Skolens Badgirl

Rosenkål?

Men hvorfor han ikke er det, vet jeg ikke.
----

Brandon var ikke på skolen de neste dagene heller. Først, så slo det meg at han selvfølgelig var syk. Men hadde han ikke sagt noe da?
Jeg trasket hjemover med tanker som rotet rundt i hodet. Jeg prøvde å få kontroll på dem, men det var så mange ting jeg ikke forstår.
Hva har jeg gjort mot Brandon?
Når får vi mere nutella?
Er jeg allergisk mot rosenkål?
Hvor er laderen min?
Men mest av alt, så var det Brandon. Jeg vil egentlig ikke innrømme det. Men jeg tenker farlig mye på Brandon i det siste. Men jeg skulle ikke forelske meg igjen.
Vel, det klarer du fint Caroline.

Jeg sukket, og fisket øreproppene mine ut av lommen. Jeg plugget dem inn i telefonen og gikk videre ned gaten med musikk på ørene. Jeg gikk in dørene i huset mitt, og siktet mot kjøleskapet.
Jeg snublet opp trappene, og inn døren til rommet mitt med en klementin i hånden.

Jeg bråstoppet i døråpningen på rommet mitt. William? Javel? "Før du sier noe, sett deg ned" sa William og pekte på sengen min som han satt på. Jeg  gikk lydig bort til senga, og satte meg ned. "Har det noe med Brandon å gjøre?" Spurte jeg diskré, og tittet bort på han. Han så forvirret tilbake på meg.
Hvordan kunne jeg ikke spørre?
"Hæ? Hva er det med han? Jeg vil bare at du skal huske dette øyeblikket neste gang du sier at jeg aldri er ærlig, eller tar ansvar; detvarjegsomknakkladerendin".
Han mumlet det siste, men jeg hørte det klart og tydelig. Han reiste seg opp av sengen og småløp ut av rommet med et lurt glis festet i ansiktet.

Jeg ble sittende igjen som et spørsmålstegn.
Vel, jeg fikk i hvert fall svaret på én ting. Jeg sukket. Igjen. Jeg skulle sikkert ha blitt sur på William nå, men jeg orker rett og slett ikke. Han får bare kjøpe en ny en.
Jeg reiste meg opp fra sengen, og lukket tankefullt døren etter William. Jeg så meg rundt i rommet, og øynene mine festet seg på noe nytt som lå på pulten min.

Det er sikkert laderen min.

Jeg gikk bort for å kaste den i søpla, men klødde meg i bakhodet når jeg så at det ikke var laderen min.
Jeg gikk enda mer tankefullt bort til hva nå enn sol lå på pulten min.
En bok? Nei, for liten.
Et dyr? Det beveger ikke på seg.
En lapp? For flat.
En boks, da? Det hørtes bedre ut.

Jeg la klementiner jeg fortsatt hadde i hendene mine på pulten, og tok boksen opp i hendene mine for å åpnet lokket. I boksen lå det et kjede av sølv. Jeg satte boksen ned på pulten igjen, og tok varsomt kjedet opp i hendene mine for å se på det.
Det var rett og slett nydelig.
I enden av kjedet hang det et hjerte av gull. Jeg smilte for meg selv. Så klart tenkte jeg at det var fra Brandon. Hvem andre? Mens jeg funderte på hva som var meningen med å plutselig gi meg smykket, hang jeg det rundt halsen min. Jeg så på det en gang til, og ristet på hodet.

Den gutten gjør vel bare som han vil.

-------------------------------------------------------------

Hei folkens! En sen mandagsdel ute. Håper dere liker den, og har tid til å kommentere hva dere synes. Det gjør alltid dagen min!
Tusen takk for alle tilbakemeldinger! Jeg digger dere, folkens!

Noen som lurer på hva som skjer med Brandon? Så spøtt han vel!
Still gjerne spørsmål til alle karakterene!
Tusen takk!
Håper dere har hatt en fin start på uka så snakkes vi!

Springfire