Hemmeligheten

972 42 1
                                    

Jeg bestemte meg for det. Jeg skulle fortelle de hemmeligheten. "Oscar, grunnen til at jeg må velge karrieren min foran deg er fordi Alaska, manageren min, truer med å fortelle hemmeligheten til alle hvis jeg velger deg," sa jeg og la hånden min på låret hans. Han ga meg en klem og sa at jeg kunne stole på han. Jeg visste det. Oscar har jeg alltid stolt på. "Og nå skal jeg fortelle den til dere," mumlet jeg og så først på Oscar, så på Felix. De fulgte spent med.

Jeg sukket mange ganger og hadde virkelig problemer med å fortelle det. "Du kan stole på oss, Miranda," sa Felix og tok meg på skulderen. Luft. Jeg trengte luft. Fingeren min var rettet mot vinduet. Oscar gikk bort og åpnet det. Han dro for de hvite gardinene slik at luften kom nærmere til. "Det må virkelig være en stor hemmelighet," sa Oscar og satt seg ned ved siden av meg igjen. Jeg nikket og la hodet mitt på skulderen hans.

Det hadde gått en god stund hvor guttene hadde sittet med meg. "Nå skal jeg fortelle det," sa jeg og så på de. De rettet seg begge opp og la hver sin hånd på skuldrene mine. Hjertet mitt dunket og jeg begynte å føle meg dårlig. "Dere lover å ikke si det til noen?" spurte jeg og kjente tårene skulle begynne å renne. De lovet. "Jeg har drept noen."

The Fooo ~ It's Not Love Without LiesWhere stories live. Discover now