Kattekrigerne - Den mørke fossen (Wattys2016 Vinner)

Kapittel 12

Det kriblet i potene til Skogpus da en vind rusket ham i hans korte, tynne pels. Nakkehårene reiste seg av den plutselige kulden mot ham, og den bar med seg en lukt han ikke klarte tyde.

En dag skal jeg kunne alle luktene.

"Først og fremst, så har vi Barselhulen. I den er det dronningene og kattungene hører til. Ammende og dronninger med kattunger holder seg der til kattungene er klare til å forlate barselhulen og bli lærlinger," Bjørkedal tok et åndedrag, og så opp på nattehimmelen. "Man blir lærling når man er seks måner, og da bor man i lærlinghulen helt til man blir krigere. Man trener sammen med mentoren sin."

"Tjernstjerne nevnte noe med mentor. Jeg skjønte egentlig ikke hva han mente .." Skogpus så ned i bakken, og låste blikket sitt på musa han hadde fått av Sølvpote. Magen rumlet, og skrek etter noe å fylle den med. Bør jeg ta en bit av den? Den smakte ikke godt da jeg bar den hit ..

"En mentor er det man blir når man er kriger, og har hatt krigernavnet sitt en god stund, eller er klar for å lære videre sine ferdigheter. Når en lærling blir rundt fire årstider, eller har trent godt, blir den kriger." Bjørkedal så ned mot Skogpus igjen, og satte blikket på musa kattungen hadde foran potene. "Skal du spise den?"

Skogpus så opp. Bjørkedals blikk var sultent, men behersket. "Jeg tror det, men jeg er ikke helt sikker ennå .." mumlet Skogpus slapt, og dyttet borti musa med den ene forpoten. "Jeg syntes ikke den smakte så godt da jeg bar den hit .."

"Tullprat! En mus så lubben som den der burde bli spist mens den ennå er fersk! Vi kan ta første biten sammen. Du har ikke noe annet valg, for jeg tror ikke," Bjørkedals blikk flyttet seg fra musa og ut på lysningen. Det var en minimalt liten haug som besto av to mus og et fjærkledde vesen. Sikkert fugl. "Haugen tåler ikke at vi tar noe annet. Jeg tror egentlig ikke Sølvpote burde gitt deg den, og heller gitt de eldre noe mat, men hva vet vel jeg, nå er den musa din."

Skogpus fulgte blikket til Bjørkedal. Haugen var liten, og virket egentlig ikke som en haug. Skogpus vred seg av tvil, men ville heller ikke virke utakknemlig og ikke spise musa han hadde fått. Man kan ikke få mat som dette hver dag i denne klanen.

Uten å tenke seg mer om, bøyde Skogpus seg ned, og tok en liten bit av musa foran potene hans. Ham slikket seg ettertenksomt rundt munnen, og mønstret smaken. Han kjente nakkehårene reise seg, og den bittersøte smaken rase rundt og nedover halsen da ham svelget.

Etterhvert ble den bittersøte smaken omgjort til bitter, før den like etterpå ble søt. Søt som godbitene han fikk av tobeiningene sine. "Hvordan smakte det?" Spurte Bjørkedal nyskjerrig, og malte muntert.

Skogpus visste ikke hva han skulle si. Det smakte bittersøtt, så bittert og så til slutt like søtt som godbitene han fikk ved tobeiningene. "Blandede smaker," mjauet han, og bøyde seg ned mot musen for å ta en bit til. Nå var ikke den bitre smaken der lenger - nå var bare den søte smaken der, den han likte.

"Det er alltid sånn. Er du ikke trøtt?" Bjørkedals stemme forsvant fra lystig til bekymret. "Du må få deg nok søvn, ellers klarer du ikke å plage søsteren din." Skogpus sporet en spøkefull undertone på det siste medisinkatten hadde mjauet.

Skogpus svelget biten med mus han hadde tygd på, og malte. Han så ettertenksomt ut i luften, før han bestemte seg for at mus, det var noe han garantert skulle spise mer av.

