Kattekrigerne - Den mørke fossen (Wattys2016 Vinner)

Kapittel 11

Skogpus gikk vekk fra de andre kattungene. Spraglepus var irriterende, Vindpus var irriterende, og Røykpus var .. Hun var annerledes. Hun virket usikker når hun snakket, og var ustø. Skogpus kjente seg igjen, og ristet på hodet. Han kjente blikket til Ravpus i nakken. Ravpus. Skogpus var fremdeles usikker på om han likte det nye navnet til søsteren, og for den sakt skyld sitt eget. Nå passet de inn, men Skogpus hadde levd under navnet Mikke i alle sine 4 måner, og Ravpus hadde levd under Pandapus. Nå var alt så annerledes - alt var så nytt.

Skogpus ristet av seg tankene, og stoppet opp. Han så utover lysningen, som hadde katter. De satt sikkert og snakket om hvor musehjernete det var av Tjernstjerne å ta inn både han selv og Ravpus. Skogpus gikk i utkanten av lysningen, skjult av noe høyt gress for å ikke vekke alt for mye oppsikt. Han skvatt til da den sølvfargede hunnkatten Sølvpote hoppet frem fra noe av gresset noen kattelengder foran ham.

"Hei! Hvor er søsteren din?" Spurte Sølvpote. De brune øynene hennes hadde et lekent glimt i seg. Skogpus svelget, og trakk på skuldrene. Sølvpote måtte ha likt Ravpus, siden hun var så ivrig etter å finne henne.

"Sist jeg så henne, snublet hun i Spraglepus ved Barselhulen, hvis det var til noe hjelp." Skogpus gikk forbi Sølvpote, som tydeligvis hadde glemt at han var der, for hun bare løp retning Barselhulen. Skogpus sukket, og gikk gjennom gresset der Sølvpote hadde kommet fra. Gresset var nedtråkket etter at den sølvgrå lærlingen hadde vært der, og nå var det en god sti.

Skogpus trasket gjennom lysningen, og mot det store treet. Den var nesten like overgrodd som det halve treet Tjernstjerne hadde stått på, men dette treet Bjørkedal bodde i, var annerledes. Den var større, mektigere.

Treet var mye, mye større enn Tjernstjerne og Skyggefoss. "Bjørkedal?" Spurte Skogpus usikkert, og gikk mot røttene på treet for å finne inngangen. Det var en sterk lukt, men  klarte ikke tyde hva det var. Lukten fikk snuten til å renne. Skogpus snufset.

En katt dukket opp rett bak Skogpus. Den kraftige, tykke og hvite pelsen og de brune prikkene lignet virkelig på et bjørketre. "Du må være Skogpus?"

"Ja," Skogpus nikket, og mønstret medisinkatten. Holdningen og blikket var så annerledes fra det Tjernstjerne, Kråkevinge, Lyngtåke og Snøhjerte hadde. Krigerne i klanen og Skyggefoss hadde.

Blikket til Bjørkedal var avslappet, og varmt. De lysegrønne øynene hadde omtanke, og den langhårete pelsen luktet sterkt av noe de andre krigerne ikke luktet.

"Vel, gratulerer og velkommen inn i klanen," Bjørkedal nikket avslappet. Skogpus bestemte seg for at han likte Bjørkedal, på akkurat samme måte som han bestemte seg for å like Snøhjerte. De var begge avslappede katter.

"Tusen takk!" Skogpus vred forlegent på det ene øret. "Jeg lurte på om du hadde noe mose? Jeg, Ravpus og de andre kattungene ved Barselhulen skal leke Moseball, jeg forsto det ikke helt, men vi trenger en mosedott vi kan kaste, tror jeg."

"Moseball ja, det er jo den rare fordreiningen de kattungene har. Vel, jeg tror jeg har noe mose på treet her, er ikke sikker på om det er nok," spøkte Bjørkedal, med et humoristisk glimt i øynene. Skogpus bøyde hodet bakover, og så opp mot trekronen med det visne, guloransje løvet. Løvfall.

Skogpus ga fra seg et mrrau av latter, og så bort på Bjørkedal, som sto på bakpotene med klørne ute. Han nappet etter mose, og rev det med den ene forpoten.

"Jeg hadde aldri klart det der," mumlet Skogpus, halvt til seg selv. Bjørkedal hoppet ned på alle fire, med en munnfull av mose mellom klørne.

"Det går på teknikk. Kattungene skal stadig ha nye mosedotter når de sliter ut og klorer opp den gamle, så man får god trening gjennom årene." Bjørkedal ga mosedotten til Skogpus, som mjauet takknemlig, før han snudde om med halen høyt hevet.