Noah trivdes kjempegodt i barnehagen. Han og Luke var blitt bestevenner. Niall har dratt på turne. Noah og jeg skal besøke han og være sammen med dem i en uke. Christine skal også være med. Så skal vi reise hjem og feire 2års dagen til Noah. Da har Niall og de andre fri en uke. Da kommer alle sammen fra Mullingar for å feire.
Jeg holdt på å pakke. Christine satt i sofaen. Hun var kommet for en time siden. Vi skulle dra om to timer og jeg hadde ikke pakket ferdig. Niall og Zayn visste ikke at vi kom, men Louis, Liam og Harry visste det. "Er du klar snart?" Christine så på meg. "Snart" svarte jeg og lukket kofferten min. Bare Noah sine ting igjen. Jeg pakket ferdig tingene til Noah.
Vi satt i taxien til Heathrow flyplass. Det var nesten ikke kø for å sjekke inn bagasjen. Det tok litt tid å komme igjennom sikkerhetskontrollen. Noah gjespet, det var langt over sengetid for han. Jeg håpet han ville sove på flyet. Vi hadde en lang flytur foran oss. Først en flytur på 6 timer og 55 minutter til Dubai. Der skulle vi være i 1 time og 45 minutter før vi skulle videre på en 13 timer og 55 minutter lang flytur til Sydney. Jeg gruet meg litt for hvordan Noah ville oppføre seg på turen. En nesten to åring er ikke alltid samarbeidsvillig. Vi handlet en del i taxfree butikken.
Vi fant gaten vår og gikk inn i flyet. Vi hadde seter på første klasse.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Vi fant setene våre og satte oss ned. Noah skulle sitte på fanget mitt med eget belte under take off og landing. (Dette har jeg sjekket opp og er lov så lenge barnet er under to år" Flyvertinnene gjennomgikk sikkerhetsbrosjyren. Noah sovnet i det flyet tok av. Da det var lov å ta av setebeltene tok jeg av han beltet og la et teppe over han. Christine og jeg fikk litt mat. Etter måltidet sovnet begge to. Vi våknet ikke før flyvertinnene kom rundt og ba folk rette opp seteryggene og ta på beltene. Det var bar lov å gå en liten tur på flyplassen mens vi var i Dubai. Vi benyttet sjansen så Noah kunne løpe fra seg litt energi.
Vi satte oss i flyet igjen. Christine tok med seg Noah og skiftet bleie på han. Etter enda en gjennomgang av sikkerheten ombord var i i lufta. Noah fikk se film på Ipaden. Han så en stund så gadd han ikke mer. Jeg prøvde å lese for han, men det ville han ikke. Ingen av lekene var interessante. Jeg sukket. En flyvertinne kom bort til meg. "Kanskje han har lyst til å se cockpiten" sa hun. "Det er verdt et forsøk" sa jeg og reiste meg. Vi kom inn i cockpiten. Der var det mye å se på. Noah så seg rundt med store øyne. "Hva heter du da?" Spurte kapteinen Noah. Noah så sjenert opp på han. "Noah" sa han. Kapteinen lot han undersøke hele cockpiten og lot han sitte i stolen og styre flyet. Han fikk låne kapteinens lue også. Jeg tok noen bilder og smilte. Lua var alt for stor og datt ned i øynene hans. Det brydde han seg ikke noe om. "Du er flink til å styre flyet" sa kapteinen. Noah smilte stolt. Han fløy jo ikke, for det var autopilot, men han holdt i stikka. "Du kan få lua" sa kapteinen. Noah så på han. "Hva sier du når du får noe?" Spurte jeg Noah. "Takk" sa han. Flyvertinnen kom med en liten pose til Noah. Oppi den var det en liten juiceboks, en pakke kjeks, tegnesaker og et lite fly. Noah tok opp flyet og lekte med det. Jeg fant plassen vår og satte meg ned. "Hvor har dere vært?" Spurte Christine. "I cockpiten" svarte jeg og viste henne bildene av Noah. Noah lekte med flyet helt til han sovnet. Han hadde flyet i hånden og lua på hodet mens han sov.
