Forbidden love

Kapittel 15 - 'fuck'

I hele dag hadde jeg gjort alt jeg kunne for å unngå Tristan, og jeg klarte ikke å skjule lettelsen inni meg da skoledagen endelig kom til en slutt. 

¨Hva skjer med deg a? Du har vært så fjern i hele dag og vært like skvetten som en nyfødt harepus.¨ Sarah hadde lagt begge armene sin på skuldrene mine og vi stod på parkeringen like ved siden av den lille bilen hennes. 

Jeg trakk lett på skuldrene og geleidet meg ut av grepet hennes. Jeg trengte ikke å fortelle om hendelsen med Tristan lørdag kveld, det ville nok bare føre til at hun ville sagt at jeg skulle anmeldt han med det samme. Og jeg orket virkelig ikke alt det styret med politiet og papirer, neitakk. 

¨For lite søvn.¨ Løy jeg elegant, før jeg satt meg inn i bilen hennes. De siste par ukene hadde det å lyve bare blitt enklere for meg, og det skremte meg faktisk litt. 

¨Du blir vel med meg på senteret nå? Orker ikke å måtte kjøre deg hjem først, og så kjøre hele veien tilbake til senteret som bare ligger tre minutter unna skolen.¨ Hun satt nøklene inn og startet bilen. 

¨Du får det til å høres ut som om jeg aldri har vært utenfor huset mitt jo.¨ Sa jeg småirritert. 

Hun rygget bakover med bilen og gliste. ¨Vet.¨

Jeg ristet oppgitt på hodet, sa ja til å bli med og lente meg så rolig bakover i setet. 

Da vi endelig var fremme, parkerte Sarah bilen sin bare noen meter unna inngangen. ¨Endelig en av disse plassene som er ledige.¨ Sa hun fornøyd, før både jeg og henne gikk ut og satte kurs mot senteret. 

Vi startet i en liten butikk som solgte pensko. Sarah hadde alltid hatt en svakhet for sko, og spesielt høyhælte sko. De gjorde henne jo nesten like høy som meg. 

¨Burde jeg velge disse eller de svarte der borte? Eller kanskje jeg bare skal ta dem begge? Men da har jeg ikke nok til en kjole.¨ Sarah stod med den ene hånden hvilende på hofta og diskuterte med seg selv. 

¨Hvorfor trenger du en ny kjole?¨ Spurte jeg nysgjerrig. 

Hun så opp på meg og lot leppene forsiktig forme seg til et lurt smil. 

Det tok noen sekunder for meg, før jeg regnet det sammen. Sarah skulle på date. Med gutten hun hadde møtt på festen. 

¨Ååå, er det i dag??¨ Spurte jeg, etterfulgt av et ivrig glis. 

Kinnene hennes fikk en svak rødfarge, og smilet hennes var umulig å ikke legge merke til. Hva nå enn denne gutten hadde gjort så hadde hun definitivt falt pladask for han. Å se selveste Sarah rødme var ikke vanlig. 

¨Jeg ringte han i går og han var faktisk redd for at jeg aldri skulle ringe han etter festen.¨ Sa hun, mens hun la skoene tilbake i eskene for å unngå blikket mitt. 

Hun hatet at jeg så henne rødme. Og jeg elsket det. 

 ¨Tenk at du skal på date, min guttegærne bestevenn.¨ Jeg ga henne en klem og slapp ut en liten latter. 

Jeg var virkelig stolt over henne. Hun pleide vanligvis ikke å drive med dating, og spesielt ikke rødme av en gutt. Ja, hun var guttegærn, men det handlet alltid om one night stands og hooking på fester, aldri dating. 

¨Kan du vær så snill å slippe meg? Alle her inne stirrer på oss.¨ Sa hun halvkvalt. 

Jeg klemte henne en siste gang, før jeg slapp taket og smilte like ivrig som da jeg hadde funnet ut av hun skulle på date. 

¨Men hvilken burde jeg kjøpe?¨ Spurte hun tilslutt, mest for å unngå det lille utbruddet mitt. 

Jeg gransket nøye begge skoparene, før jeg pekte mot de hvite skoene som hun akkurat hadde hatt på. ¨De.¨ Sa jeg bestemt.