Skolens Badgirl

Nattehimmelen

-og lot Brandon dra meg ned i senga igjen.
----

Jeg smilte for meg selv.
Det er sommerferie(!!), selv om jeg skal jobbe hele sommeren.

Men.

Dette er et stort men.

Jeg skal jobbe på kinoen med Brandon! Han fortalte meg at han hadde spurt, og jeg skal begynne om 5 dager, jeg må bare prøve å jobbe på kinoen først om 3 dager, men jeg tror jeg kommer til å like det.

Plutselig var det noe som traff meg.
Hardt.

Boka jeg leser hadde truffet meg i hodet.
Not.
Som om jeg leser bøker.

Men det var noe helt annet som traff meg.
Oboytørsten
Jeg løp ned trappene, åpnet skapet, grabbet til meg Oboy-boksen, hentet melk fra kjøleskapet, gjorde magiske ting, og var oppe på rommet mitt før du kunne sakt vimanglernutellaogOboy.

---

Jeg hoppet rundt i rommet.
Du vet de gangene du har virkelig ingen anelse på hva du gjør, eller hva du skal gjøre så du er bare helt.. Ja.. Overalt?

Sånn er jeg nå.

Jeg løp fram og tilbake. Mac-en er tom for strøm, og gidder jeg og lade den?
Nei
Så ingen Netflix.

Jeg vurderte faktisk å lese en bok.

Not

Jeg kom meg opp på beina. Hva i huleste var klokka?
Ja, 00:03. Massen barn ute å leker på den tiden av dagen.
Merk deg ironien.

Jeg slang beina ut av sengen, og hoppet ut på det kalde tregulvet.
Overflaten var som is mot de bare føttene mine. Jeg grøsset, og gikk for å ta på meg sokker.
Jeg tenkte kanskje å ta en tur rundt i nabolaget.

Jeg listet meg bortover det knirkete gulvet, ned en enda mer knirkete trapp, før jeg kom trykt inn i den så-si, knirkefrie gangen.

---

Dette var en god idé Caroline.

Hele byen var helt annerledes nå, en det den pleier å være.
Lysene fra lyktestolpene lyste vei gjennom den ellers mørke gaten. Det var få biler som kjørte forbi, ikke i en stor hastighet som midt i rush-tidene om dagen, men de bare gled stille videre på veiene.
Alle butikkene var stengt på denne tiden av døgnet, selvfølgelig. Og alle husene var mørke.

Selvfølgelig var det et par fulle karer lenger borte i gaten, men dem holdt jeg meg bare unna. Jeg brydde meg ikke om dem akkurat da, jeg bare fokuserte på omgivelsene. Himmelen, fylt med de mange lysende stjernene. Månen. Det var fullmåne nå.

Jeg satte meg ned på en benk i parken. Alt var så mye vakrere når det ikke var mennesker der som kunne ødelegge det.

Det var naturlig.
Men det kunne ikke blitt bedre enn det var da.

--------------------------------------------------------

Hei folkens!
Sen del, I know. Jeg beklager for det. Men skolen er veldig travel i det siste. Ikke at den   skal stå i veien for skrivinga. Selvfølgelig ikke.

Og dere!!!

Tusen takk for snart 30k lesere! Omg! Dere folkens, er de beste! Spre historien videre, jeg elsker dere folkens!

Spørsmål:
Til Caroline: Har du en anelse om hvem anonym er?
Svar: Nei, jeg har virkelig ikke peiling. Men jeg jobber med saken.

----

Det var det folkens, stay beautiful and curious så snakkes vi!

Springfire