Niall POV
Jeg ble stående og se etter dem. Jeg kunne bare ikke miste dem, de betydde alt for meg. Jeg gikk inn i stua og sank sammen i sofaen. Sammy hoppet opp til meg. Jeg strøk valpen over ryggen. Jeg trengte noen å snakke med. Fikk opp mobilen og ringte Liam.
"Hei Niall" svarte Liam.
"De har dratt" gråt jeg.
"Hvem her dratt?" spurte han.
"Alicia og Noah" hulket jeg.
"Jeg kommer" han la på.
Det ringte på og jeg åpnet. Utenfor sto Liam, Louis, Harry og Zayn. Liam klemte meg.
"Du må fortelle hva som har skjedd" ba han.
"Alicia fortalte at hun var gravid, vi kranglet og hun tok med seg Noah og dro sin vei" sa jeg mens tårene trillet.
"Vet du hvor hun dro?" spurte Liam.
Jeg ristet på hodet.
"Hun sa ingenting, bare dro" hikstet jeg.
"Hun mente det var min feil at hun var blitt gravid"
"Brukte du ikke beskyttelse?" spurte Louis.
"Jo" svarte jeg.
"Det er ikke alltid beskyttelse virker" sa Harry.
"Det er sant" sa Louis.
"Hun ba meg velge mellom dem og bandet"
Fire sjokkerte fjes så på meg.
"Hva valgte du?" spurte Zayn.
"Jeg sa at jeg ikke kunne velge" svarte jeg.
"Jeg vil ikke gi opp jobben min, men jeg vil heller ikke miste familien min" la jeg til.
"Det er forståelig" sa Harry.
Liam så tankefull ut. Jeg så ned. Hvorfor ville hun ikke høre på meg? Jeg hadde ikke gjort henne gravid med vilje.
"Vet du hvor hun dro?" Han så spørrende på meg.
"Hun har ikke familie her i byen, så jeg tror kanskje hun vil dra hjem til moren sin i Mullingar" sukket jeg.
"La oss dra dit" Louis hadde reist seg og var på vei bort til macen min, sikkert for å bestille flybilletter.
"Vent litt Lou" Liam så på oss.
"Jeg tror Alicia trenger litt tid for seg selv. Kommer vi nå, kan alt bli verre" forklarte han.
"Hun trenger å tenke seg om, finne ut av ting" la han til og så på oss.
Alicia POV
Jeg satt i stua hjemme i Mullingar. Mamma hadde tatt med seg Noah til butikken. Hun var blitt overrasket da vi plutselig sto på døra. Hun hadde lovet å ikke fortelle Niall at vi var her om han ringte. Hun var blitt sjokkert da jeg fortalte at jeg var blitt gravid. Hun var enig i at det ikke passet med et barn nå, men det var mitt valg og hun ville støtte meg uansett hva jeg ville gjøre. Det var et vanskelig valg. Jeg sukket. Hadde ikke lyst til å ta det valget.
Døra smalt igjen og jeg hørte stemmer. Noah kom løpende bort til meg. Ansiktet hans var fullt av is. Jeg løftet han opp på fanget mitt. Mamma kom etter han, med armene fulle av bæreposer. Hun satte posene fra seg på kjøkkenet.
"Har du fått is?" spurte jeg Noah.
"Ja" de store blå øyene lyste av glede.
"Bestemor snill" sa han.
"Det er hun" sa jeg. Prøvde å ikke vise han at jeg var lei meg.
Mamma ga meg en våtserviett.
"Jeg vil ikke ha sofaen min full av is" sa mamma.
Jeg nikket og tørket Noah i ansiktet.
"Nå er du fin" sa jeg og kysset kinnet hans.
"Er det greit med laks til middag?" ropte mamma fra kjøkkenet.
"Helt greit" svarte jeg.
"Hvor pappa?" spurte Noah.
"Pappa er hjemme sammen med Sammy" sa jeg og så på han.
"Pappa komme hit?" spurte han.
"Pappa må jobbe" svarte jeg. Kunne ikke fortelle et lite barn at vi hadde kranglet.
"Noah savne pappa" sa Noah.
______________
Hva syns dere?
