadde vekket Liam. Vi måtte snart få oss et eget hus...
Jeg gikk ned siden klokka var nesten 8. Jeg hadde kledd på Rachel og tatt henne med ned også. Jeg skulle lage frokost til Lydia.
LYDIA'S POV:
Jeg våknet av at det banket på døra. Den åpnet seg sakte og Niall stakk hodet inn. Han trillet inn den store mat tralla som av en eller annen grunn stod til pynt på kjøkkenet. Men den funket bra som bord i trange stunder da.
Tralla var full av mat og det så deilig ut! Egg og bacon. Pannekaker, pølser og toast. Te og appelsinjuice. Det så deilig ut.
Niall parkerte tralla ved senga, og lesset av to brett med mat. Det ene gav han til meg, og det andre satte han på sin side av sengen. Før han også kom oppi sengen, løftet han opp Rachel, som lå på et teppe i skuffa, eller hva det nå var, under tralla. Han la henne ved siden av meg, i midten av senga, og kom oppi selv også.
"Good morning, sweetie," sa han med et snev av morgenstemmen sin. Han kysset meg på leppene og smilte. "Bon appetite!"
Vi spiste frokost mens vi snakket og lo. Rachel hadde noen søte små øyeblikk, som fikk oss til å le enda mer.
Etter en time, som bare føltes som en halv, var vi helt ferdige med maten. Vi snakket en stund til, før jeg gikk i dusjen. Niall hadde ryddet opp før jeg gikk, og satt seg til å leke med Rachel. De satt der fremdeles da jeg kom tilbake.
Jeg byttet plass med Niall, så han og fikk dusje. Rachel var blitt ganske urolig, så jeg tok henne mad ned. Jeg matet henne med flaske. Jeg hadde blitt ganske flink til det, opp gjennom årene, etter å ha vært dem so matet flesteparten av småbarna på barnehjemmet.
Jeg satte meg i sofaen og lekte med Rachel. Jeg kilte henne og lagde grimaser. Hun smilte! Jeg ble så glad at jeg lo, og akkurat da kom Niall ned trappa med vått hår.
"What's going on here," smilte han, og satte seg ved siden av meg.
"Look at this," sa jeg, og lagde grimaser til Rachel igjen. Hun smilte. Enda større denne gangen.
"Aww, she smiled! Rachel smiled!" Niall smilte og, det samme gjorde jeg.
~~~~~~~~~
Se der kom det en del idag og, gitt...
Håper dere likte delen!
Jeg merker at det er lettere å skrive nå, med en baby inni bildet. Da er det liksom så mye mer å skrive. Mye nytt.
Jeg skal prøve å få til noe i morgen og, men det er en veldig travel dag, så jeg kan ikke love noe. Men på fredag kommer det garantert!
DU LIEST GERADE
NIALL HORAN'S GIRL: LITTLE THINGS (BOK 2, NORSK)
FanfictionVi får tidlig gladnyheter fra både Niall og Lydia og fra Zayn og Perrie, som kommer til å forandre mye for dem. Som vanlig går alltid noe galt for One Direction og deres nærmeste, noe som gir denne boken et håpløst og trist preg. Spesielt for Niall...
