Ketil har alltid sett på seg selv som en engangsmann. Han er fan av one night stands, av tilfeldige bekjentskaper man får ut av en vellykket fest, av viten om at han lever en singel og forpliktelsesfri livsstil. Han har aldri hatt noen tro på at han noensinne vil klare å slå seg til rette (selv om det i all hemmelighet har vært en dagdrøm etter alle såpeoperaene han har sett). En framtid for to er for ordentlige voksne. For de som vet hva de skal gjøre med livet sitt. Forhold er oppskrytte.
(Det er ikke sånn at Ketil er unødvendig pessimistisk eller noe.)
Det er en tidlig tirsdags morgen, og Ketil står og pusser tennene. I koppen ved speilet hviler det en ekstra tannbørste. Det henger et splitter nytt håndkle over badekaret hans. Flere nypressede skjorter ligger pent sammenbrettet på vaskemaskina. Ketil sukker – og glemmer at han fortsatt pusser tennene, så han søler tannkrem på skjorta – og ser oppgitt på sitt eget speilbilde. Eieren av den andre tannbørsten har en krevende uke på jobb, så de kan ikke se hverandre igjen før neste søndag. Han får sommerfugler i magen ved tanken, og vurderer helt seriøst å slå seg selv i magen for det.
«Du er en taper,» forteller han speilbildet sitt. Det svarer ikke.***
Terje har begynt å sende ham bilder i anledning deres avstand. Ketil tør ikke å sjekke mobilen sin i offentlighet lenger.
***
Det er en betuttet Nadine som banker på døra til Ketil på onsdag kveld. Det er ikke rart, med tanke på den kryptiske invitasjonen hun fikk tidligere på dagen (den inkluderte flere interne memes og masse grønne frosker). Høsten ute er bitter, og hun står og hutrer i en diger vinterkåpe. Ketil er kledd i en grusom meme-skjorte som hun ga ham i bursdagsgave i fjor. Den er alt for stor på ham. På kjøkkenet har han dekket på med levende lys og spagetti. TV-en viser menyen til filmen The Room. Tress-is står klar i fryseren.
Nadine kan kjenne igjen en unnskyldning når hun ser en. Hun smiler dumt til Ketil og blir med ham inn.
Det er mye senere når Ketil lurer på hva klokka er. Det er definitivt alt for sent. Nadine sover på sofaen hans mens rulleteksten til Shrek 2 spiller lavt på TV-en. Han tasser bort til kjøleskapet for å hente mer Red Bull, fortsatt optimistisk om at han ikke trenger å legge seg hvis han ikke vet nøyaktig hva klokka er - litt som en mental unnskyldning. Mobilen er gjenglemt på kjøkkenbenken, men Ketil plukker den opp idet den piper for å varsle om en ny melding. Terje har sendt et nytt bilde (som viser seg å være veldig lite familievennlig) og Ketil gliser til den alt for lyse skjermen. Han svarer med «no homo» og får en snurten smiley i respons noen sekunder senere. Han åpner kjøleskapet og finner fort ut at han er tom for Red Bull. «Karma» tenker han surt til seg selv.
***
Dagene er lange. Det er en hel evighet til søndag, og Nadine gir Ketil et klapp på skuldra og ber han om å være litt forsiktig med hvor han legger igjen mobilen sin (som skaper en teit varme i kinnene og mye banning fra Ketil sin side). Det er lunsjpause på universitetet, og alle hutrer seg skjelvende sammen i kantina. Skolen har hatt trøbbel med varmeovnene sine, så alle sitter og klager i ytterklær. Kim er verst, siden hun ikke kan fordra kulde. Vinden slår truende mot rutene, og det tar ikke lang tid før de alle sitter i bekmørket. Rektor velger å sende alle hjem til de får strømmen under kontroll, og ingen nøler med å forlate bygget.
Ketil vil ikke innrømme at han savner Terje. Han har alltid vært kjent som fri og selvstendig, en festmann uten like. Nå kan han ikke en gang vente en uke på å få se sin mindre streite motpart, og han skjønner ikke når han plutselig ble så jævlig avhengig av det teite smilet og det idiotiske blonde håret og den dustete flotte kroppen hans. Det er torsdag, og et par gutter i klassen ler bak ryggen hans. Ketil sukker og savner (nok en gang) sin streithet. Det varer helt fram til mobilen vibrerer, og han skrur spent ned på lysstyrken (bare i tilfelle) for å sjekke meldinga. Det er en eller annen fjern reklame fra lokalavisa. Ketil blir skuffet.
***
Terje sender et bilde av hunden sin. Den er liten og grå med masse krøller, og Ketil finner seg i å smile dumt til mobilskjermen sin. Klokka er tre på natta, lysstyrken er alt for høy, og han myser i halvsøvne for å tyde meldingene han får. Terje er så jævlig cheesy, men det er en kvalitet Ketil i all hemmelighet setter pris på. Han ender opp med å ringe når han blir for trøtt til å lese, og han vet ikke en gang hvor lenge de prater sammen. Han kan ikke en gang huske å ha lagt på røret før han våkner med skjermen klint mot trynet noen timer senere.
