No more anonym.
----Eller jeg trodde da det.
Helt til jeg fikk en instagramforespørsel. Hvorfor er det alltid på akkurat sosiale medier hun skal hakke på meg?
Men så klart - når jeg aksepterte forespørselen, visste jeg jo ikke at det var Anonym. Men gjett om jeg fant ut det raskt, du. Jeg sukket, og fikk ut av Instagram.Jeg tittet bort på Susan som satt rett ved siden av meg. Det siste jeg vil er at vennene mine skal bekymre seg over meg. Men neida. Susan hadde ikke mye oppmerksomhet på meg, nei. Mer ned i muffinsene sin. Jeg smilte, og la telefonen diskré vekk. Jeg orker ikke mer mas nå.
----
Etter noen timer - vi hadde sett ferdig filmen, og bare lå i senga mi, dro Susan hjem og jeg fikk kåken for meg selv.
Herlig.Jeg hoppet ut av hverdagsklærne og rett inn i den mest komfortable joggebuksen og den mykeste genseren som jeg kunne finne i 'skapet' mitt. Jeg dro på meg et par kosesokker, og balanserte tallerknene og glassene til både meg og Susan i armene mine og gikk ned til kjøkkenet med det, og inn i oppvaskmaskinen. Deretter gikk jeg opp på rommet for å øve på samfunnsfagprøve til neste dag.
Etter en stund med pugging bestemte jeg meg for å gå på badet. Så da subbet jeg meg selv bort til badet som hørte til rommet mitt, og stelte meg. Når jeg var ferdig med det så var klokken blitt halv tolv. Perfekt.
Jeg sank ned i sengen min, og gjorde det vi alle gjør sent på kvelden i sengen. Filosoferer og tenker på alt det du kunne ha gjort annerledes de siste fire årene. Når jeg hadde blitt godt utmattet av det, bestemte jeg meg for å endelig få litt søvn på øynene. Da hadde klokken blitt kvart over tolv. Noe som ikke er så ille i det hele tatt - til å være meg da.----
Neste dag våknet jeg før vekkerklokken, noe som virkelig ikke skjer ofte. Jeg satte meg opp i senga, og smilte for meg selv. Jasså, så i dag skal være en dag hvor jeg faktisk var uthvilt? Ikke at jeg klager, altså.
Jeg strakk fort vekk det stive i kroppen, og hoppet ut av den mest komfortable sengen noensinne. Men det var faktisk helt greit i dag. Etter det så kledde jeg på meg. Finere enn det jeg pleier. Men det var jo fordi jeg hadde mere tid til å kle på meg i dag.Når jeg var ferdig med å kle på meg gikk jeg ned på kjøkkenet. Der fant jeg frem noen protein-pannekaker som jeg hadde laget i helgen, og varmet dem opp. Når jeg var ferdig med å spise kom det værste morratrynet ned trappa. William.
Bare for å være ekstra irriterende festet jeg på et ekstra stort smil, og var så smørblid som det gikk an å bli. William merket det og himlet fort med øynene. Han gikk bort til fruktskålen vår og fisket opp en banan. Jeg sluttet å studere William, og gikk opp igjen.
----Når jeg hadde klart å bli ferdig med med alt, sto jeg ved utgangsdøren og ventet på Brandon som skulle kjøre meg til skolen. Han kom raskt ned, og vi satte oss i bilen. Når vi var fremme på skolen gikk jeg og Brandon sammen inn. Vi stoppet ved skapet mitt, og gikk sammen bort til samfunnsfagtimen og prøven som ventet oss bak dørene.
Jeg pustet tungt inn, og gikk inn klasserommet.Showtime.
------------------------------------------------------------Hei folkens.
Enda en del ute. Men enda en sen del ute. Unnskyld for det, men jeg har bare mye som skjer for tiden og mye jeg må prioritere riktig. Men det ble en del i dag, så dere skal vite at dere er absolutt ikke det jeg prioriterer til slutt. Absolutt ikke.Men som alltid så håper jeg at dere ble fornøyde med delen, og at dere gjerne kan legge igjen en tilbakemelding;) Tusen takk skal dere ha.
Glad i dere!Det var alt, så da snakkes vi!
Springfire
BINABASA MO ANG
Skolens Badgirl
RomanceCaroline Svendsen - eller Carro som alle kaller henne - er en Norsk jente på 16 år som i en bråhast blir dratt ut av trygge Norge, og snart befinner seg midt i alt fra by-til-gutte-drama i England. Klarer den mystiske, umenneskelig kjekke gutten hun...