Den mørke hemmeligheten hans.

Kapittel 4

Jeg så ned. Shit! Hva har Remi fortalt nå? 
Jeg nikket og så opp på Mia igjen. "Ja, åssen det?" Sa jeg med et alvorlig ansiktsutrykk og husket den såkalte "krangelen" vi hadde. Elijah kunne virkelig være en drittsekk, men han var så herlig når vi var alene sammen. Jeg så på Remi, han var også ganske seriøs, mens Mia som sto der som en solstråle som elsket å høre om kjærlighet og drama.
"Vel, hva gjorde dere sammen i skogen... alene?" Sa hun og sang slutten av setningen. Hun blunket til meg og gliste.
"Han dyttet meg nedi en dam, og vi hadde en sprutekonkurranse." Sa jeg og lo innvendig av ordet 'sprutekonkurranse', hvis du har en pervers tankegang som meg, så skjønner du.
Remi sprakk ut i full latterkrampe. "Sprutekonkurranse? Åh, jeg vet hva dere har gjort!" Nærmest skrek han ut.
Mia begynte også å le, men ble fort seriøs. "Ingenting mer skjedde?" Spurte hun.
Jeg ristet på hodet og så på Remi. Han hadde fått kontroll over latteren og var seriøs.
"Hold deg unna han, Louise!" Sa han rolig, øynene hans brant av sinne, det var lett å se.
Jeg orket ikke å høre mer om det. Ingen kunne fortelle meg hvem jeg kunne og ikke kunne henge med. Jeg smattet litt på Cleo og hun gikk med engang. Jeg så ikke engang på dem når jeg gikk forbi. Jeg var lei av at alle skulle befale meg om hvem jeg skulle være med og ikke være med.
Da jeg kom tilbake til stallen salte jeg av og satte Cleo i boksen. Slang inn noen gulerøtter og dro hjemover.

Jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Jeg hoppet rett inn i dusjen og fikk renset av meg alt skittet, sinnet og all elendighet. Jeg fønet håret og hoppet rett til sengs etter det. Klokken var ikke engang mye. 21:30... Jeg grep mobilen og noen øreplugger. Jeg satte meg opp i senga og skrudde på musikk på mobilen og satte i ørepluggene. 'Fallin for you' av Colbie Caillat kom og jeg begynte å synge høyt ut. Jeg elsket å synge, har alltid gjort det.

Elijah's POV:

Som den creepy stalkeren som jeg er, sto jeg like utenfor huset til Louise. Jeg sirklet rundt huset for å finne ut hvilket rom som var hennes. Det tok meg ikke lang tid. Jeg så et lys i et av vinduene, med en balkong og en glassdør. Jeg tok sats og hoppet opp. Hun hadde trekket for gardinene, det var en liten sprekk mellom 2 gardiner. Jeg tok en smygtitt igjennom det. Der satt hun, som den dronningen hun er. Jeg hørte godt hva hun sa og gjorde. Hun sang, med en nydelig sangstemme. Jeg satt meg ned og lyttet litt og fant meg selv sovne til sangen hennes, det var som en vuggesang som fikk barn til å sovne, bare at en nydelig jente fikk en vampyr til å sove. Hva? Ja, vampyrer sover.

Jeg våknet dagen etter av at sola skinte meg midt i ansiktet. Jeg sjekket klokka og så at den var 05:30. Soloppgangen var nydelig og farget himmelen rosa. Jeg beundret synet i en lang stund helt til jeg kom på hvor jeg var. Jeg satt på balkongen, rett ved rommet til Louise. Jeg reiste meg og prøvde å se inn. Jeg så til siden og så et åpent vindu. Stille og kvikt, fløy jeg inn vinduet og sto nå rett ved sengekanten. Øynene mine landet på den nydelige jenta i senga. Håret hennes var rotete. Det kom et lite "mhnn" ut av henne. Jeg lo stille og visste at jeg ikke kunne bli her så mye lengere. Like stille som jeg kom inn, smatt jeg ut.

Jeg valgte å gå rolig hjem. Ikke bruke noe vampyrløpekraftting. Med hendene i lomme tuslet jeg hjem. Da jeg kom hjem, ventet Trevor på meg på terrassen. Trevor hadde blitt med meg fra England til Norge. Hans lange kropp reiste seg og gikk mot meg med et skuffet blikk. Jeg unngikk øyenkontakt og prøvde å gå forbi, men han stoppet meg med å legge en hånd på skulderen min. Jeg så opp på han. Han var minst to hoder høyere enn meg. Det sorte, korte håret hans sto til alle kanter.
"Neste gang du krasjer hos en eller annen jentes balkong, ring å si ifra! Jeg begynte å lure på om du hadde blitt stabbet i ryggen av en dolk." Sa han og slapp ut et sukk. Han hadde en kraft, som var å lese andres tanker. Jeg hadde min, som ingen annen vampyr hadde. Jeg kunne befale folk å gjøre ting for meg og få dem til å glemme. Jeg nikket og så ned. Jeg hatet å skuffe Trevor. Han var den eneste vennen min. Resten av de jeg kjente hadde blitt igjen i England.
"Så, noe spesielt med denne jenta?" Spurte han og smilte et skjevt smil. Jeg ristet på hodet. "Hun er bare en jeg skal smiske med, kanskje hun frivillig gir meg blodet hennes! Jeg har aldri prøvd det!" Sa jeg og smilte et ondt smil.
Trevor knakk sammen av latterkrampe. Han brukte lang tid på å få seg seriøs igjen. Han smilte lurt. "Glemte du kanskje i 2 sekunder at jeg kan lese tanker! Du lyver.." Sa han og snudde seg og gikk mot huset. Vel hus er vel å rakke ned på huset litt. Det var mer som et herskapshus. Det var gigantisk, men så "norsk" ut. Hagen var gigantisk og hadde et basseng. Jeg befalte eieren å gi meg huset gratis og kastet han på gata. Jeg fikk dårlig samvittighet av å tenke over det, men gjort er gjort. 
Med en gang jeg gikk inn inngangsdøra, kastet Trevor en blodpose. "Du ser tørst ut, kanskje tankene dine løy og orda dine var sanne!" Sa han med sarkastisk stemme og lo. Jeg humret og begynte å suget blodet i meg.
Trevor kom nærmere og nærmere til han var en halv meter unna. Jeg stirret rart på han og slurpet i meg resten av blodet. Trevor slo en knyttneve rett inn i magen min, og jeg falt ned på kne. Smerten varte i 2 sek.
"Du skal ikke lyve til meg lille gutt! Husk at jeg er eldre og sterkere!" Sa han og gliste. Jeg lo en sarkastisk latter. "Din lille slim ål!" Sa jeg og reiste meg.
"Så fortell meg alt du har opplevd på din første dag der du allerede har funnet en jente!" Sa han med sarkasme. Faen denne fyren er full av sarkasme.
"Vel, det startet med..." Begynte jeg.