Potene til Skogpus var ømme, og slitne. Magen hadde sluttet å rope etter noe som kunne Mette etter at han var ferdig med musa. Nå var magen full, og Skogpus kjente at trøttheten gnagde på ham.

"Jeg får vel komme meg tilbake jeg da," mjauet Skogpus, og gjespet. Han reiste seg, og møtte Bjørkedals lysegrønne blikk. "Takk for praten," mjauet medisinkatten tilbake. "Sov godt!"

Bjørkedal reiste seg, før han forsvant ned under sprekken ved røttene på treet han bodde under. Skogpus satte opp farten til det punktet han jogget over lysningen. Magen var stappmett, og potene trengte hvile. Det var et godt utgangspunkt når man trengte søvn.

Skogpus saknet farten, og så mot inngangen til leiren. To katter satt der, og Skogpus dro kjensel på dem - katten som var så sur da Skogpus fikk navnet sitt, og Kråkevinge, den hvite hannkatten med den sorte ryggen.

De to kattene så ut til å prate om noe. Den ene katten som satt ved siden av Kråkevinge, var hvite, og hadde røde flekker spraglet over seg. Kråkevinge avbrøt seg selv brått, og snudde seg lynraskt mot Skogpus, som stirret på dem. "Gå og legg deg, Skogpus!" Freste Kråkevinge. Skogpus skulle til å si imot, og at han ikke ønsket å bli snakket til med en sånn tone, men han hadde ingen argumenter - ingen bevis.

Skogpote fortsatte sakte bortover lysningen, med hodet og halen lavt. Han kjente et blikk i nakken, men snudde seg ikke for å se. Han kastet istedenfor på den korte halen sin, og forsvant bak det falne treet som skjermet Barselhulen fra resten av leiren.

Skogpus gikk ned i sprekken, og ble møtt av en sterk varme og lukten av noe søtt som han hadde luktet mange ganger før. Det var bekmørkt nedi Barselhulen, men øynene til Skogpus ble raskt vant med mørket, siden det allerede var mørkt ute fra før av.

Den grå, langhårede dronningen Skyggefoss fanget oppmerksomheten til Skogpus med et kast på den kraftige halen sin. "Det er et ledig moserede her borte ved siden av meg," hvisket Skyggefoss lavt, for å ikke vekke de andre som sov.

Det var veldig åpent nedi Barselhulen, og hadde mose langs bunnen på jordveggene. Bakken var nedtråkket og hard å tråkke på med de ømme potene til Skogpus, og han så seg raskt rundt.

Han fikk øye på Spraglepus og Ravpus som sov ved siden av hverandre i reder laget av mose. Skogpus snudde blikket sitt vekk fra søsteren og den nye vennen hennes, og låste det på Skyggefoss, som forsiktig og stille slo poten sin i en klump med tørr mose. "Denne kan du ha," mjauet Skyggefoss.

For trøtt til å si imot, eller be om å få flyttet det lenger inn i hula, trasket Skogpus med ømme poter bort til Skyggefoss. Han møtte det blå blikket hennes, og malte takknemlig, mens han hoppet opp i klumpen av mose. Han gikk i ring noen ganger for å lage en utdypning i mosen som han kunne sove i, som han hadde gjort ved lysningen han og Ravpus hadde lekt på da de gikk inn i skogen for første gang.

"God natt, Skogpus," malte Skyggefoss, før hun snudde seg om, og så ut til å sovne.

Skogpus gjorde det samme, og kjente lettelsen i potene da han la seg på siden. Nå skulle han sove i sitt første reir i Løvklanen, og i morgen skulle være hans første gang å ikke våkne av at sollys traff han og ba ham våkne.

Nå var han medlem av Løvklanen, og han skulle ikke løpe tilbake til tobeiningene sine. Han var en skogkatt nå, en Løvklankattunge. Ingen skulle få si noe annet.

Herregudddddd Muffin er flink å skrive

Lol jeg vet det ikke sant

Muffi har samtaler med seg selv klokka halv to på natta

Hun er overtrøtt og ensom

Mikkie pls kom tilbake fra 4G losset ditt

Like pls