Skolens Badgirl

Søskengoals?

Showtime.
----

Når jeg gikk ut av samfunnsfag klasserommet var jeg så nervøs. Hvorfor vet jeg ikke, jeg gjorde det nettop dritbra. Eller, jeg håper det? For så bra tror jeg ikke at jeg har gjort det på en prøve noen gang. Jeg klappet meg selv på skulderen, og hevet den andre hånden min til brystet for å føle om hjerteslagene begynte å roe seg litt ned. Det må ha sett veldig teit ut.

Da var det to timer med matte, så var det lunch. Da er det bare å bite tennene sammen, og holde ut to timer med matte. Jeg gikk inn i klasserommet med bøkene under armen og følte meg som den skoleflinke jenta.

Not

Jeg gikk bort til plassen jeg alltid sitter på, og så et nytt fjes komme inn døren. Vikar i dag! Gudene har hørt min bønn. Jeg klistret på meg et smil, og prøvde å muntre opp vikaren som sto å dummet seg ut foran minst 35 elever. Vi begynte fort med oppgaver og vikaren som tydeligvis heter Johanna gikk ned, bakerst i klasserommet. Jeg så opp på tavlen, og begynte med de oppgavene som Johanna hadde gitt oss.

Etter noe som virket som en evighet var det endelig lunch. Skoleklokken ringte, jeg tok bøkene under armen igjen og gikk raskt ut døren. Vi sluttet halv to i dag. Lærerene skal ha planleggingsmøte for heldags i engelsken, eller noe sånt. Ikke at det gjør noe for meg.
Når jeg hadde kommet inn på kantinen lot jeg øynene gli over folkemengden og jeg fikk øye på toppen av hodet til Micke, så jeg gikk bort dit hodet sendte meg. Om jeg kan si det sånn.

----

Skoleklokken ringte igjen for ørtende gang. Halv to. Hjem. Endelig. Jeg sprang ut døren - eller gikk kappgang, kommer an på hvordan du ser på det - og ut i gangene. Jeg satt en smule fast i en ungdomskork i gangene, men snek meg forbi og ut gangene. Frihet, gud så lenge jeg har ventet på deg! Så kom jeg på; jeg må gå hjem. Det er ikke det at det er så langt, det er bare tanket på å gå som gjør meg utmattet. Som jeg trenger å trene. Jaja, jeg gjør det etter jul. Eller til neste år. Uansett, jeg ristet tanken ut av hodet og begynte på hjemveien. Det gikk faktisk ganske radig, og jeg var hjem på noen minutter.

Helt sant.

Når jeg var hjemme gikk jeg inn i gangen og kledde av meg. (Yttertøyet) Jeg fisket telefonen min ut av jakken, og gikk inn i stua. Jeg satte meg ned i sofaen og begynte å se på TV, den sto på noe bake greier. Jeg var egentlig mest på mobilen. Jeg kan da umulig være den enste som setter på TV-en samtidig som jeg holder på med mobilen, for at du ikke skal føle deg ensom?

Etter en stund kom William hjem, og jeg bare var med ham på rommet hans. Du kan kalle det for søskengoals, jeg kaller det for lite sosialt liv. Uansett. Jeg hjalp William så godt jeg kunne med leksene, eller hva jeg nå enn holdt på med, og kjedet livshitten ut av meg. Brandon var på jobb, så noe spennende blir det ikke rundt her før minst klokken halv 5.

Gleder meg.

------------------------------------------------------------

Hei igjen, folkens.
Ny del, ny onsdag. Ikke akkurat verdens mest spennende del, men jeg er ikke i humøret for noe spesielt i dag, unnskyld for det. Men jeg føler meg psykisk rett og slett dårlig. Hvorfor, vet jeg ikke.

Men det er jo ikke farlig;) for del blir det jo uansett. Jeg skriver det hele tiden, men dere må vite hvor glad jeg er i dere, og hvor mye jeg setter pris på dere! Jeg har hele 40k lesere nå. Og det har dere klart å hjelpe meg med. Tusen takk, igjen!

Vel, det var alt. Så vet dere hva der skal gjøre;) svarer på spørsmål når det blir mange nok! Vi snakkes.

Springfire