Forbidden love

Kapittel 18 - 'RIP'

¨Hvis noen har noen spørsmål før prøva om filmen, så har dere denne og neste time til å spørre.¨ 

Læreren vår delte ut et ark, mens filmen spilte. Filmen handlet om 2 verdenskrig, og selvfølgelig skulle vi ha en prøve om filmen. Trodde lærerne virkelig at vi var roboter som satt hjemme å pugget skole hver kveld? Bare denne uken hadde vi allerede hatt 1 prøve, og 2 framføringer. Og så skulle vi søren meg ha enda en prøve om ei uke. Pluss alt det andre fra de andre fagene. rip. 

¨Blir du med å dra til stranda når timen er ferdig?¨ 

Jeg flyttet oppmerksomheten min bort fra skjermen, og plasserte den på Noah som satt like bak meg. 

¨Vi har jo en time til igjen av skoledagen.¨ Jeg så rart på han. 

Han smilte. ¨Ja, og så?¨ 

¨Ja.¨

¨Ja hva?¨ Smilet han forsvant sakte. 

¨Noah, er du klar over at du spør om jeg vil skulke skolen?¨ Spurte jeg, før jeg kikket oppgitt på han. 

Han sukket, og lente seg bak på stolen sin. ¨Ikke vær så kjip a.¨ 

Var det bare meg, eller virket han nesten litt irritert? Irritert over at jeg ikke frivillig ville skulke skolen. Han fikk det jo til å høres ut som om det var det mest normale man kunne gjøre. 

¨Jeg er ikke kjip, jeg vil bare ikke frivillig bestille en billett til gjensitting.¨ Jeg himlet med øynene, og snudde meg igjen mot filmen. 

Det ble stille bak meg. 

Da timen var over, la jeg alle notatene mine ned i veska mi og tuslet ut av klasserommet. Jeg var fortsatt litt irritert på Noah så jeg snudde meg ikke for å se etter han. Han kunne vel skjønne at jeg ikke ville skulke. Ikke sant? 

Jeg fant fram til skapet mitt, låste opp og stappet alle bøkene unntatt en inn i skapet. Siste time hadde vi naturfag, og jeg merket at jeg begynte å bli sliten for dagen. Bare tanken av at jeg ikke hadde noe skolearbeid til i morgen gjorde med ett at jeg ble i et godt humør igjen, og det med Noah ble helt glemt. 

I dag var en litt mildere dag enn i går. Solen var ikke like hissig, men det var fortsatt utrolig varmt i byen.  Flaks at jeg kun gikk i shorts og en t-skjorte, for ellers hadde jeg som Sarah hadde sagt; 'druknet i mitt eget svette'. 

Jeg låste skapet mitt, og skulle til å gå mot klasserommet da jeg plutselig fikk øye på Noah. Han virket mye mer fornøyd enn han gjorde i stad og skolesekken hans hadde han halv slengt på ryggen. Da han fikk øye på meg bremset han farten sin og gikk mot meg i stedet. Med det typiske smilet sitt om munnen. 

¨Siste sjanse.¨ Sa han med en nesten-overbevisende stemme da han kom bort. 

Jeg fuktet leppene mine, før jeg svarte. ¨Og jeg sier pent nei takk denne gangen også.¨ 

Leppene hans formet seg til et smil, før han trakk på skuldrene. ¨Jaja, ditt tap.¨ Sa han.  

¨Du får kose deg på stranda da.¨ Jeg slang vesken min over skuldra og spaserte forbi han. Timen min startet om omtrent 3 minutter, og jeg hadde ikke lyst til å komme for seint. 

¨Det skal jeg.¨ Ropte han blidt etter meg. 

Jeg ristet smått på hodet, og skulle til å svare tilbake da jeg plutselig ble avbrutt av Angelicas hvinende stemme. 

¨Noah, vent på meg.¨ 

Hun var noen meter foran meg og kom gående i motsatt retning - med kursen sin mot Noah. Hun hadde solbriller på hodet og holdt rundt en solkremflaske. Smilet hennes var unormalt stort, og viste ikke et eneste tegn på at hun hadde lagt merke til meg.