My life is fucked up

Ostesnitsel

Ryan parkerte bilen på den faste plassen sin. Vi gikk tur og var på vei mot døra " er pappa hjemme?" Sa jeg, jeg håper virkelig ikke det, "Nei han dro for og spille poker  like før jeg hentet deg" sa han, en diger klump av lettelse satte seg i magen min. Ryan åpnet døra for meg, og jeg gikk inn i den beige gangen vår.
" Så hva vil du ha til middag?" Sa Ryan. "Ostesnitsel" sa jeg, det er det beste jeg vet. Vi lager bare middag da pappa er borte, Vis vi gjør det mens han er her kommer han bare til og kommandere, og så sta dom jeg er gidder jeg ikke å hente alkohol til ham eller bli kommandert rundt av en fyllik som slår meg, og forrige gang vi gjorde det så endte det med at jeg fikk et stort kutt på skuldra. Dere lurer sikkert på hvorfor Ryan ikke bare banker dritten tur pappa, Da Ryan var yngre og mamma fortsatt levde havnet han opp i mye bråk med politiet, det endte med at vis han ikke sluttet med det havner han i fengsel. Ryan brydde seg egt ikke noe om det, jeg aner ikke hvorfor han var sånn, men da mamma døde ble han verre, og han ente opp i fengsel ett halvt år. Da han kom ut igjen så han at jeg hadde mange blå merker og sånn, han lurte på hva som hadde skjedd og sånn, men jeg sa bare at det var en bølle på skolen, sånn at han ikke skulle gjøre noe som fikk ham i fengsel igjen. Han trodde nok ikke på meg, men bestemte seg for og la det gå. Han skjønte det ikke før Emily ringte ham en dag og nærmest skrekk til ham av skrekk. Emily lå nemlig over hos meg, og jeg trodde pappa skulle være borte, men han kom hjem på kvelden og var møkk full. Han var forbanna på meg fordi Jeg stoppa ham da han prøvde seg på Emily, så han begynte å presse meg mot veggen og slå meg. Ryan var på vei hjem fra Jason beste vennen hans, han er naboen vår ,så han kom omtrent 2 minutter etter på. Pappa drev enda og slo meg, jeg blødde fra leppa og hadde noen kutt i ansiktet. Emily var helt fra seg av skrekk, av og se sin beste venn bli banket opp av faren sin. Emily viste ikke noe om det før den dagen. Da Ryan kom hadde han med seg Jason. Ryan slo til pappa sånn at han slapp meg, jeg falt rett på bakken, Jason løp mot meg og hjalp meg, Ryan kjefta på pappa og prøvde og snakke noe vett inn i ham, men det funket tydelig vis ikke. Det eneste pappa gjorde var og gå ut døra og dra. Ryan kom mot meg og klemte meg og sa st han vær så lei seg og alt det der, men jeg bare sa at han måtte hjelpe Emily, hun sto helt forskrekket og gråt. Ryan hjalp henne inn på rommet sitt og la hun der, mens Jason hjalp meg opp sofaen. Han satt ved siden av meg og renset sårende mine, jeg tror Ryan prøvde å roe ned Emily oppe. " hvorfor har du ikke sakt noe?" Sa han og så medfølende på meg. " Jeg var redd for at Ryan skulle gjøre noe han kom til å angre på" sa jeg gråt kvalt. " hvor lenge har dette på gått?" Jeg så på ham og en tåre falt på kinnet mitt. " det begynte en uke etter at Ryan dro" sa jeg. " du skulle ha sakt noe til meg" sa han. Jeg og Jason har alltid hatt ett nært forhold, han hjalp meg alltid når jeg trengte det. " jeg vet det, men jeg var bare så redd" sa jeg og klarte ikke holde tilbake gråten, alle følelsene kom ut, Jason la hendene rundt meg og klemte meg. Jeg hulket og gråt " det kommer til og gå bra" sa han. Han har alltid vært en skulder og gråte på for meg.
Han var der for meg da og er her for meg nå.
---
Endelig var vi ferdig med middagen, nå var det bare å hive innpå. " Når drar du?" Sa jeg. " da vi er ferdig med å spise" sa han. Jeg tok en bit fra ostesnitselen " du da?" Sa han " samme" sa jeg. Jeg gleder meg sånn til og bare dra til Emily.
" Hva slags planer har du og Maiken da?" Han kom med ett lurt smil, det får meg til og angre på at jeg spurte " Netflix and chill" sa han, og sånn mistet jeg matlysten " Du og Emily da?"  Jeg smilte lurt " Tenn wolf and chill" sa jeg " så dere liker det med klør da altså" Okei jeg klarte ikke holde igjen, jeg braste ut i latter det samme gjorde ham. Jeg elsker da vi har det sånn, jeg og Ryan er så nærme en en bror og en søster kan bli. Og jeg er mere glad i ham en noe annet, hadde det ikke vert for ham hadde ikke jeg vert her i dag.
------
Sånn der dro Ryan, jeg drev og tok på meg skoa da jeg fikk en mld fra Emily

Emily: sorry foreldrene mine tvinger meg til og være med på hytta, klarer du deg?

Meg: ja det går bra

Emily: sikker? Jeg vil ikke at du skal være det alene.

Meg: det går bra jeg drar bare til Jason .

Emily: kos dere da, eller ikke for mye da. Ilu <3

Meg:Ilu 2 <3

Ja da får vi gå til Jason i stede da, hehe.
Jeg lokket igjen døra og gikk mot huset hans, det tar ikke mere en 5 min vis du går. Ingen av bilene til foreldrene hans er hjemme, så da er det vel bare meg og ham. Jeg banker på døra, og verdens hotteste kjekkas åpner " hei" sa han " hei "sa jeg. Han flyttet litt på seg så jeg kom inn. " Ryan er hos Maiken og Emily måtte være med på hytta, og jeg vil helst ikke være alene med pappa da han kommer hjem" sa jeg. De blå øynene møtte mine " du kan alltid komme hit" sa han. Vi gikk inn i stua, han dro hånda igjennom det honning fargede håret sitt, " hva vil du gjøre?" Sa han. " vi kan jo se en film" foreslo jeg. " Ofc kan vi det" sa han den hvite Genseren han hadde på seg fremhevet de nydelige musklene hans, og passet perfekt til de mørke blå boksene hans.
"Så hva vil du se?" Jeg tenkte meg nøye om " hva med motorsag massakren?" Jeg bare elsker krim. " som du ønsker sa han og fant fram filmen på Netflix.
" jeg er her vis du blir redd " sa han for og erte meg " samme her" sa jeg for og erte tilbake. Så begynner filmen og jeg sitter tett inntil Jason og venter spent.

-----------

Lenger kapittel denne gangen
Håper dere liker å høre litt om fortiden.

Vote & comment