Why me?

FLASH BACK's

Zoe's POV
Flash back:

Han så på meg med ett alvorlig blikk "ikke rør den Zoe" jeg ville jo bare ta på knappene, den lilla var så fin. Wyatt kom bort til meg med en pakke " gratulerer med dagen Zoe" sa han og ga meg en klem. Jeg fylle 5 år i dag, Jippi!. "Lov meg Wyatt at vi skal være venner for alltid" sa jeg og satte pakken på borde foran meg. " jeg lover" sa Wyatt. " pinkki lover?" Sa jeg og strekte ut lille fingeren,  han tok og hektet lille fingeren sin i min " alltid" sa han.
Nå:

" hey Zoe" Wyatt banket på glasset, jeg må ha mista tråden ett øye blikk, jeg ble så fanget av minnet at jeg tror jeg glemte å puste ett øyeblikk. Jeg så Wyatt inn i øynene, jeg så ikke bare den jævlen  som voldtok meg lenger, jeg ser en gammel venn. Ikke misforstå meg, jeg hater ham fortsatt, men jeg synes mer syn på ham, jeg ser en gutt som mistet bestevennen sin, som tror han ble forlatt, og ble aldri det samme. Det er min skyld.
"Hva?" Sa jeg mildere irritert over og være innesperret inne i dette glass buret. " hvor ble det av deg?" Sa han, Ian så nyskjerrig på meg, mens Wyatt viste ikke tegn til følelser, men jeg vet at de er der ett sted.  Skal jeg si det jeg opplevde nå til dem eller? Nei vet du hva, de har ikke noe med hva som skjer inni hode mitt, selv om jeg tror Ian har skjønt det. " Du fikk ett minne ikke sant?"  Jeg har ikke tenkt å fortelle ham  noe. " hvordan viste du det?" Det overrasker meg ikke at han skjønte det, men jeg er nyskjerrig på hvordan han kunne vite det. " jeg skapte deg Zoe, jeg merker med en gang vis det er no" selvfølgelig. Okey jeg må kommer meg ut her ifra, jeg sverger på at veggene kommer nermere, jeg snur meg rundt for og se om det er noe som går an å knuse glasset med, men det eneste som fanger oppmerksomheten min er et bord i kroken på andre siden av rommet, av alt det rare som er i dette rommet er det et bord eller en pult som noen ville sagt, som fanger oppmerksomheten min, det er fordi den pulten er helt lik den pulten som var i rommet Blake voldtok meg på, før vi blottet følelsene våre dor værandre.
Så kom jeg på " Hvor er Blake?" Ian snudde seg fra en skjerm mot meg " han er oppe med Cody" sa Ian. " Hva skal dere gjøre med ham, meg, oss?" Wyatt så på meg, men jeg bare overså blikket hans. " Vi kommer sikkert til og få en ende på Blake, jeg liker ikke folk som trosser meg, og deg skal jeg utvikle og bruke som et våpen." Hva faen skal de bruke meg som våpen mot, jeg skulle til og spørre om det, men da jeg åpnet munnen min, var det ikke det som kom ut, i stede var det " ikke rør Blake, han har ikke gjort noe galt, han forelsket seg, vi forelsket oss, hvorfor er det galt?" Ian så på meg som om jeg var verdens dummeste person. " Fordi kjære deg, det gjør deg svak" han sa det som om det var det mest åpenbare i verden. " Jeg skal si deg en ting, hadde jeg hvert her hele tiden, så hadde det vært jeg og Wyatt som ble sammen og vi hadde kommet til og rømt sammen vis det er din menig om kjærlighet" sån da var det sagt. Ian så overrasket på Wyatt. Og Wyatt bare stirret intenst på meg, han benekter det ikke, fordi vi vet begge at det er sant. " Jeg hadde ikke tillat det" sa Ian. Han er virkelig en drittsekk. " jeg rømte ga ikke det deg noe hint?" Ham så på Wyatt.  og så på meg igjen " du vet ikke hva som skjedde gjør du?" Jeg husker ikke det nei, men jeg må jo ha gjort det, eller? "Hva skjedde ?" Jeg vil ha hele sannheten. " det er enklere hvis du ser det" sa Ian. " hvordan da?" Sa jeg " tenk på det siste minnet du har om den dagen, tenk hardt" je gjorde som han sa, jeg luket øynene og konsentrerte meg om det siste jeg husker, det øyeblikket jeg og Wyatt lover og aldri dra fra hverandre. Jeg åpnet øynene og så rett inn i øynene på Wyatt, da kom det.
Flash back

Han slapp fingeren min og ba meg åpne pakken min, jeg åpnet den ivrig, rev av det blå papiret. Det var ikke stort, men for meg betydd det alt, det var to armbånd det sto begge forbokstavene våre og forever bak. "Jeg elsker det Wyatt" sa jeg og tok opp de to armbåndene,de var i lilla og blå. Han tok det blå og sa " vi har ett vær, så kan vi alltid huske på værandre" jeg smilte til ham, beste gave ever. " Jeg går opp etter kaka di Zoe" sa Ian og gikk opp. " vet du hva den lilla bryter gjør" spurte jeg Wyatt. Han ristet på hodet og sa " nei, men la oss finne det ut" vi gikk mot knappen, jeg skulle akkurat til og trykke da Isn ropte " KOM DERE UT!!" også masse bråke lyder. " bli her jeg går opp og ser" jeg ville ikke at han skulle gå, men han er så sta. Han gikk opp trappa, og var på første trappe trinn da døra åpnet seg, " Slipp meg!" Skrek Wyatt. Hva skjer. Det kom mange svart kleder folk på vei ned trappa, en av dem dro med seg Wyatt ut av rommet. " Wyatt!!! " skrek jeg. " Zoe trykk på knappen!!" Skrek han tilbake. Jeg aner ikke hva den gjør, men jeg må prøve. Jeg strakk meg etter knappen, den første personen var like ved meg, jeg tok på knappen, og trykket den ned. Jeg rakk det akkurat før personen tok på meg. Det smalt og jeg føk i lufta, det var som om jeg svevde, det var herlig, men så traff jeg gulvet, og mere husker jeg ikke.

Nå:
Jeg blunket for og komme til virkeligheten. " Hvem var de personene?" Det så ut som Ian hadde tenkt til og svare, men Wyatt kom han i for kjøpet. " de var ute etter deg" så nå snakker han. " hvordan kom dere løs?" Jeg så ikke lenger på Ian, men Wyatt, " Eksplosjonen tok ut meste parten, faren til Cody kom tilbake, og tok ut de to som holdt meg og Ian." Så Cody og Wyatt har kjent verandre  lenge.
Jeg lurer egt bare på en ting til  " Vis vi var så nærme verandre som minnet sier, hvordan kunne du gjøre alt du har gjort mot meg?" Han SP meg inn i øynene, jeg hater og si det, men han har nydelige øyne. "Jeg trodde du forlot meg, jeg viste ikke hva jeg skulle tro, du sa alltid at du ville vekk her i fra, og der og da hadde du muligheten. Da vi kom ned igjen var du borte, og Ian sa du hadde rømt gjennom det store hullet i veggen etter eksplosjonen" vent litt " sier du at du ikke viste sannheten?" Han så forbannet på Ian og tilbake på meg. " Nei, jeg viste det ikke". Dette forandrer alt.

---------------------

Da ble det ett litt lenger kapittel denne gangen.
Tusen takk for alle leserne mine <3
Boka nærmer seg slutten, jeg vet ikke hvor mange flere kapitler det blir, men det siste skal bli ganske langt ;-)

Vote & comment