Heldigvis

794 49 2
                                    

Jeg hadde ikke noe valg uansett
---

Jeg satt på rommet til Brandon, i senga faktisk. Og bare trakk inn lukten av han.

Peppermynte luktet han.
Svakt av peppermynte.

Men Brandon var ikke på rommet sitt nå, han var å lagde noe mat til meg.
Eller oss.
Så han ser ikke at jeg sitter her og sniffer rommet hans.

Heldigvis

Men til slutt kom han opp igjen med et stort fat toast.
Jeg hørte magen min rumle.
Jeg tror Brandon hørte det, for han så opp på meg, smilte og blunket med det ene øyet til før han så ned på fatet han balansere toasetene på.

Jeg smilte og så ned.
Nå er jeg glad for at jeg ikke rødmer.

Han satte fatet midt på det hvite skrivebordet sitt, og kastet toast elegant bort til meg.

Og jeg tok imot like elegant.

Not

Jeg prøvde klumsete å få tak i den, men den falt traff meg i hodet før den falt ned i fanget mitt.

Brandon lo, jeg lo.

Brandon fikk latterkrampe, jeg fikk latterkrampe.

Så satt vi der å lo sammen.
Det er virkelig lenge siden jeg har gjort noe sånt.

Jeg plukket den opp, tok en bit og tenkte bare en stund før jeg omsider tok mot til meg, til å få sakt til Brandon det jeg tenker på.

Du Brandon..?

----------------------------------------------

Hei folkens!
Mandag, og jeg skal legge ut en del!
Håper dere liker den!
Jeg er i Spania, og sitter å skriver delen i varmen.
Men håper dere liker den, så snakkes vi.

Springfire

Skolens BadgirlDonde viven las historias. Descúbrelo ahora