Jeg åpnet øynene, denne gangen var himmelen blå og små skyer gled sakte over himmelen. Solen skinte i det fjerne. Soloppgangen reiste seg som en trøtt person og gjespet. Jeg prøvde å reise meg, men hver eneste muskel i kroppen min skrek at jeg skulle ligge. Jeg kjente etter, bandasjer dekket hele overkroppen min. Jeg stønnet, hvor? Hva? Hvem? Hvordan? Spørsmålene løp gjennom hodet mitt som en flokk med sinte okser.
"Du må hvile" sa en grøtete stemme. Lucas. "Lucas *host* Hvor er *host* vi?" jeg stønnet halsen min var en tørr ørken. Lucas fikk meg opp i en sittende stilling. Han ga meg vann for den tørre halsen min. "Lucas hva skjedde?" spurte jeg. "Jeg... Jeg vet ikke" sa han bare og så bort. "Ikke?" jeg så på han. "Vel vi kjempet vi tapte... så... husker jeg ikke mer" forklarte han. "Så dere bare våknet opp i en dam av blod?" sa jeg og tenkte på all smerten. Han nikket og fikk et merklig drag i fjeset.
Da jeg så meg rundt la jeg merke til de andre. Mervin løp fra den ene til den andre. Tribus hadde fått bandansjert kneet sitt. Ignis satt nå å ble tilldekket fra topp til tå med urter for å lege alle småsårene han har. Tribus la håden sin på skulderen hans og snakket rolig til han. Terra hadde fått bandansjert stumpen som var igjen etter armen hans. Aqua satt stille, hun hadde ikke like mange skader som de andre. Hun satt og stirret ut i luften uten å røre seg. Jeg snurret rundt på hodet, "Lucas, hvor er Obscuro?" han ble stille. "Vi vet ikke" sa han og svarte for alle.
Jeg ble bekymret. Hvor er Obscuro? Jeg prøvde å tenke tilbake. Kampen, blod overalt, skrik, rop, en ukjennelig smerte. Jeg raste forbi blidene igjen. De var for grumsete, minner fra kampen og gamle minner. Som fra da jeg var liten. Tankene mine spant gjennom hodet mitt. Rundt og rundt.
Mervin reiste seg opp, han var ferdig med å hjelpe de andre. "Han er hos faren sin" jeg så på Mervin. "Faren sin" jeg skjønte ingenting. "Obscuro har en forbannelse over seg" forklarte Mervin. "Denne forbannelsen gnager på han og tar bort alt han har av sympati, glede og kjærlighet" Mervin forsatte. "Det som skjedde var at Obscuro drepte deg og alle dragetemmerne. Vi hadde ikke overlevd hvis ikke Obscuro hadde litt av sitt gamle seg igjen" jeg så på han som et spørsmåltegn.
Mervin sukket, "Da får vi ta det helt fra begynnelsen"
"Lucy du vet at det skjedde en krig for lenge siden" jeg nikket, alle ble stille og lyttet. "Krigen startet på grunn av en ulykke, en drage døde under et steinras. Da stedet ble sett nærmere på ble det funnet høye nivåer av magisk energi. De kom til den konklusjonen at drager er vandrene energikilder til magi. De begynte å jakte på dem og de som tok på seg det yrke ble kalt "dragetemmere". Dragene lå merke til at flere og flere av dem ble borte. Da de fant ut om dragetemmerne gikk de til direkte angrep på hvedstaden. Det ble ikke kåret noen vinner, de stoppet bare på grunn av de stigende dødsfallene. Krigen stoppet aldri den pågår forsatt, men i mye mindre skala" Mervin ble stille.
"Hva har dette med Obscuro og faren hans?" spurte jeg. "Etter angrepet på hovedstaden ble det konkludert at et til stort direkte angrep vil skje, men på dragenes møteplass denne gangen". "Møteplass?" jeg avbrøt Mervin. "Ja, det er et kjempestort fjell med en gigahule inne i seg, vi møter der hvert 100 år" forklarte Tribus.
