Vi hadde gått en stund før vi fant en vei som gikk i samme rettning som vi skulle. Jeg gikk i stillhet vedsidenav Lucas, Foran oss gikk Tribus og Ignis, bak oss gikk Aqua. Hun har vert stille hele nesten hele tiden. Jeg skulle si noe, men holdt det tilbake. Ulikt fra alle andre her er det bare jeg og Aqua som kjenner Obscuro veldig godt. Jeg tenkte på hvordan Aqua følte seg nå, kanskje hun føler det samme som jeg. Bekymret, med bedratt.
Det brakk en kvist inne i skogen, det kunne vert et dyr, men det kunne være noe mye farligre. Vi stoppet og lyttet. Jeg snudde meg den retningen lyden hadde kommet fra. En rosa dott av hår stakk opp fra noen busker i skogkanten. "Vi ser deg" sa Lucas, Et lite hode stakk opp fra buskene, Fjeset var rundt med en skarp hake. Håret var kort og rosa, det fløt rundt ørene... hennes? Eller hans? Jeg klarte ikke å bestemme meg for om det var gutt eller jente.
Fjeset var definetivt en jentes, stemmen var lys og rolig. Men kroppen var som en gutts. Brede skuldere og litt tykke armer. Jenta... gutten... den? Var ikke mer enn 10- 11 år gammel som jeg så. Klærene var laget av store blader og blomster og ble holdt sammen av tornebuskgreiner. "Awwwwwww" Ignis fikk roser i kinnene og begynte å snakke med babystemme.
"Å så søt du er, å så gossin, du er så liten å uskyldi" et høyt "smakk" avbrøt Ignis, den lille personen hadde slått et tresverd så hardt den maktet i hodet hans. "Jeg er IKKE SØT!" skrek det lille menneske. "Hm, jeg liker det" sa Tribus høyt og stolt. "Vi kan ha det som kjeledyr", før noen fikk stoppet henne plukket hun opp det lille mennesket og rakk opp hånden "jeg stemmer for at vi tar "den" med" hun gliste som en idiot.
Aqua sto bak oss å måpte. Lucas sto og ristet på hodet, han hadde bestemt seg for å holde seg utenfor dette. "Slipp meg!! Din treskalle!!" den lille tingen sprellet med bein og armer og vrælte som en fire år gammel barnehageunge som ikke fikk det som de ville. "Den lille søte alven slår hardt! Men jeg kan tilgi deg din lille søte", "smakk" denne gangen Aqua som klaskel Ignis til med tresverdet.
Ignis skulte på Aqua som skulte tilbake, Tribus sto forsatt med hånden i været og smilte som en idiot og tingen vrælte masse banneord og stygge fornærmelser. Jeg røsket tresverdet ut av Aquas grep, nappet personen ut av armene til Tribus og skulte på alle sammen. "Vi skal IKKE ha det som et kjeledyr Tribus! Og Ignis slutt med den babystemmen den skremmer meg" sa jeg høyt og tydelig.
"Jeg har et navn!" freste det. "Flore Martyrii, men bare kall meg Flore!" sa Flore og vred seg ut av grepet mitt. "Å så søt", "SMAKK" Aqua klasket til Ignis i fjeset med hånden. "Hvorfor må alle slå meg!!" brølte Ignis mens røyk vellet ut av nesa hans. Alle sto stille en lang stund før Flore brøt stllheten. "Gi meg det" sa Flore irritert og nappet tresverdet ut av grepet mitt.
Hun satte seg irritert i bakken, hun åpnet munnen for å si noe, men så braste det noe ut fra buskene. En svart siluett hoppet over hodene våre, så en til, så enda en. De sirklet rundt oss, sakte, dette var ikke dragetemmere, men... skygger. Hver gang de gikk inn i mørket synest de, men når de ble truffet av lyset forsvant de. Skyggene sto oppreist og hadde ingen bestemt form, de skiftet om og om igjen.
Svart røyk fløt rundt oss. Så! Langet den ene ut etter Aqua, Ignis blokkerte. To av dem kastet seg over Tribus, de rullet rundt på bakken. Lucas løp litt unna og spente buen, men! En av skyggene klasket ham i bakken. Flere kastet seg over han. Flore løp bort for å hjelpe, men! Ble blokkert av en skygge på veien. Jeg grep om sverdet jeg hadde tatt med. Tre av dem hoppet mot meg. Alt gikk så sakte, som om alt gikk i sirup. Blodet mitt bruste. Hjertet mitt banket. Pustet min raspet. Alt svartnet.
Jeg peste, hva hadde skjedd? Hvert ledd i kroppen min er stølt. Halsen min var tørr, jeg hostet og satte meg opp. Lucas sto stille vedsidenav Flore, Tribus så sur ut og skulte på meg. Aqua la hådene sin bekymret på skulderen min. Ignis haltet bort til Tribus for å sjekke henne for skader, men hun dyttet han unna.
"Du brølte bare sånn plutselig og så kuttet du skyggene i småbiter" sa Flore og så på meg. "Men jeg kan ikke å kjempe med sverd, jeg vet bare det basiske som barrierer og vanelige slag" jeg var forvirret, veldig forvirret. "Vel du bare klikket, som noe i deg bare sprengte" forklarte Lucas. "Boom" sa Ignis og dramatiserte med hendene. "Jeg tror du er blodtørstig" sa Tribus og Aqua nikket enig. Jeg hadde lest om disse "blodtørstige" i en av bøkene på Obscuros bibliotek. De skal tydeligvis være fryktelige sterke og de går inn i en slags transe når de kjemper. De dreper alt rundt seg.
"Men hvis jeg er en blodtørstig så hvorfor har jeg ikke gått klikk før?" jeg så på de andre. "Du har et poeng der" sa Lucas og klødde seg tankefullt på haken. "Kanskje fordi du var redd før, med tanke på situasjonen var du ganske forvirret, så det er kanskje derfor du gikk klikk fordi du ikke var redd". Det ga menig, før hadde jeg vert skremt, men nå fikk jeg ikke tid til det. "Det kan være det" sa Flore og nikket seg enig i det.
"Vel, vi kan ikke bare sitte her å gjøre ingenting" erklærte Tribus, "Ja, la oss komme avgårde" sa Flore seg enig i.
Så vi begynte bare å gå, alle sammen, som det som akuratt skjedde aldri hadde vert.
Men et bilde begynte å forme seg, et med større menig enn noen av oss kunne tenke oss.
