Elanor og jeg sitter i bilen på vei til shoppingsenteret. Det tar 20 minutter å kjøre dit. Vi bor litt avsidesliggende.
"Å! Det er 'little things'!" sier Elanor og skrur opp lyden på radioen. Vi synger så høyt og stygt som vi kan. Også får vi lættis innimellom. Hvis noen hadde det på opptak og viste det til noen utenforstående ville de nok tro at det er en apekråke som ble kvalt! Altså ikke en spesielt fin lyd! Hehe...
"Når er vi framme??" sier jeg utolmodig etter 5 min, jeg HATER å sitte i bil!!
"Bare et kvarter igjen!" sier Elanor og smiler ondskapsfullt i min synsvinkel, men hun smiler sikkert vanlig...
Åååhhhh!! Hvorfor må hun pine meg sånn!?
Vi sitter nesten helt stille i bilen og bare nynner litt med sanger på radioen.
"Fremme!" sier hun etter noe som virker som en evighet!!
"Endelig!" Sier jeg og løper ut av bilen, men jeg er så fort på vei ut et jeg ikkefår åpnet døra og jeg stanger i ruta med nesen.
"Aaaaauuuuu!" roper jeg litt tullete. Det gjorde egentlig ikke noe vondt.
Vi går innom bompoint for å se etter litt barneklær.
"Hva med denne her da?" spør Elanor og holder opp en rosa dior kjole.
"Ååååå! Den er perfekt!" sier jeg glad
"Så bra!" Sier hun "Jeg kan kjøpe den som en fødselsgave!" sier hun optimistisk.
"Neida! Det går fint! Jeg kan kjøpe den!" sier jeg
"Nei! Jeg vil!" sier hun som et barn som vil ha en is.
"Okey da!" det er umulig å si imot henne.
"Jaaaaaaa!" sier hun glad og løper rundt i butikken.
"Du det er greit! Du trenger ikke å løpe rundt i butikken! Folk stirrer!" sier jeg hviskete.
"Det er derfor det er gøy da!" Sier hun og ler.
"Javel da!" sier jeg og smiler & fniser litt. Jeg skjønner ikke at hun kan være 21 år!!
"Kan vi ikke gå inn i en barne møbel butikk?" Spør jeg etter å ha shoppet litt i denne butikken.
"Joda! La oss gå!" sier hun.
Men først rasker vi med oss litt mere jenteklær og litt gutteklær og litt unisex.
Vi går bortover gaten og inn i en møbelbutikk.
"Ååå!! Denne sengen er den du må ha!" sier hun spent og står forran en rosa barneseng med gitter i rosa og der hodet skal ligge er det en krone.
"Ja, men vi vet ikke om det er gutt eller jente!" sier jeg oppgitt. "Og det er lettere å bytte klær enn møbler!" Sier jeg.
"Da kjøper jeg den!" sier hun "Og isofall kan vi jo male den blå hvis det er en gutt!" sier hun "selv om jeg vedder på at det blir en jente!"
"Ok da!" sier jeg oppgitt
"Yay!" sier hun glad.
"Kan vi ikke gå på en resturant?" spør jeg.
"Jaa! hva med Charlotte's sweets?!" spør hun oppspilt.
"Ja sikkert! Jeg har ikke vært der før!" sier jeg.
"Hva! hvor lenge har vi vært venner?" spør hun.
"Snart et halvt år." sier jeg usikket.
"Og du har aldri vært på Charlotte's??" sier hun oppgitt.
"Nei..." sier jeg
"Hvordan kan det ha gått seg til den veien?!" sier hun halvt til seg selv.
"Jeg vet ikke." sier jeg
"Jeg snakket ikke til deg." sier hun og vi begynner å le.
Jeg bestiller en pastasalat og Elanor bestiller en kyllingsalat.
"Mmm! Jeg elsker kylling!!" sier hun.
Vi spiser opp og bestiller capucchino til dessert.
"Nå må vi nok hjem! Guttene har vært alene hjemme i hele dag!" sier jeg
"Ja" sier hun og ler av komentaren min.
_______________________________
Sorry for at jeg oppdaterer så skjelden! Jeg har ganske mye vondt i hodet for tiden og da hjelper det ikke så veldig å sitte på skjerm! Hehe...
Jeg har begynnt på en ny historie! Den heter 'Bad or Good' og den er om Harry!😍 Jeg vet ikke om jeg skal slutte på denne historien og bare skrive på den andre, eller om jeg skal skrive på begge..? Så kan dere vær så snill å komentere om dere vil at jeg skal fortsette på denne. Eller så lager jeg en slutt!! Og håper at dere vil lese den andre!!
Hva skal dere i påskeferien?? Jeg skal på Sørlandet og bade!!! Brrrrr... Skal utfordre stefaren min! Haha. Og kanskje moren min og! Følg meg på instagram! @littlesophie1506, så får dere se et bilde!!
Tusen takk for snart 4000 lesere!
Xxx Sophie

ESTÁS LEYENDO
New family, New life
FanfictionJeg kan ikke tro det!! De har løyet for meg hele tiden!! Jeg løper opp på rommet mitt og legger meg i sengen. Jeg tar fram dagboken min og begynner å skrive 'Kjære dagbok. Jeg er adoptert. Jeg kan ikke tro det! Og de vil ikke fortelle meg hvem min...