Forbidden love

Kapittel 17 - 'Noah, Noah Carter'

Det hadde gått noen dager siden jeg og Noah hadde kranglet. Også denne gangen hadde han fullstendig (nesten) ignorert meg, og jeg hadde ikke gjort så mye for å prøve å snakke med han heller. Men selvfølgelig, hver gang jeg så han gjorde hjertet mitt et lite luftig hopp. Og inni mellom virket det som om han skulle si noe til meg, men så kikket han bare vekk og gikk igjen. Det er så irriterende at vi aldri tør å åpne munnen våres for å si noe, selv om vi kun står noen meter unna hverandre. Jeg tror faktisk at de eneste ordene vi hadde vekslet i løpet av disse dagene var ord som 'ok' eller 'ja'. ugh

¨Jeg holder på å dø av denne varmen.¨ Sarah la en hånd over panna si og stakk ut tungen slik at hun ble seende ut som en tørst hund. 

¨Har du drukket noe i dag da?¨ Spurte jeg, før jeg helte litt vann over beina mine - i håp om at det ville hjelpe litt på varmen. 

Det som også hadde skjedd i løpet av disse dagene, var at byen vår var blitt rammet av en usedvanlig varm hetebølge som virkelig gjorde alt den kunne for å steke oss. Jeg sverger, hvis noen hadde smurt alle inn i barbequesaus hadde nok hele byen luktet stekt kjøtt. 

Sarah holdt vannflasken sin opp foran meg og la bestemt en hånd på hofta si. ¨Jepp.¨ 

Akkurat nå hadde vi en fem minutters pause fra gymtimen som varte i to timer. Egentlig skulle disse to timene blitt delt på fem dager, men lærerne våres tenkte at det ville vært en super idé å ha to timer i strekk, slik at gymmen ble gjort ferdig på én dag. Har jeg sagt at jeg bare elsker lærerne våres? Merk sarkasmen. 

¨Jeg har en super idé!¨ Utbrøt hun plutselig. 

Før jeg rakk å si noe fortsatte hun med den samme ivrige stemmen sin. ¨Vi drar til stranda like etter skolen!¨ 

¨Men vi var der jo i går.¨ Klagde jeg. 

Sarah sitt smil bleknet, og hun skjærte en grimase. ¨Vi kan jo fortsatt dra dit i dag. Med mindre du vil sitte inne på rommet ditt og drukne i svette.¨ 

Bildet av meg som druknet i mitt eget svette fikk meg til å smile. Var det egentlig mulig? Å drukne i sitt eget svette? Sikkert hvis man fylte et basseng me-

Gymlærerens fløyte avbrøt tankene mine. 

-------------------------

Senere den dagen dro meg og Sarah likevel til stranda. Ikke fordi jeg egentlig hadde så lyst til å bade, men mest fordi jeg hadde hørt en liten fugl nevne noe med at mange fra trinnet vårt skulle til stranden. Noe som betydde at det kom til å være gutter der. Og blant de guttene ville det nok være én spesiell gutt der. Nemlig Noah. 

Da vi var fremme, stod det allerede mange kjente biler ved parkeringa og jeg kunne høre den typiske musikken dundre løs fra høyttalerne. Nå måtte vi bare finne oss et lite sted i nærheten av de andre, slik at vi fikk med oss noe av det som skjedde. 

¨Skal vi bare gå ut med en gang og sole oss etterpå?¨ Jeg la tingene mine ned i sanden og bretta ut håndkleet mitt. 

¨Ja, helst.¨ Svarte Sarah, før hun dro av seg toppen sin og shortsen. Den pastell blå bikinien hennes som tittet fram stod fint til den solfylte huden hennes. Helst siden vi begynte å bli ungdommer hadde jeg alltid vært litt sjalu på utseende hennes. Hun hadde verken for lite eller for mye fett på kroppen sin, og  beina hennes var lange og fine. Fint hår hadde hun også. Ikke rart hun fortsatt hadde kontakt med han college duden. 

Jeg tok av meg kjolen min, og fulgte etter Sarah ned til vannet. 

Da vi hadde vært ute i vannet i noen lange minutter, bestemte vi oss for å gå opp igjen før vi fikk helt blå lepper av det kjølige vannet.