Skolens Badgirl

Min fremtidige "søster"

Jeg så min fremtidige "søster" komme gående bortover, herremann hun er...
-------------------------------------------
Hun er noe for seg selv, virkelig..
På en god måte! Hun er nydelig! Jeg føler med en gang en trang til å få henne til å le!

Jeg og pappa sendte blikk, jeg så truende på han, begge tenkte det samme. Hvem skal hilse først? Jeg så på han, han ga opp, gikk bort til henne, og introduserte seg, "Johan" sa han og rakte frem hånden sin, "Caroline" svarte 'søsteren' min.

Okey, så det er Caroline hun heter, absolutt nydelig navn, okey, min tur.

"William, men du kan kalle meg Will" sa jeg, og så et lite smil trylle opp i ansiktet hennes.
"Caroline, men du kan kalle meg Carro" jeg smilte halvsmilet mitt, og så bort på pappa. Kleint..

Vi gikk til bilen, jeg og Caroline satte oss bak, pappa og den snart-stemoren min foran. Henne vet jeg hva heter, hun heter Sasja. Jeg har møtt henne før.

Først var alt helt kleint, jeg satt og stirret på Caroline..

Carolines pov:

Det var veldig ubehagelig biltur.
William sitter og stirrer på meg.

Vel, jeg bare later som ingenting. Og ser heller ut av vinduet. Landskapet flyr forbi, for hver meter vi kjører, jo lenger borte fra Norge kommer vi.

Jeg så forsiktig bort på William, han studerte skoene sine, men møtte øynene mine etterhvert, da så jeg bort..

"Vel.." Sa jeg omsider..
"Så" sa han tilbake.
"Ja" sa jeg
"Men" sa han
"Joa" svarte jeg
Han begynte og le, og jeg begynte å le, veldig komisk situasjon egentlig.

"Så, hvordan er det på skolen deres?" Spurte jeg.
"Vel, den er da helt grei" sa han
"Javel" sa jeg, og fortsatte å se på han.
Plutselig dukket et bilde av han fyren Brandon fra flyplassen opp i hodet mitt. Herreguud! Han er kjekk da!

Nei..Nei. Caroline.. Ikke noe mere forelskelse... Tenk på oboy, det er det éneste du trenger å forelske deg i. Den enste gutten i livet ditt skal være oBOY. Tok du den? Ikke det? Neivel.

"Uhm.. William?" Spurte jeg han før jeg rakk å tenke over det engang.
"Jepp?"
"Kjenner du Brandon?"

Han så rart på meg.
"Så klart gjør jeg det! Vi går da på samme skole! Han er skolens "badboy" liksom. Eller, han tror det selv. Veldig teit, egentlig Hvordan det?"

"Nei.. Uhm.. Jeg møtte han på flyplassen," sa jeg.
"Javel?" William så rart på meg.
"Ja,han virket veldig hyggelig. Han ga meg nummeret sitt, og greier."
"Ojasså?" Spurte han
"Jepp"
Vi kjørte i ca. en halvtime til, så vi et DIGERT hvitt hus, minst dobbelt så stort som det gamle huset vårt! Liksom wow?

Vi kjørte bort til huset, og en svær dør åpnet seg, mitt på veggen.. Vent..
WHAT IN THE OBOY IS HAPPENING HERE? Det er.. hæ..? Det kan da umulig være! Jo FOR SØREN! Det er..

---------------------------------------------

Mohahaha! Føler meg slem med å alltid slutte på den måten.. Men.. Det er min business.. Vel.. Kommenter gjerne, så snakkes vi.

Springfire