My life is fucked up

Gjerde

Jeg har kommet veldig godt overens med de andre jentene spesielt Clary.
Vi sitter og snakker om alt og ingenting hele tiden akkurat som nå, jeg har ikke fortalt noen om faren min, de eneste som vet det er Hp og Cole som jeg vet om. "Så hvorfor har dere ikke prøvd å rømme?" Sa jeg, vi satt på rommet hennes og Scott sitt, så ingen hørte oss. " ingen tørr" sa hun og ristet på hodet. "hvorfor?" Jeg satte meg litt bedre til rette i senga. "De brukte mye krefter på å sørge for st vi aldri kommer til Og tørre det" sa hun og så ned i fanget sitt. Jeg synes så synd på hu, hun og Vanja har vært her i 2 år og de andre noen måneder. Vi bestemte oss for å gå ned, jeg fortalte henne ikke hva jeg har planlagt i natt, jeg skal komme meg vekk herifra.

Klokka 4 på natta.

Jeg reiste meg forsiktig opp fra senga. Teppe føltes mykt mot de kalde føttene mine. Jeg måtte være musestille så jeg ikke vekker Hp. Jeg tok pinsetten jeg la på nattbordet og listet meg som en mus bort til døra. Hp hadde låst den og han gjemmer den på et sted jeg ikke vet, men jeg vet at jeg klarer og dirke opp låsen med pinsetten, jeg gjorde det hele tiden før. Akkurat som jeg trodde gikk det, jeg lukket opp døra sakte, heldigvis knirket den ikke. Jeg hadde Hp i sidesynet hele tiden. Jeg lukket døra forsiktig og startet å gå ned. Da jeg kom i enden av trappa hørte jeg føtter komme fra kjøkkenet. Jeg smatt bak ett hjørne, det var Teo som hadde hentet litt vann. Jeg bevegde meg ikke før jeg hørte døra hans lukke seg. Jeg gikk mot utgangs døra, ja jeg fant endelig ut hvor den er. Da jeg kom dit ble jeg nervøs, det var alarm på døra og du trenger en kode for og få den opp. Jeg pleier å være god på løse koder, men det er litt vanskelig da du holder på å dø av angst. Okey Malia tenk, det er vanligvis noe enkelt, det er 4 tall. Tenk på det du vet, vi er fem gutter, fem jenter,det er  fire år siden gutta ble med i gruppa, vi har alle ett soverom vær. Vi kan prøve, jeg tastet inn 5541, fuck  et tallet var feil, jeg har 1 forsøk til på meg. Jeg er den første jenta til Hp på 3 år, og de andre tallene er jo 554. Jeg gir det ett forsøk, jeg ba om at det var riktig. Du aner ikke hvor glad jeg ble da det lyste grønt og døra låste seg opp.
Jeg åpnet den, den knirket litt, men de andre hørte det nok ikke.
Jeg løp ut, siden det er sommer er det ganske lyst ute. Det hamret i hjerte mitt da jeg så gjerde, ett diger gjerde umulig og komme igjennom. Jeg gikk litt langs det, vent er det ett... " du kommer deg ikke vekk" sa en stemme bak meg, fy faen å flink han er til og snike seg innpå folk. Jeg snudde meg så inni i ett par sinte øyne. "Trodde du virkelig at jeg ikke kom til å prøve og rømme?" Sa jeg og la armene i kryss. "Jeg hadde ikke trodd ag du ville klare å knekke koden" sa han. " så hva skjer nå" sa jeg som om jeg ble helt urørt av dette, men inni meg knustes jeg. " Nå må du straffes" sa han og så kaldt på meg

----------------
Enda en del i dag da :-D

Vote & comment