Lucy .POV.
Jeg vrir meg i søvne. Jeg klarer ikke å sove. Tårene renner fortsatt. Det eneste som var igjen av henne var en askehaug. Ignis var helt knust. Han hadde stått der stille før han falt ned på kne. Vi hørte igenting, men vi kunne se han gråte. Han ristet, jeg kjente sorgen dra meg ned. Ned i mørket. Vi gravla asken hennes i ruinen av den brente jakthytta. Ignis satt der lenge i ruinen før han sa med grøtete stemme "Jeg drepte henne" han rørte ikke en muskel, han var som en statue. Tilslutt måtte vi slepe han bort. Han gjorde ingen motstand, han ble bare dratt bortover bakken. Gresset var vått av morgendugg. Vi gikk så langt bort vi kunne, langt vekk.
Jeg reiste meg sakte, jeg så på Lucas. Han lå med ryggen til. Jeg tittet på Flore som lå krøllet under et skinn. Jeg kunne bare se skinnet heve og senke seg når hun pustet. Den lille pusten skalv, hun hadde sovnet gråtende. Aqua var stille, hun lå på ryggen. Hun bare stirret opp på himmelen. Borte, langt borte er hun nå. Jeg ser bort på Ignis. Jeg strekker hånden min mot den sammenkrølte klumpen under skinnet. "Klarer du deg?" jeg legger hånden på ryggen hans. Jeg kjenner etter. Skinnet er kaldt og det som er under skinnet er altfor mykt. Jeg drar av skinnet. Det er bare en sekk der.
"Han er borte!", roper jeg. Alle skvetter. "Hva!?" Aqua spretter opp. Flore krøller seg mer sammen og drar skinnet over hodet. Lucas kommer seg opp. Jeg ser rundt meg. "Her, det er fotsporene hans og jeg kjenner lukten hans" Aqua ventet ikke, hun begynte å løpe. Jeg fulgte tett etter med Lucas rett bak meg. Han hadde gått tilbake den veien vi hadde kommet. "Ignis!" Aqua bråstoppet. Jeg kræsjet inn i ryggen hennes. Lucas dunket hardt inn i ryggen min. Jeg rettet meg å så på Ignis. Han sto stille, fjeset var vridd av smerte og sorg.
Ignis .POV.
Jeg kjente dem bak meg. Det var langt ned. Jeg kjente en kald følelse inne i meg. En kald hånd som grep om meg. Jeg så ned. Var jeg sterk nok til å fullføre dette. Jeg så ned. Hun vill ikke dette, men hun er borte nå, jeg vil bare at det skal være over. Det gjør så vondt. Det gjør så altfor vondt. En smerte, en kniv som skjærer dypt inn i sjelen min. Jeg gjorde det. Skrikende hennes henger forsatt i luften. Jeg vil se henne igjen. Høre stemmen hennes. Kjenne lukten av håret.
Jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne, jeg drepte henne...
Lucy .POV.
Stupet gikk rett ned. Det var dypt, så altfor dypt. "Ignis!?" jeg gikk sakte fremover. "Gå bort" han hørtes ut som et barn. Han sto på kanten. Lucas spente seg. "Ignis" jeg begynte å gråte. "Ikke gjør det". Aqua begynte å gå rundt på den andre siden hans. "Jeg tok livet av henne, jeg drepte henne, jeg er et monster" Han stirret ned i dypet. "Jeg fortjener ikke dette livet" Han tippet fremover, men Lucas var raskere. Han hev seg frem og grep om livet til Ignis. Han kastet Ignis over og bak ham og sto og tippet på kanten av stupet. Jeg tok tak i Lucas som sto og tippet og rykket han bakover, bort fra det kalde stupet.
Ignis lå på bakke bevisstløs. Jeg så på han, han var knust, ødelagt for godt.
Et mørke er rundt meg som jeg drar alle inn i.
Som dreper alle.
Det var nesten som jeg kunne høre Obscuro:
"Jeg sa dere ikke skulle følge etter meg"
