The Fooo ~ It's Not Love Without Lies

Torina og jeg? Venner?

Jeg så forvirret bort på Oscar. Hva ville Torina gjøre med han? "Hva er det?" spurte han og så rart på henne. Hva enn hun ville, kunne det aldri ende bra. Hun gikk bort til han og satt seg ned ved siden av han i et rolig tempo. "Kan du gå?" spurte han og snudde seg mot henne. "Skal det," sa Torina og smilte lurt til meg. Hjertet mitt dunket litt hardere for hvert slag. Torina kunne gjøre så mye stygt mot meg, og Oscar hadde blitt blandet inn. Hun tok tak i hodet hans, dro det mot ansiktet hennes og kysset han.

Han strevde med å komme seg vekk. "Torina, hva gjøre du?" ropte jeg og reiste meg fort opp. Jeg gikk bort til henne og dyttet henne ut i vannet. Det kom et stor plask og Oscar kom seg fort opp til meg. "Hva er problemet ditt, Miranda? Så du ikke at jeg og Oscar hadde det bra sammen?" spurte hun. Oscar og jeg skulle gå inn i huset før Torina kom etter. "Gjør du dette for produsentene, for å få mer oppmerksomhet?" spurte jeg og snudde meg. Hun stoppet opp og så irritert på meg. Hva hadde jeg noen gang gjort henne? Det var Ben som var utro, ikke jeg. "Du tar alltid all oppmerksomheten. Den oppmerksomheten noen andre fortjener," sa hun. Hun begynte å virke trist over det. Plutselig fikk jeg en ekkel klump i halsen. Jeg følte ikke noe skyldfølelse eller noen ting, så hvor var den klumpen fra?

Oscar fortalte at han skulle la oss være alene og snakke. Vi gikk til de nærmeste stolene det var å finne. Det var ved utekjøkkenet som lå ikke så altfor langt fra bassenget. "Torina, jeg er lei for det hvis du følte det sånn, men det kan ikke alltid handle om deg," sa jeg. Hendene mine krøllet seg sammen i hverandre uten at jeg visste det. Det skjedde helt automatisk. "Jeg vet det, men du har hatt all oppmerksomheten under oppholdet her," sa hun og viftet litt på håret som var igang med å tørke. Jeg fortalte henne at hun gjerne kunne få all den oppmerksomheten jeg fikk, for det var ikke noe å ønske seg.

Vi satt og pratet en stund før Torina fant ut at hun frøs. Hun gikk inn, mens jeg satt igjen alene ute. Bassenget glitret av lampene rundt det. Det var så vakkert å se på. Plutselig hørte jeg roping inne fra gangen. Jeg snek meg bort til døren for å høre. "Du kan ikke bare kysse kjærsten min når du vil, Felix! Venner gjør ikke sånt," ropte Oscar. Jeg sukket og lyttet videre. "Og du lovet at en jente ikke skulle komme i mellom oss!" gapte Felix tilbake. Det ble stille en stund før noen sa noe igjen. "Men det går grenser," sa Oscar rolig. Det var dette jeg fryktet. At de to beste folkene i hele huset skulle krangle på grunn av meg. "Men det er ikke så lett når jeg elsker henne like mye som deg," sa Felix. "Da får jeg vel bare slå opp med henne slik at ingen av oss får henne."