Den mørke hemmeligheten hans.

Kapittel 27

Å herregud.

Å herregud.

Å herregud!!!

Jeg sto på badet dagen etter jeg og Elijah..ja, du vet!

Det var noe nytt med meg. Noe med meg strålte. Øynene mine skinte mer enn vanlig. Huden min så ut til å stråle.

Hjertet mitt hamret. Vi hadde gjort det! Det er utrolig!

Det var ikke like grasiøst som i filmene, men klønete og vilt. Hvorfor forklarer jeg egentlig? Kleint..

Det banket svakt på døren.

"Kjære deg, skal du stirre på deg selv i speilet i evigheter?" Lød Elijah sin morgenstemme utenfor døra. En rødmelse spredde seg i ansiktet mitt.

"Jeg stirrer ikke på meg selv!" Ropte jeg med en sutrete tone med et hint av latter.

"Og jeg skal dusje, så gå vekk!" lo jeg.

"Okey okey, min lille prinsesse. Ikke bruk for lang tid!" Sa han og gikk vekk fra døren. En lettelse gikk over meg. Han var heldigvis ikke klein eller noe.

Dusjen føltes deiligere enn vanlig. Varm og trygg. Rensende og forfriskende. Jeg satte på musikk før jeg gikk inn i dusjen og jeg hadde alltid fullt volum på. Akkurat nå spilte 'Cosmic Love' av Florence and the machine. Selvfølgelig sang jeg med, som jeg alltid gjorde. Jeg danset så mye jeg kunne, til tross til den trange plassen i dusjen så fikk jeg ikke dansa så veldig mye. Bobla mi sprakk da det banka hardt på døra.

"Går det bra? Du har vært inne på badet i snart en time." Stemmen til Elijah var bekymret. Jeg slapp ut en liten latter.

"Jeg har det flott, ta det med ro!" Lo jeg. "Jeg pleier å bruke lang tid.. Lever meg litt for mye inn i musikken."

"Daså! Bli ferdig, jeg har laget frokost!" Sa han og gikk vekk igjen. En rødmelse og varme spredde seg. Varmen var sterkest i hjertet. Det var lykkelighet.

Frokosten sto pent og pyntelig på kjøkkenbordet da jeg kom ned. Ikke bare frokost lå på bordet, men en gigantisk rose bukett lå over bordet. Elijah var ikke til å se noen steder. Tårer bygde seg opp i øynene mine. Ikke av tristhet, men jeg ble så rørt av handlingene hans. Som frokost hadde han laget crepes med oppkjærte jordbær og noen blåbær som lå strødd oppå. Det var hvit krem inni og var pakket inni en pannekake. Hele meg smeltet bare av å se på maten. Jeg studerte buketten. Blomstene var ikke vanlig røde roser. På noen steder var de hvite. Det var som om de var en slags hybrid mellom røde og hvite roser. Det var nydelig å se på.

"Jeg ville at rosene skulle symbolisere oss." Hørte jeg en stemme si rett bak meg. Jeg kjente en pust mot øret mitt. Frysningene smøg seg på under huden min. Noen sterke armer omfavnet meg bakfra.

"På hvilken måte da?" Spurte jeg og la en hånd over den ene hans. Han grep en rose og så på den.

"Jeg har alltid likt denne farge kombinasjonen. Den er unik og sjelden. Jeg syntes den mindte meg om oss fordi, til tross av våre forskjelligheter, så er kombinasjonen nydelig. Vampyr og menneske. Løve og lam. Ild og vann. Selv det umulige er mulig, hvis man prøver." Sa han med en varm, litt hes og beroligende stemme.

Jeg snudde meg rundt i armene hans og kysset han med lidenskap. Han var virkelig alt for meg, og da mener jeg alt.

Vi satte oss og spiste frokost sammen, vel ikke Elijah. Han bare så på meg mens jeg spiste og jeg ble irritert fordi jeg hater å bli sett på mens jeg spiser. Han brydde seg ikke om at jeg ble sur. Vanligvis hadde jeg sikkert kastet maten på han, men denne maten var altfor dyrebar. Alt som hadde skjedd i det siste, virka som en klisjé kjærlighets historie. Dette var som en film, men ekte. Jeg så tankeløst ned i maten.

"Kommer resten av klanen til å komme etter oss nå?" Spurte jeg og så opp på det bekymrede ansiktet til Elijah. Blikket hans forandret seg ikke, men han nikket.

"Jeg skal først få deg i sikkerhet! Dette blir ingen lett sak. De kommer til å jakte deg ned og jeg kan ikke la det skje. Du burde egentlig være glad. Den verste av dem, Frances, som er sjefen over alle sjefer, kommer aldri ut av sin lille hule."

