Forbidden love

Kapittel 4 - 'Du?'

OBS: Vil bare minne om at forsidebildet er blitt endret!

****************************

¨Og slik fungerer altså fordøyelsessystemet vårt.¨ Sa læreren, før han gjorde tegn til at vi kunne pakke sammen sakene våres.  

Jeg la alle bøkene ned i sekken og gikk stille ut av klasserommet. 

Da jeg kom ut fikk jeg øye på Noah som stod alene ved skapet sitt. Kanskje det var nå jeg skulle si unnskyld for at jeg hadde vært så frekk mot han? Men på den andre siden så var jo han den som startet med å være frekk først. Og hva var egentlig all den stirringen for? Hatet han meg virkelig så mye, at han håpet på at blikket hans skulle få meg til å forsvinne fra jordens overflate? Eller var det fordi han.., nei, niks. 

Beina mine begynte å gå mot han og før jeg visste ordet av det stod jeg omtrent en halv meter unna Noah. okay, here we go. 

¨Heisann du.¨ Sa jeg, før jeg mentalt slo meg selv for å ha startet samtalen med et kleint hei. 

Noah så ned på meg, og stod stille i noen sekunder, før han svarte meg. 

¨Hey.¨ Sa han, etterfulgt av et smil. 

¨Ehm, jeg ville bare si at vi sikkert startet litt feil og jeg er ganske sikker på at du ikke mente det du sa og jeg ikke mente det jeg sa.¨ Jeg så usikkert på han og ventet på respons. 

Han nikket langsomt, før han svarte. 

¨Jepp, hvis du vil kan vi sikkert bli bedre kjent og-¨ Han stoppet opp. 

¨Jøss, deg igjen.¨ Den velkjente stemmen til Angelica var tilbake og hun stilte seg like ved siden av Noah. jeez, var det hennes faste plass eller? 

Jeg svelget en gang før jeg åpnet munnen min. 

¨Hyggelig å møte deg også.¨ Jeg presset ufrivillig fram et overlegent smil. 

Hun skulte mot meg. 

¨Hva snakket dere egentlig om?¨ Angelica så opp på en veldig ubekvem Noah. jentegreier var vel ikke helt hans.. greie. 

¨Ikke noe spesielt egentlig. Hun kom bort til meg for å låne en penn, fordi hun ikke fant sin.¨ Han trakk på skuldrene sine og flyttet ikke blikket sitt fra Angelica. 

løgner

¨Hun burde virkelig få styr på tingene sine, hvis ikke kommer nok de også til å ligge i veien for andre.¨ Sa Angelica mens hennes store barbie-øyne skulte mot meg. jeg veddet 1000 kr på at de ikke var ekte. 

Noah flirte hånlig i lag med Angelica. 

hvorfor lo han? 

¨Jaja, får håpe du finner den lille søte blyanten din da. Du får hvertfall ikke lov til å låne min, den er verdt mer enn hele deg til sammen.¨ Angelica sendte meg et siste blikk, før både hun og Noah gikk sin vei.

Hvordan kunne Noah bare la henne snakke sånn til meg? Og hvorfor lo han? Kanskje jeg hadde riktig all along, at han var en drittsekk. Men samtidig så hadde han jo sagt at vi kunne bli bedre kjent osv. Ugh, alt var bra helt til den lille djevelen på to bein kom å forstyrra oss. faen ta deg Angelica. 

Bak meg kunne jeg fortsatt høre den ekle latteren til Angelica og den mørke latteren til Noah. De snakket garantert om meg. 

Jeg dro oppgitt en hånd gjennom håret mitt, før jeg satte kurs mot utgangen. 

¨Hey! Catherine!¨ Ropte plutselig en stemme bak meg. 

Jeg snudde meg og fikk øye på den samme gutten som jeg hadde møtt på bussen. Hva var det nå han het igjen? Kristian? Thomas? Tristan! Der fant jeg det.