My life is fucked up

Falskt

Jeg fant fram en hvit jeans og en rød genser. Jeg gikk inn på bade mitt og la fra meg klærne på doen mens jeg sminket meg. Jeg fant fram alt jeg trengte, maskara og foundation. Jeg bruker ikke så mye sminke egt. Jeg tok på meg maskaraen, dere tror sikkert at jeg skal ha foundation  i ansiktet, jeg bruker det kun til og dekke blå merkene mine. Faren min begynte vel å slå meg og drekke da moren min døde. Det er ca 2 år siden, jeg var 15 . Hun døde i en skyte episode på jobben hennes. Hun var politi skjønner dere.
Jeg tok det på to blåmerker på armen, ett på kinnet og ett på skulderen.
Jeg kledde på meg og gikk ut av badet mitt. Jeg tok med meg sekken min, jeg gikk ned trappa og inn på kjøkkenet vårt, den eneste grunnen til at huset ser ut som et normalt hjem er fordi jeg og broren min Ryan rydder og tar vare på det. Kjøkkenet vårt har hvite vegger og brunt gulv. Jeg gikk bort til det hvite kjøleskapet vårt og tok ut smør og brunost, jeg tok det bort til den brune benken og fant fram brødet. Jeg skar noen skiver og smøret på, jeg spiste opp den ene brødskiva, jeg tok med meg den andre og gikk mot stua. Jeg trenger ikke være på skolen før 11 i dag, så jeg rekker og se en episode med teen wolf. Jeg gikk inn i stua, og der satt selvfølgelig min fulle  pappa. Jeg stoppet opp og så på den halv fulle whisky flaska han drikker av. Jeg skulle akkurat til å snu og bare gå da han så meg og sa " Hent en ny flaske til meg"  jeg så opp på ham " Vis du skal sitte å drikke deg full så Kan du hente deg mere selv" han så på meg med ett hardt blikk, han reiste seg og gikk mot meg. Jeg rygget, men han tok tak i armen min " Du gjør faen meg som jeg sier" ropte han. Jeg hørte skritt ned trappa, det måtte være Ryan. " Jeg henter ikke drikke til deg" sa jeg. Han ble bare mer irritert.  " din jævla dritt" sa han til meg. Ryan kom til syne bak meg. " Slipp meg!" Sa jeg. Han slapp meg, men like etter reiste han hånda si og slo meg mitt på skinnet, jeg falt på gulvet. Ryan løp mot meg og bøyde seg ned. Jeg holdt meg på skinnet og så på faren vår. Brødskiva jeg holdt lå nå på gulvet ved siden av meg. " du får lære og gjøre som jeg sier " sa han, og gikk forbi meg. " går det bra?" Sa Ryan og hjalp meg opp. Jeg bare nikket og holdt meg fortsatt på kinnet. " kom jeg kjører deg til skolen" sa han og hjalp meg til bilen. Ryan startet bilen og begynte å kjøre "Jeg skulle ha dratt til ham " sa Ryan, Ryan klandrer alltid seg selv da faren vår slår meg, det gjør vondt at han klandrer seg selv. " du vet du ikke kan gjøre det, du havner i fengsel igjen" sa jeg til ham. " ja, men jeg føler jeg må gjøre noe, jeg kan ikke bare se på at han er sånn mot deg" jeg snudde ansiktet mot ham " hva skal vi liksom gjøre da? Barnevernet tror oss ikke, vi har ikke noen slektninger å flytte til og vi har ikke nok penger ennå til å flytte"
For ett år siden kontaktet vi barnevernet, men pappa fikk vite det på en måte, så han later som om alt var perfekt og at han elsket oss og alt det der. " uansett" sa han " det beste vi kan gjøre er å vente til vi får spart opp nok penger" sa jeg. Jeg tok opp sekken min og fant fram sminke pungen min og begynte og dekke til det andre kinnet som han hadde nå gitt meg et svakt blå merke på. Ryan så trist på meg mens jeg gjorde det. " Sikker på at det går bra?" Sa han og så på meg mens jeg la pungen ned i sekken igjen. Jeg så bort på ham, de blå øynene hans møtte mine i noen sekunder før han så på veien igjen. " ja jeg er helt sikker" sa jeg , for en løgner jeg er. Han svingte inn på skolen, og som vanlig sto Emily og ventet på meg ved bussholdeplassen. Ryan parkerte, " henter deg halv 3 ?" Sa han " ja" sa jeg og gikk ut av bilen. Jeg gikk smilene mot Emily, hun et den eneste uten om Ryan som vet om alt hjemme. " hei snuppa" sa hun og klemte meg. " hei" sa jeg. " har det skjedd igjen?" Spurte hun, hun skjønner alltid da noe har skjedd. " forteller det senere" sa jeg.  Hun forstår selvfølgelig det. Vi går inn på skolen og mot de andre vennene våre, og alt jeg kan tenke er, ny dag nytt falskt smil.

-----------
Da var det første kapittel av den nye boka ute.
Takk til alle som leser
<3
Vote & comment