Forbidden love

Kapittel 12 - 'Boller og utroskap'

Det hadde gått en hel uke siden jeg og Noah hadde kranglet inne på soverommet mitt. Siden da hadde han bare unngått meg og ignorert meg fullstendig. Han hadde fått meg til å føle meg som om jeg hadde gjort noe forferdelig mot han, men det eneste jeg hadde gjort var at jeg hadde sagt i fra at jeg ikke orket å ta mer bull fra han. For det var jo sant og gutten måtte jo få vite det uansett. 

I løpet av uka hadde jeg og Tristan også blitt bedre kjent. Vi var fortsatt venner, men jeg kunne vel ærlig innrømme at han hadde klart å vekke opp noen følelser jeg aldri hadde hatt før. Vi hadde vært ute sammen tre ganger denne uka og jeg hadde nytt hvert eneste minutt. For hver dag som gikk så hadde han bare blitt enda mer søtere og kjekkere. Jeg og mamma hadde også snakket sammen over telefonen, og utifra hva hun hadde sagt så hadde hun det ganske fint der. 

¨Blir du med på å finne på noe i dag?¨ Spurte jeg Tristan da vi gikk sammen ut fra kantina. Sarah holdt seg noen meter bak oss, ettersom hun virkelig ikke likte Tristan sitt nærvær. Ikke skjønte jeg helt hvorfor, men jeg lot henne gjøre det likevel. 

¨Beklager, kan ikke. Jeg har en fotballkamp i dag. Hva med på lørdag?¨ Tristan klødde seg i bakhodet og kikket på meg. 

Jeg ignorerte skuffelsen som dukket opp. 

¨Lørdag høres perfekt ut.¨ Sa jeg smilende. 

Han nikket kort, før han kysset meg lett på kinnet og jogget i motsatt retning av hvor vi gikk. 

¨Jeg skjønner ikke, dater dere eller ikke?¨ Sarah kom gående opp ved siden av meg med mobilen i den ene hånden og en kopp med smoothie i den andre. Munnen hennes var lilla etter blåbærsmoothien. 

¨Jeg vet ikke.¨ Sa jeg, etterfulgt av et lite smil og et trekk med skuldrene. 

¨Prøv å se for deg Tristan. I hånden hans holder han hjertet ditt, mens i den andre holder han en biffhammer. Hva tror du kommer til å skje?¨ 

Jeg kikket bort på Sarah med et merkelig blikk. 

¨Har du slått hodet? Det der ga ingen mening.¨ Sa jeg. 

¨Poenget mitt er at han kommer til å tabbe seg ut.¨ Hun tok en slurk av smoothien sin, før hun kastet den tomme koppen i en søppelkasse. 

Jeg himlet med øynene og ristet bestemt på hodet. 

¨Og hvorfor vet ikke jeg om dette? Alt foregår vel ikke bak min rygg på denne skolen vel?¨ Spurte jeg, litt irritert av den konstante masingen om at Tristan ikke var den han sa han var. 

¨Jeg vet ikke.¨ Sa hun oppgitt. 

¨Kan vi ikke bare snakke om noe annet enn Tristan for en gangs skyld?¨ Klagde jeg. 

¨Som for eksempel at du må love meg å aldri gå med den toppen igjen? Den har huller i seg, Cath.¨ Sarah skjærte en grimase og nikket mot toppen min. 

Jeg lå fornærmet en hånd på brystet mitt og hevet øyebrynene mine. 

¨Sier du at den er stygg?¨ Spurte jeg. 

Vi så på hverandre i noen sekunder, før vi begge lo. 

¨Slapp av, jeg hadde tenkt å kaste den idag uansett.¨ 

¨Du er elendig til å lyve.¨ Sarah gliste og ristet på hodet. 

¨Og du er en elendig venn.¨ Lo jeg. 

¨Du hadde ikke overlevd uten meg, bare å innrømme det.¨ Hun satte begge armene på hoftene sine og kikket bestemt på meg. 

Selv om Sarah kunne være en pest og en plage til tider så snakket hun sant. Jeg hadde ikke klart meg uten henne, uansett hvor mye jeg fornektet det. Vi var bestevenner og slik skulle det fortsette helt til vi døde. Vi skulle til og med ligge i samme kiste når vi døde. Det hadde vi bestemt.