(Sienna på bildet)
Det så ut som;
----
Det så ut som en lapp? Det var hvertfall et stykk brettet papir som lå på gulvet mitt.
Jeg hadde aldri fått en lapp før. Ikke i skapet, eller beskjed fra mamma at hun skal et sted og at middagen er i kjøleskapet. Aldri noen venner av meg når jeg var liten som jeg sendte lapper med,
Mest fordi jeg ikke hadde noen venner da.Eller...
Jeg hadde én venn. Men han vil jeg helst glemme.
Jeg plukket opp den krøllete beskjeden jeg har fått. Av en eller annen grunn følte jeg meg spent, liksom. Det kunne jo stå hva som helst på den sammenbrettede lappen! Foreksempel; "pizza er deilig". Eller "jeg hater deg" eller "kino"?
Jeg åpnet sakte og dramatisk lappen, mens jeg inni hodet mitt så for meg en trommevirvel. Der jeg;
Carro. Sto på gulvet i ikke annet en en pysj-shorts og singlet. Åpnet lappen, og til min store forbauselse, sto det;
"Hei." Jeg mener. Hvorfor? Hvorfor "Hei"? Så var det no skriblerier på bunnen av arket. Men det så bare ut som noe kladd. Jeg krøllet lappen og kastet den en mil bortenfor søppelkassen. Der den egentlig skulle avslutte landingen sin. Jeg stønnet og gikk subbende bort til lappen og kastet den igjen..
Og til min store overraskelse landet lappen elegant ned i søppelbøtten.
Not.
Jeg stønnet enda en gang til og gikk enda en gang bort til lappen, så gikk jeg bort til søppelbøtten og slapp lappen akkurat utenfor bøtta.
"Neimen det var da som faen" mumlet jeg og plukket opp lappen og tok hånden min helt ned til bunnen, før jeg turte å slippe lappen.
Endelig. Sa jeg og gikk for å finne klær. Idag ble det, til min "store" overraskelse all black. Svart-hodeskalle T-skjorte, svarte jeans, og min vanlige slitte skinnjakke. Og svart BH, for de som lurer.
Jeg subbet ned trappen og inn på kjøkkenet der en glisende-spisende William satt. "Er du gravid, eller noe sånt?" mumlet jeg til han da jeg gikk forbi han og til favorittskapet mitt; kjøleskapet.
Men var det noe godt der? Neida! Det var no servelat og paprika. Men nei. jeg gikk bort til handlelisten og skrev med store bokstaver på bunnen av arket.
"NUTELLA!" Så gikk jeg fornøyd bort til kjøkkenskapet på leting etter Oboyen min.
Okey... Enten så er jeg jævlig dårlig på å lete. Eller så har vi ikke DET heller. Jeg gikk for andre gang bort til handlelisten, og skrev
"O B O Y!"
Før jeg gikk bort til fruktskålen og grabba til meg en banan. Egentlig så hater jeg banan. Men jeg bare presset den i meg, det var enten bananen, eller en grønn paprika på vei til skolen. Og gidder jeg å spise en grønn paprika?
Nei.
Uansett, så spiser jeg jo nesten aldri noe grønt! Så hvorfor begynne nå, liksom?
Jeg slang sekken over hodet, hoppet i skoene og løp ut døren fortere enn du kan si vimanglernutellaogOboy
Jeg var bare noen få minutter fra skolen da jeg hørte en velkjent stemme rope navnet mitt bak meg..
Jeg snudde meg, og fikk øye på;
----------------------------------------------
Hei dere! Enda en legendarisk "Vårildslutt"! Hehe.. Dere må virkelig fortelle meg om dere synes de er irriterende eller en dårlig slutt. Prøver bare å bygge opp stemningen! Men uansett, jeg håper dere likte delen.
Så snakkes vi!Springfire
VOCÊ ESTÁ LENDO
Skolens Badgirl
RomanceCaroline Svendsen - eller Carro som alle kaller henne - er en Norsk jente på 16 år som i en bråhast blir dratt ut av trygge Norge, og snart befinner seg midt i alt fra by-til-gutte-drama i England. Klarer den mystiske, umenneskelig kjekke gutten hun...