My life is fucked up

Hva er så jævlig viktig?

Hp's POV
Jeg gikk inn på kjøkkenet og fant meg en kopp kaffe. " Så hvordan går det med småen" sa Cole , han var jævlig fornøyd med hvordan jeg takla Malia. "Vi får se om hun kommer ned eller ikke, hun har to minutter på seg" sa jeg
Han fant seg noe kaffe og satte seg ved siden av meg " Vi har aldri hatt noen så unge" sa han. Jeg tok en slurk av kaffen min " jeg vet" sa jeg . Vi har som regel hatt 19-22 åringer. Jeg så på klokka, hun har 10 sekunder på seg. Jeg snudde meg og så at hun var nederst i trappa. " akkurat på sekundet "sa jeg til hu.

Malia's POV
Jeg vet at jeg var omtrent akkurat på sekundet. " jeg kom, er det ikke det som er viktigst?" Sa jeg og gikk mot dem, Cole satt der også, jeg tror han fortsatt er litt sur for det i går hehe
"Det er mat på benken" sa han, jeg tok brødskiva med ost på og begynte å spise. " Jeg vil hjem" sa jeg " Vel det skal du ikke vesla" sa Hp med ett kalt blikk. " hvorfor ikke? Hva er så jævlig viktig med meg" Cole så på Hp " Skal vi fortelle henne?" Sa han med en ertende stemme. " Ja hvorfor ikke" sa Hp. " Jeg er med på et poker lag som heter Kikkings". " vent er ikke det.." Jeg slapp resten av brødskiva ned på tallerkenen " poker laget faren din Leonardo er med i" avsluttet Hp. Hva faen!? " Han hadde ikke igjen noe penger så han..." Denne gangen var det min tur til og avslutte " spilte bort meg i stede, selvfølgelig!" Sa jeg irritert, det overrasker meg ikke at han gjør noe sånt, men det som overrasker meg er hvor sårene det føles. " Du virker ikke overrasket" sa Cole. " Faren min har drukket seg dritings, prøvd seg på bestevenninna mi, og slått meg siden mamma døde, ingenting som han gjør overrasker meg lenger" sa jeg og så ned i borde med hendene klemt mot bord plata. Jeg burde ha skjønt det før, hvordan går det an å være så dum?!. Jeg slapp en tåre, men jeg snudde meg med ryggen mot dem. Jeg tenker tilbake på den siste natten, da jeg fikk tilbake en del av meg selv, da jeg elsket for første gang. Jeg snur meg mot dem igjen, de ser på meg, men jeg bare går, jeg går inn på stua. Der satt jentene og resten av gutta. Vanja kom mot meg og ga meg en klem " går det bra?" Sa hun. " jada" løy jeg.
Vi satte oss på gulvet med ryggen inntil beinene til de andre jentene.
*
Etter en halv time med bare og sitte og tenke klarte jeg ikke mer, jeg gikk inn den første døra jeg så, det var ett digert trenings rom. Jeg måtte få ut Alt dette sinnet på en måte, så jeg gikk bort til den svarte boxeputa, dere vet den lange tingen som henger fra taket som man pleier å boxe på.
Jeg startet å slå på den, jeg sparket den. Jeg slo så jeg fikk sår på knokene, jeg sparket så jeg er sikker på at jeg ikke klarer å gå i morra. Jeg fikk ut sinnet, men sorgen var der fortsatt, jeg falt på kne og skrek, ikke høyt nok til at de andre hørte det, men nok til og få meg til å gråte. Jeg falt sammen på gulvet, utmattet.

Ryan's POV

Malia var ikke på kirke gården. Jeg og Jason bestemte oss for og dra hjem til oss og sjekke om hun kan ha kommet tilbake. Da vi kom inn, lå pappa på sofan full. "MALIA!" Ropte jeg, ingen respons " jeg går opp å ser "sa Jason og fortet seg op trappa, jeg derimot gikk mot faren vår. Jeg helte ett glass med vann i ansiktet hans. " faen i helvete!" Ropte han og reiste seg opp @ har du sett Malia?" Sa jeg. Han satte seg ned og lo litt " jeg ble endelig kvitt hu" sa han." Hva faen mener du med det?" Ropte jeg,  Jason kom med trappa, han ristet på hode. " Hvor er hun" sa jeg han bare lo " Hva har du gjort?!" Sa Jason og stilte seg rett foran ham. "spilt henne bort" sa han og lo.

Hp's POV

Jeg merket at Malia gikk inn på trenings rommet, og bestemte meg for og følge etter hu, da jeg åpnet døra så vidt, så jeg at hun sto og sparket og slo som faen på en boxesekk .
Hun må være sint og da mener jeg jævlig forbanna. Hun falt ned på knee og skrek, hun falt sammen i tårer. Jeg syntes nesten synd på henne, men bare nesten.
-------------------

Det var en del kapitler i dag da, skal kanskje skrive mer
Dere er best <3

Vote & comment