Forbidden love

Kapittel 20 - 'Stol på meg'

Jeg og Sarah satt på vårt faste bord i kantina og spiste maten vår. Dagen hadde gått i sneglefart, og jeg kunne virkelig ikke glede meg mer enn jeg gjorde til etter skolen. Sarah hadde allerede fått vite at jeg skulle på stranda med Noah etter skolen, og hun klarte ikke å la det ligge. 

¨Tenk at du skal på date med drittsekken.¨ Hun klappet ivrig med hendene, mens hun fulgte med på meg. 

¨Det er ikke en date. Vi skal bare på stranda.¨ Sa jeg og trakk på skuldrene. 

Sarah gliste og blottet de helt rette tennene hennes. ¨Det er definitivt en date.¨ Sa hun bestemt. 

Jeg ristet på hodet, men sparte ikke på smilet. 

Det var merkelig at jeg skulle på date med fyren jeg aldri skulle trodd jeg kom til å få følelser for. Vent, sa jeg date? upsi. 

Resten av dagen gikk mye fortere enn starten på dagen, og tilslutt stod jeg utenfor skolen å ventet på Noah. Gud, så deilig det skulle bli å bade. og se kroppen hans. 

Jeg kikket ned på skoene mine, og trippet sakte fram og tilbake. 

¨Hey, stått her lenge?¨ Noah stod plutselig foran meg med et smil om munnen. 

¨Niks.¨ Jeg møtte øynene hans, og smilte tilbake. 

Vi fulgtes sammen bort til bilen hans og kjørte av gårde til stranden. 

¨Vil du bade med engang, eller skal vi vente litt?¨ Spurte Noah, før han parkerte bilen og tok ut nøkkelen. 

Jeg samlet tingene mine, og åpnet bildøra. ¨Er det nå jeg skal si siste mann er et rottent egg?¨ Lo jeg, mens jeg lukket døren etter meg. 

Noah låste bilen sin og gikk over til der jeg stod. Han gliste det typiske skjeve gliset hans, før han helt plutselig begynte å løpe ned mot stranda og vannet. 

¨Jeg mente det jo ikke bokstavelig!¨ Ropte jeg, før jeg begynte å løpe etter han. 

¨Noah, kan du sakke ned litt?¨

¨Jeg klarer ikke å løpe så fort som deg.¨

¨Noah.¨

¨Hjelp, jeg tror jeg besvimer.¨

¨Noah!¨ 

Jeg snappet etter luft, og kastet meg ned i den brennende sanda. Hvis jeg noen gang måtte løpe et løp så hadde jeg nok vært den første til å dåne ut, for jeg eide virkelig ikke kondis. 

Selv om jeg hadde prøvd å rope på Noah, hørte han meg fortsatt ikke. Den gutten burde skaffe seg høreapparat, og det snarest! 

Da jeg omsider kom meg ned til vannkanten fikk jeg ikke øye på hodet til Noah før det plutselig dukket opp fra vannoverflaten. Han hadde fortsatt det teite, uimotståelige gliset hans smurt over hele ansiktet. 

¨Du burde komme ut i vannet hvis du vil vaske av deg den ekle råtten egg-lukta. Just sayin'.¨ Han holdt seg på overflaten og ventet tålmodig på at jeg skulle komme uti. 

¨Du vet at jeg bare tulla ikke sant?¨ Sa jeg, etterfulgt av en liten latter. 

Noah lukket øynene sine i noen sekunder, før han klødde seg i bakhodet. ¨Tydeligvis ikke.¨ 

Jeg ristet på hodet, før jeg forsiktig begynte å kle av meg. Da jeg endelig hadde tatt av alt og stod bare i bikinien min våget jeg meg ut i det kalde vannet. 

¨Det er jo drit kaldt, jo!¨ Utbrøt jeg, før jeg tilslutt møtte blikket til Noah. 

Noah smilte ikke lengre, og det var noe annerledes med blikket hans. Han var ikke sint, men heller ikke glad. Jeg ble forvirret og sank blikket mitt nølende ned til føttene mine.