Forbidden love

Kapittel 13 - 'Effekt'

OBS: Siden jeg skifter mening så ofte (hehe), så er forsidebildet endret enda en gang + navnet på boken. xx

*******************************

¨Skal jeg kjøre deg hjem?¨ Noah så på meg. 

Jeg ristet på hodet. ¨Du har jo drukket.¨ 

Han smilte skjevt, før han reiste seg opp fra det lille sittestedet vårt. ¨Bare fordi jeg spurte om du ville drikke noe i stad, betyr det ikke at jeg har drukket.¨

Jeg lot den letta følelsen komme, og skjulte det heller ikke. Akkurat nå så kunne jeg gjort hva som helst for å komme meg unna dette huset og den forferdelige musikken. Dolken satt fortsatt i ryggen min, men den gjorde ikke like mye skade som den gjorde da jeg hadde avslørt Tristan og Angelica. 

¨Men du?¨

Jeg så opp på han, mens jeg tørket vekk de siste tårene. ¨Mhm?¨

Han nølte i noen sekunder, før han åpnet munnen sin. ¨Jeg håper ikke at du kommer til å fortelle noen om det jeg nettopp har sagt til deg. Du er den eneste som vet det.¨ 

¨Selvfølgelig.¨ Jeg fanget øynene hans og gjorde tegn til at jeg mente det jeg sa. Selvfølgelig kom jeg aldri til å si det til noen, jeg ville aldri gjort noe slikt. 

Han smilte skjevt, før han åpnet bildøren og satt seg inn. Jeg gjorde det samme. 

¨Du er vel ikke up for en film når vi kommer hjem?¨ Spurte Noah usikkert da vi hadde kjørt i noen minutter, og den høye musikken var for lengst borte. 

Jeg kikket opp fra mobilen min, og bort på Noah. ¨Det kommer helt an på hvilken film.¨ 

¨Jeg tenkte kanskje en skrekkfilm ville vært passende?¨ Han gliste, men hadde blikket fokusert på veien. 

¨Jeg elsker skrekkfilmer, så hvorfor ikke.¨ Sa jeg, etterfulgt av et skjevt smil. 

Noah dro en hånd gjennom det tykke håret hans, før han flyttet den ned til girspaken og tilbake på rattet igjen. ¨Er det nå jeg skal si at vi har is i fryseren, masse is faktisk.¨ 

Jeg ristet lett på hodet, og slapp ut en liten latter som sikkert bare jeg hørte. ¨Visste ikke at du helet knuste hjerter også.¨ 

Smilet til Noah forsvant i noen sekunder. ¨Jeg burde stoppet deg tidligere, så hadde du sluppet å måtte oppleve noe så smakløst som det Tristan utsatte deg for.¨ Han kremtet. 

¨Ikke noe du burde tenke på. Det var ingenting du kunne gjort, det var bare jeg som var for naiv til å gjennomskue han.¨ Jeg trakk på skuldrene og gjemte bort de sårede og ømme følelsene mine. Selv om jeg hatet å innrømme det så hadde jeg faktisk begynt å få følelser for Tristan og han hadde bare kastet de rett ned i doen. Kanskje jeg aldri skulle forelske meg igjen? 

Noah nikket langsomt. 

----------------------------------------

Vi var halvveis inn i filmen, da øyelokkene mine ble usedvanlige tunge. Jeg mumlet noe uforståelig, som tydeligvis fikk Noah til å le. 

¨Hva er det?¨ Spurte jeg fjernt. 

¨Ikke noe.¨ 

Jeg åpnet øynene og så inn i de varme øynene til Noah. ¨Vel, siden du ler så er det vel noe.¨ Jeg satte meg opp til en sittende stilling og la armene i kors. 

¨Husker du hva du mumlet?¨ Spurte han nysgjerrig. 

¨Nei.¨ 

Han gliste det typiske skjeve smilet sitt, før han la de tomme isboksene våre på bordet. ¨Da var det ikke noe.¨