"Vel, hvor var jeg. Alle møtte opp på møteplassen for å snakke om dette oppkommende problemet. Alle ble enige om at de måtte velge en leder som kunne forhidre dette angrepet og stoppe krigen for godt. Siden dragene ikke kunne bli enige om hvem av dem som skulle bli den lederen. Så de bestemte at skjebnen skulle ta valget. Men en drage var imot dette. Han forlot møteplassen i sinne og fortalte alle der at han skulle finne den som ble valgt og drepe han eller hun. Dette var faren til Obscuro. Etter faren hans forsvant fra møteplassen tok alle dragene en bit av sin sjel og satte dem sammen til en stor sjel. Den forsvant ut på jakt etter dennne lederen. Jeg tror sjelen valgte en av dine stamfedre og har gått nedover i familien din Lucy og til slutt valgt deg" forklarte Mervin.
"Ja, men hva har det med Obscuro å gjøre?" sa jeg og begynte å bli irritert. Jeg skjønte ingenting. Jeg visste at jeg hadde denne dragesjelen inne i meg, men dette med Obscuro og faren hans skjønte jeg ingenting av. "Lucy, faren til Obscuro kastet en forbannelse over hans families blod. Hans mening i livet er å jakte ned den som har blitt valgt å drepe dem" forklarte Mervin.
Det klikket i hodet mitt. All denne tiden har Obscuro egentlige mål vert å drepe meg?
"Men Obscuro nektet å drepe, så faren forlot ham som liten, men forbannelsen til faren hans sitter inne i han så under kampens hete i går må det ha skjedd noe som fikk den forbannelsen til faren til å klikke" sa Mervin. "Han smakte blod" sa Terra rett ut. "Jeg så det så vidt, en dragetemmer kastet seg over Obscuro mens han beskyttet meg. Han reagerte med å bite dragetemmeren. Dette skjedde rett før han gikk for Lucy".
"Så Obscuro bare klikka?" spurte jeg. "Det jeg vil vite er hvordan i huleste klarte Lucy å dø så komme tilbake!?" nesten ropte Tribus. "Vel det er enkelt, hun har en ekstra sjel. Hun har sin egen og dragesjelen fra møte 4200 år siden" forklarte Mervin. "Sjelene av de dragene nekter Lucy i å dø" forsatte Mervin.
"Du sa Obscuro var hos faren sin" sa jeg for å endre tema. All denne informasjonen fikk meg til å bli småkvalm. Obscuro har en forbannelse over seg så han drepte meg å jeg kom tilbake fordi noen døde drager nektet meg i det.
"Jeg våknet før dere og Obscuro fortalte meg om faren sin. Han har dratt for å drepe han" fortalte Mervin. "Så han forlot oss her skadet og svake for å hevne seg på faren på grunn av en forbannelse" jeg var veldig sint for en eller annen grunn. "Han sa vi skulle dra til Tribus å vente der" svarte Mervin.
Alle var stille, jeg reiste meg. Hver muskel i kroppen min skrek av smerte, men jeg reiste meg. "Jeg nekter, jeg drar etter Obscuro. Han får ikke lov til å stikke av sånn. Dere kan bli med eller dra til Tribus, men jeg drar" jeg satte føttene bestemt på bakken. "Jeg blir med deg" sa Lucas og stelte seg vedsidenav meg. De andre nikket. Men Terra skar en grimase, "jeg tror jeg ikke skal noen steder med bare en arm" sa han.
Mervin nikket, "jeg blir med deg for å holde øye med deg" sa han. "Da er det bestemt, jeg, Lucas, Ignis, Aqua og Tribus drar etter Obscuro. Du og Terra drar til Tribus sin hule". Mervin rakte meg et kart, han hadde allerede markert et område på kartet. Jeg rakte kartet til Lucas. Vi samlet tingene våre og gikk ver vår vei.
En reise mot østen av landet, mot hovedstaden.
