My life is fucked up

Jeg kommer ikke til å knekke

Vi endte opp på det samme rommet som i sta, men denne gangen låste han døra. " Jeg hadde bare tenkt til og ha sex med deg som straff i sta, men tydeligvis må vi starte litt mer aggressivt " jeg ble stiv som en stokk da
jeg hørte orden. Hva mener han med med det? Han tok tak i armen min, jeg prøvde å gjøre motstand, men det nyttet ikke. Han dyttet meg ned på en pult, han festet hendene mine i noe tau som lå fast til pulten. Jeg prøvde alt jeg kunne å komme meg løs, men det funket ikke. " Tror du virkelig at du kan knekke meg?!" Skrek jeg til ham, jeg sto i en 90 graders vinkel, med rompa mot ham. Han lo bare, jeg fikk grøsser gjennom hele meg. Jeg skjente at han tok ned boksa mi " få de jævla hendene dine unna meg!" Skrek jeg, selvfølgelig hørte han ikke. Han trakk buksa mi helt ned til knærne, han tok hånda si innpå den blå blonde g-strengen min. "ikke prøv deg en gang" sa jeg så truende som jeg kunne. Han ga blanke faen og dro den ned, jeg sto bunnet fast med rompa bar mot en gutt jeg ikke skjenner, det var rett og slett ydmykende. "Hva skal du gjøre," spurte jeg PG kjente redselen trenge på. "knekke deg" sa han, jeg kunne ikke se ansiktet hans men jeg er sikker på at han smiler fornøyd. Jeg hørte at han drev og løsna noe " lykke til" sa jeg tilbake. " takk" sa han, og da kom det, jeg hørte en susende lyd og ett diger smell falt på rompa mi, jeg hylte. Det var belte han drev og løsna i sta, enda ett smell, enda ett hyl " Slutt!! Vær så snill" skrek jeg, det gjorde så vondt. "Skal du høre på meg?" Sa han. " Aldri" sa jeg. Flere smell kom, jeg er sikker på at hele rumpa mi var blå. Han drev på i sikkert 20 minutter, han må ha slått 100 slag med belte, jeg hadde grått og skreket så mye, jeg kommer aldri til og klare å sitte igjen. Han tok på seg belte igjen, han dro på meg trusa igjen og buksa. Han kom og løsnet tauet, jeg klarte ikke å gå, jeg prøvde, men det endte med at jeg falt og Hp tok meg imot. Han bar meg inn på ett rom og la meg ned i senga. Jeg er utslitt, jeg savner å være i de trygge armene til Jason, jeg savner de trøstende klemmene til Emily og jeg savner den beskyttende broren min. Kommer jeg noen gang til og se dem igjen?

________________

Kort kapittel denne gangen

Vote & comment