***
Ketil er dritings. Det er fredag, det er lov å leve litt, og han er ufattelig lei av å vente på søndag. Han håper egentlig på en total blackout, for da vil tiden kanskje gå fortere; den potensielle komaen er en nedtur, men han velger å ikke ta noen sorger på forskudd. Tvert imot, stemningen er på topp mens han mikser vågale drinker med Lola. De har dratt til hennes kollektiv for å feire at favorittbandet – Space Morons – har blitt ferdig med pausen sin og lover et nytt album til neste høst. Billettsalget for den nye turneen deres er åpen, og i sin heftige berusede tilstand syns de at det er en fantastisk idé å bruke resten av studielånet sitt på nettopp dette. De ler høylytt, synger med gamle favorittlåter og klinker shotglass i hytt og pine. Naboen til Lola banker irritert i veggen, og de fniser mens de demper litt på musikken. Dette er den beste dagen Ketil har hatt på lenge.
***
Det er lørdag, og Ketil har fire kroner på kontoen sin.
Den angrende følelsen han kjenner på er komplett med den verkende hodepinen. Han vet det egentlig ikke er noen vits i å sjekke kjøleskapet, men det kan alltids hende at han har glemt igjen noe spiselig. Han blir selvfølgelig skuffet, for kjøleskapet inneholder følgende: en halvspist pakke salami, en melkekartong og en tom gryte som en gang hadde middagsrester i seg. Det er fem dager til lånekassa sender ut nytt stipend, og Ketil er totalt rævkjørt. Han finner ingen annen utvei enn å ringe til Nadine for å tigge om mat, og han vet allerede hva hun skal si før han fullfører forklaringen sin.
«Du er en taper.»
«Jeg vet det.» Hun har noen Toro-retter til overs, og minner ham på at han skylder henne minst femti tjenester. Ketil gråter av glede. Toro har aldri smakt bedre.***
Det er søndag. Ketil reagerer hver gang tordenværet gir lyd fra seg, i et tåpelig håp om at det er noen som er på vei opp yttertrappa. Han aner ikke når Terje kommer til å dukke opp, og stillheten fra mobilen hans begynner å bli irriterende. Han har sendt én melding med et lite subtilt hint om at han er desperat etter brødvarer, men den har ikke blitt lest enda. Ketil sjekker nyhetene i ny og ned, og mannen med Rogalandsdialekt forteller at folk helst burde holde seg inne. Regnet slår dramatisk mot rutene, og Ketil ligger drapert på gulvet sitt og koker i sin egen frustrasjon. Han har mange ting han kan gjøre – lekser, videospill, tv-serier og diverse – men han er så distrahert at han aldri klarer å komme i gang med noe. Han vurderer å sende en ny melding til Terje, men ombestemmer seg i frykt for at han vil høres desperat ut. Mobilen blir slengt bortover gulvet når han innser hvor stor taper han er. Det hadde vært så mye bedre om han hadde fått et livstegn, i det minste. Han føler seg gjenglemt, og deretter teit fordi han føler seg gjenglemt. Magen hans rumler konstant, og han ber den høyt om å holde kjeft.
Ketil ender med å spille PlayStation, fordi det føles ti ganger mer effektivt enn å prøve seg på lekser. Han vet ikke hvor lenge han sitter og stirrer på skjermen, men han bygger opp en solid hodepine etter hvert som timene går forbi. Han angrer når klokka viser 22:00 fordi han burde definitivt ha prioritert lekser framfor skytespill. Han prøver seg halvhjertet på noen oppgaver etterpå, men han står veldig fast på de siste til den ferdige innleveringen. Han kunne ha drept for en Red Bull akkurat nå. Eller alkohol. Åh, fy faen, Ketil vil drikke igjen. Tiden går alltid fortere etter mange nok jäger-shots. Det er når det banker på døra at han nesten faller ut av stolen i overraskelse, og han ber seg om å ta seg sammen på veien bort døra. Han er en smule irritert for at han aldri fikk noe svar fra mobilen sin, og han er trøtt og sulten mens tankene er et eneste stort kaos.
Synet som møter ham etter å ha åpnet døra er en klissvåt Terje. Han har hendene fulle av matvarer og smiler unnskyldende til Ketil. Han ser medtatt ut på grunn av stormen, og jakken hans har fått en svær rift i det venstre ermet. Den blonde sveisen henger vått i ansiktet hans.
Ketil har aldri brydd seg mindre om mat.
YOU ARE READING
Ketil er streit
Romance"Ketil Edvartsen er streit. Han har alltid vært sikker på sin egen legning, og det er noe han har tenkt til å fortsette med. Det eneste problemet er den veldig attraktive mannen som ligger i senga ved siden av Ketil." Denne serien starta som en tei...