"Sjefen over alle sjefer? Frances?" Jeg reiste meg opp og gikk rundt bordet og bort til han.

"Han er en av de eldste vampyrene som finnes her i verden. Jeg tror faktisk han er den første. Hvis han er etter deg, så er det beste jeg kan gjøre faktisk å drepe deg. For det han kommer til å gjøre mot deg, er mye verre. Men de andre er ille nok, så jeg må få deg i sikkerhet." Forklarte han.

"Jeg blir. Jeg vil kjempe, eller på et eller annet vis hjelpe." Sa jeg og strøk han gjennom håret. Et svakt smil spredde seg på ansiktet hans.

"Ikke vondt ment, men hvordan?" Spurte han og lot ut en liten latter.

"Kanskje hvis jeg får sjansen, så stikker jeg en trestake opp i rumpa på vampyrene." Sa jeg og hevet et øyenbryn og prøvde å være seriøs, men brøt ut i latterkrampe når han begynte å le. Jeg klarte å få kontroll på lattern igjen og ble seriøs.

"Det er ikke morsomt." Sa jeg og gjorde alt for å holde maska. Munnvikene mine begynte å dirre, og til slutt klarte jeg ikke å holde latteren inne lengere og brøt ut i enda en latterkrampe.

"Du er så full av kødd i dag." Lo han og reiste seg opp. Han stilte seg helt inntil meg og strøk meg på hodet. "Jeg elsker deg. Du vet det, ikke sant?"

Et smil vokste på munnen min og jeg nikket. "Jeg elsker deg også!"

Remi's POV

"Hit med fjernkontrollen, din ape!" Ropte jeg til Mia som danset rundt i rommet og brukte fjernkontrollen som mikrofon. Musikk dunket fra høytalerne som lå under TV'en. Den høye lyden fikk ørene mine til å ringe, og det begynte å gå meg på nervene. Med raske bevegelser, sprinter jeg bort til henne, griper henne rundt midjen, spinner henne rundt og får henne til å falle inntil brystkassa mi.

"Hva i?" Var det første som kom ut av henne før hun dyttet meg unna. Ansiktet hennes lyste nesten rødt av rødmelse. Et stort smil spredde seg på ansiktet mitt.

"Aw, søta. Jeg vet du liker det." Sa jeg og smilte et skjevt smil og hevet et øyenbryn. Rødmelsen hennes forsvant og hun hevet et øyenbryn hun også.

"Ikke lek sexy og arrogant. Jeg blir kvalm." Sa hun og så på meg med et bitchy blikk. Før jeg rakk å svare, banket det på døren. Mia og jeg delte et bekymret og nysgjerrig blikk et øyeblikk før jeg gikk for å åpne døra. Utenfor døra sto det en mann i dress. Huden hans var tan, håret hans var brunt og øynene grønne. En dyp vibrering gikk gjennom meg og jeg skjønte hva han var.

"Hva vil du hoggtanntryne?" Spurte jeg frekt og smalnet øynene mine mot han. Han smilte bredt og noen hoggtenner kom til syne. Øynene utstrålte sult, sinne, løgner og bedrag.

"Du har mot, ulvegutt. Ikke mange tør å yppe med meg. De ender opp død uansett." Sa han og lo en dyp latter. Mia kom endelig bort til oss, men sto bak skulderen min for å være trygg.

"Hva vil du?" Gjentok jeg med en svak knurring nederst i halsen. Han hevet et øyenbryn. Han rettet blikket mot Mia en kort stund, så bort på meg. Smilet hans ble bredere og alt skjedde så fort. Kroppen min ble slengt inn i veggen med et smell og kollapset ned på bakken. Jeg satte meg opp og så mot han. Han holdt Mia i kveletak rundt halsen. Blikket hennes var fylt med redsel og øynene var fylt med tårer. Jeg reiste meg opp så fort jeg kunne, men det var for seint. Mia sin kropp falt i bakken med to hull på halsen og blod som rant ut av dem.

"Si til Elijah at fetter James er tilbake og jeg er her for å terrorisere livet hans." Sa han med et stort glis. Øynene mine flyttet seg fra han til Mia. Øynene hennes var lukket, men hun var død. Hun var borte.

___________________________________________

Yooohoo, big summer blowout :P

Hey, folkens.. Sorry det har tatt sin tid. Har vært opptatt med skole og shit. Pluss jeg har fått en ny kjæreste som vil være med meg 24/7... I need space.. jeg trenger en ny ferie.

Men nytt kapittel er ute! Yohoooo... Er usikker på når neste kommer ut, men det kommer vel etterhvert. Vær tålmodige! Håper dere forstår <3 LOVE UUUU <3