The Fooo ~ It's Not Love Without Lies

Hva skjedde?

"Hvor er jeg?" spurte jeg. Øynene mine lukket seg ikke ordentlig opp. Det var for lyst i rommet til at jeg kunne se noe. "Du er på sykehuset," sa en stemme. Det hørtes ut som stemmen til Alaska. "Er det deg Alaska?" spurte jeg og gnidde meg i øynene. Blikket mitt ble litt mer synelig. Foran meg satt Alaska, ingen andre. "Hva gjør du her og hva skjedde?" spurte jeg og satt meg litt opp i sengen. Armen min gjorde sykt vondt. Jeg ga den et blikk og da så jeg at en ledning var ført inn i armen min. "Du druknet nesten. Hadde det ikke vært for Felix så hadde du og liksomkjærsten din dødd," sa han og la hånden sin på min. "Hva?" sa jeg oppgitt over at han kalte Oscar en liksomkjærste. "Du skjønner at du ikke kan være sammen med han nå? Det var Felix som reddet deg," mumlet han mens han trykket på mobilen sin. Jeg hadde en sterk hodepine som kjentes i hele kroppen. "Og du skjønner at dere kun er sammen for drama, ikke sant?" Jeg så dømmende på han. Jeg var sammen med Oscar fordi han brydde seg om meg. "Hvor er Oscar?" spurte jeg og reiste meg opp. Hodet mitt fortalte meg at jeg skulle ta ut alle ledninger av kroppen og koble meg fra alt som var. "Hva driver du med? Du kan dø," sa Alaska og reiste seg opp. Alle ledningene falt på gulvet en etter en. "Er jeg død nå?" spurte jeg og så dumt på han. Alle ledningene var ute av meg. Alaska sukket og ba meg ikke gjøre det. Jeg gikk ut av rommet for å finne Oscar.

"Unnskyld, vet du hvor Oscar Enestad er?" spurte jeg første lege som gikk forbi. Det var en ung, mørk dame med langt hår. Hun pekte mot en dør som ikke lå så altfor langt unna. Jeg gikk bort til døren og åpnet den forsiktig. Det første jeg så var Oscar som lå der med masse ledninger i seg, og oksygen-maske. Jeg gikk bort til han og satt meg på sengen. "Oscar," mumlet jeg og tok tak i hånden hans. Det var helt klart at han sov, for han var helt slapp i hele kroppen.

Jeg hadde sittet hos han i en time. Ingen leger hadde vært innom for å sjekke hvordan det gikk med han. Plutselig kjente jeg noe holde meg hardt fast i hånden. "Oscar," sa jeg og dro hånden min nedover kinnet hans. "Er du våken?" spurte jeg. Han åpnet øynene og tok av seg oksygenmasken. "Hvor er jeg?" spurte han og så seg rundt før han så på meg. Jeg strøk han på hånden. "På sykehuset." Øynene hans så seg rundt over alt. "Jeg var like forvirret som deg da jeg våknet," sa jeg smilte til han. Han satte seg litt opp. Håret hans sto til alle kanter, så jeg ordnet litt på det. "Hva skjedde?" spurte han. Jeg trakk på skuldrene og så ut av vinduet. "Felix vet det."