Ketil er streit

Taper

Det høljer ute.

Det er meldt torden, og skyene ute er faretruende mørke og dystre. Det er tydelig at været skriker at sommeren er over, at det bare er på tide å finne fram allværsjakkene og sutre over Norges bitre årstider. Ketil skjærer en grimase idet regnet begynner å slå aggressivt mot rutene, akkompagnert av ulende vind. Han sitter behagelig til rette i datakroken sin med en varm genser og en kopp kakao – han blir alltid så nostalgisk av regn, som er den eneste grunnen til at han har en Toro-pakke med kakaopulver liggende i skapet.

Han klarer ikke helt å nyte komforten, ikke når han vet at samboeren mest sannsynlig kaver seg hjem i stormen. Bilen har vært et vrak i hele sommer og fram til nå, og han har enda ikke spart opp nok til å fikse reparasjonene. Han kan med andre ord ikke hente Terje, og han kan ikke si at han misunner hjemturen hans. Ketil tar en pause fra kodinga til årets første innlevering og ser på klokka med rynket panne; Terje skulle ha vært hjemme nå. Han ser bekymret ut av vinduet, ser hvordan trærne bøyer seg etter den kraftige vinden. Selv ville han ha blåst bort, så han er glad for at Terje har mer muskelmasse å skryte på seg.

Det slår ham plutselig hvor mørkt det er i leiligheten, og han strekker seg for å skru på lampa som balanserer på kanten av pulten. Han skjærer en grimase idet det imponerende tårnet med Red Bull kommer innenfor synsfeltet, og glatter over det ved å gjemme tårnet bak gardinen like ved. Han vet at det kommer til å ramle ned en gang og at Terje kommer til å gi ham det samme, oppgitte blikket for det, men det betyr i det minste ikke at han må rydde med en gang. Det som kan utsettes burde alltid utsettes, mener Ketil. Han får med seg at mannen med Rogalands-dialekten på TV babler om en kommende storm denne uka, og sukker oppgitt for seg selv. Han har seminarer nesten hver dag, så Terje blir nok ikke den eneste søkkvåte i dette huset.

Han skvetter når det smeller i ytterdøra, og spretter opp for å se om samboeren er døende der ute.
«Hallo?» roper han prøvende, uten svar. Gangen er bekmørk, og han kan høre at Terje prater lavt til seg selv der inne.
«-varmt hus og mat, så ordner alt seg,» mumler han, og Ketil ser bare omrisset av at han sitter på huk. Ketil famler etter lysbryteren så han kan få litt klarhet i situasjonen.
«Terje, hva-»

Ketil gaper ned mot Terje, som myser mot lyset og ser forvirret opp på ham. Han er klissvåt, og jakken hans har flere rifter og flekker på seg. Den tidligere fine dressbuksa hans har revnet på kneet, og Ketil kan skimte en blodig flekk som skinner i lyset. Terje bærer på en våt klump, og Ketil forstår ikke hva det er før den klynker høylytt.
«Du tuller.»
«Jeg fant ham i en grøft, Ketil.» Den er liten, og kan ikke være eldre enn en valp. Det kan også hende at den bare ser mindre ut sammenlignet med de brede skuldrene til Terje, vurderer Ketil. Den gjemmer ansiktet i albuekroken hans, våt og skitten, og Terje hvisker uhørlige ting og stryker den betryggende. Begge to ser helt forblåste ut, og Ketil har ikke noe annet valg enn å løpe etter håndklær. Terje har reist seg når han kommer tilbake, og står og skjelver mens han vugger rolig på valpen.
«Ta ham,» mumler han, og Ketil kan ikke si nei når samboeren står og hutrer i gjennomvåte klær. Han legger hunden forsiktig på håndkleet Ketil holder, som målløs står og studerer den. Han hadde rett; det er bare en valp.
«Badet,» kommanderer Terje, som prøver å få av seg jakka med bleke hender.
«Hva med-»
«Jeg kommer straks.»

Ketil går forsiktig bort til badet. Valpen klynker tamt, og Ketil kjenner han blir en smule bekymret for hele denne suppa. Han legger den ned i den romslige vasken og når fraværende etter et håndkle til. Den skyr unna når Ketil prøver å tørke den, og han får en merkelig trang til å beklage seg. Terje stormer inn på badet noen sekunder senere; klærne hans er klistret til kroppen og han skjelver fælt.
«Jeg får ikke av skjorta,» innrømmer han, og Ketil går bort for å hjelpe ham med knappene.
«Herregud, du er iskald,» påpeker Ketil bekymret.
«Det går fint,» svarer han fraværende. «Hvordan går det med ham?»
«Uh, den er redd for kontakt. Du må få deg en dusj.»
«Men vi må-»
«Terje, jeg fikser det. Kom deg i den jævla dusjen.»