Ignis .POV.
Vi har gått i noen dager nå, og vi nærmer oss byen vi skal stoppe på å hente ressurser. Jeg så meg rundt, skogen virket så fremmed, så tom. Det føltes som om alle dyrene var borte. Det eneste jeg kunne oppfatte i skogen var vinden. Flore har blitt med oss, hun er ofte ganske stille og øynene hennes er langt borte som om hun ser til "den andre siden". Lucy's øyne var også sånn, etter det som skjedde ble hun veldig stille. Aqua snakket med Tribus og diskuterte hvordan vi skulle komme oss frem til stedet der Obscuro var. De snakket også om hvor mye ressurser vi skulle ta med. Lucas åpnet en samtale med Lucy, han prøvde sikkert å lette på humøret hennes. Det virket, Lucy's humør lettet, hun smilte litt og virket litt bedre.
Vi kom til en bratt bakke og på toppen kunne vi se ned på den lille byen. "Vi burde dekke oss til" sa Aqua. Alle sammen nikket. Jeg dro ned hetta og dekte til fjeset mitt med et klede, bare øynene mine var mulige å se. Flore tok på seg en kappe, Flore var veldig utestående, med de fargerike klærene og en tust med rosa hår på toppen av hodet var det vanskelig å ikke kaste et blikk bort for å se. Aqua gikk bort til et gjørmehull og smurte gjørme inn i håret hennes slik at det skulle bli brunt. Så dekte hun til munnen og nesen med et klede. Lucy og tribus gjorde det samme. Lucas bare dro det altfor store hetta ned foran øynene. Skyggen fra hetta dekte til fjeset hans.
Vi gikk ned mot byen soldatene som sto ved byporten gransket oss for smuglergods. Så sjekket de indentitetene våre, heldigvis var vaktene sløve. De hadde sikkert hatt nattskiftet i går, for ettet de skrivd inn de falske navnene orket de ikke å sjekke fjesene våre. Soldatene gjynget tilbake til plassene sine ved byporten. Vi fikk passere og jeg hørte at Aqua slapp ut et lettet sukk.
Byen var delt i to, bydelen der markedet, butikkene og vertshusene er og bostedet der alle husene og templet er. "Vi må finne et vertshus der vi kan planlegge resten" bestemte Aqua, Tribus nikket. Aqua og Tribus hadde tatt på seg ansvaret til å planlegge turen. Vi gikk rundt i byen for å finne et vertshus, vi gikk rundt og spurte, men flere av vertshusene var fulle. På høsten er det salgssesong der alle bønder og handelsmenn får solgt mest varer. Så folk strømmer til nærmeste by for å samle ressurser for vinteren.
Vi kom tilslutt til vertshuset "Gullhønen". Vertshuset lå i enden av byen nær østporten. Det var en treetasjes bygning taket var blelagt med svart stein og veggene var rødbrune. Foran inngangen hang et nedslitt skilt der det sto Gullhønen i en gyllen snirklete skrift. Inngravet på døra var en høne som satt i et rede. Vi gikk inn, lokalet var fylt med bord der det satt reisende, handelsmenn, noen familier her og der, en gruppe alver og noen gamle trollmenn og hekser som var i en het diskusjon om eleksirer. Aqua gikk bort til disken der en stor kvinne sto og tørket noen tallerkener med en klut. Aqua spurte om det var noen ledige rom. Kvinnen så bort på oss og sa noe til Aqua. Aqua bare smilte og sa noe tilbake. Da hun kom tilbake forklarte hun til oss at det var to ledige tomannsrom. Så det ledet til at to av oss måtte sove på gulvet. Det var ikke så ille, og alle var bare lettet av vi faktisk hadde fått to rom. Aqua fikk utdelt nøklene og vi gikk opp for legge fra oss sakene.
Vi ble enige om at jeg, Lucas og Flore skulle sove på det ene rommet og Lucy, Aqua og Tribus på det andre. Rommet var ganske enkelt. To senger sto på hver sin side av rommet og en komode sto mellom dem. Over komoden var det et speil. "Dere kan ta sengene jeg kan sove i komodeskuffen" Flore smilte og gikk ut av rommet. "Jeg tar en tur i parken kommer tilbake når det mørkner" og så forsvant Flore ut. Aqua dukket opp i døråpningen. "Jeg, Tribus og Lucy har tenkt til å være her resten av dagen å planlegge, vi har rommene til i morgen kveld" hun tok en pause før hun sa "dere kan gå ut i byen og se litt rundt, men ikke vis fjesene etter det med dragetemmerne har vi sikkert en pris på hodet". Så forsvant hun ut. Lucas så på meg "vel jeg har tenkt meg ut for et glass eller to, blir du med" jeg nikket. Vi la fra oss sakene og gikk ned og ut av bygningen.
***
Da vi satt inne på det trange, røykfylte lokalet med vær vår mugge. Luften var tung, Lucas satt å vippet på stolen. "Så hva tror du jentene planlegger?" mumlet Lucas og lente seg litt ekstra bakover. "Vet ikke, men vi overlever sikkert" svarte jeg han og tok en slurk av brygget.
Da satte to menn seg på krakkene vedsidenav oss og begynte å snakke. "Har du hørt det med hæren?" sa den ene og fortalte hva han ville ha til mennen bak disken. "Ja, jeg har hørt bare rykter om det, men han mobiliserer hæren sin, ikke sant?" mumlet den andre. "Ja hæren er det ene, men har dere hørt om den mannen som driver og snikmorder hærførerne?" sa mannen bak disken og satte to mugger foran mennene. "Tror du det har noe med at kongen putter opp forsvaret i hæren" hvisket den første og så på den andre. "Jeg har hørt de mobiliserer hæren fordi noen drager gjør opprør mot tronen" han sluttet setningen og drakk opp brygget sitt.
Lucas og jeg hadde hørt nok allerede. Jeg klasket noen mynter på disken, snudde og gikk ut med Lucas hakk i hæl. Vi gikk med raske skritt tilbake til vertshuset og fortet oss opp på rommet vårt. "Hva var det?" spurte Lucas og dro hetta av hodet. "Jeg tror de gjør seg klare" sa jeg. "Vi må få tak i Obscuro fort å sende beskjed til alle de andre" Hjertet mitt banket hardt i brystkassen min. "Hvordan skal vi gi beskjed til alle?" spurte jeg og tenkte. "Vi kan ikke sende beskjeden gjennom speil, brevdue eller noe som kan få beskjeden fort fra den ene til den andre. Alt er overvåket der" forklarte jeg Lucas. Jeg skjønte at ikke bare mente Lucy, Aqua, Tribus og Flore, han mente alle dragene.
"Vi må få tak i Obscuro først, så tar vi av oss av dette senere, det tar lang tid å mobelisere en hel hær" sa jeg. "Vi kan ikke fortelle dette til de andre, det vil bare stresse dem og få dem til å se bort fra det vi orginalt skal gjøre" beordret jeg Lucas. Han protesterte ikke, han bare nikket.
Delene i et stort puslespill hadde begynt å falle sammen uten at noen av oss visste det.
