Ketil er streit

Sommerjobben [1/2]

Ketil føler at han har hatt en ganske solid personlig vekst i løpet av de siste månedene. Til tross for at han ikke vil fjerne de flere markerte online-brosjyrene kalt «getting to Chile on a budget» så går ting veldig greit. Han våkner ikke opp i full panikk lenger. Han har lært seg å like laks. Han vet endelig hvordan man vasker speil ordentlig. Han kan ikke huske sist han fikk et sammenbrudd foran Terje. Å bo med ham viser seg å være veldig likt som de allerede har hatt det, bare at hverdagen inkluderer flere regninger og krangling om hvem som trenger badet først om morgenen (det er vanligvis Ketil som vinner, fordi han er kjappere til beins). Han har blitt vant til de store vinduene som lyser opp kjøkkenet, til å gjemme Red Bull-tårnet sitt bak gardina i datakroken, til å kjefte på Terje fordi han alltid glemmer å skru av lyset i rom de ikke bruker. Faktum at de har flere rom i leiligheta er staselig for Ketil, som har vært vant til sin egen ettroms-hybel i så lang tid.

Selv om stedet er veldig billig (med hele FIRE rom totalt) så lever Ketil fortsatt på studentbudsjettet sitt, og han er veldig sta om å betale sin andel av leien. Han kjefter på Terje hver gang han tilbyr seg å betale noe fordi Ketil er veldig klar på at det ikke er Terjes jobb å passe på ham. Dette fører oss til sommerferien hvor Ketil går over de siste myntene han har igjen fra Lånekassa. Nytt lån og stipend vil ikke dukke opp før sent august, og han har kun ett alternativ: sommerjobb. Det er et under at han har klart seg så lenge uten jobb med tanke på hvor mye penger som har forsvunnet på alkohol og reparasjon av hybelen gjennom tidene.

Han sitter og ser etter potensielle jobber på laptopen sin mens han prøver å få i seg noe frokost. Han er vanligvis ikke særlig sulten om morgenen, men trenger energi hvis han skal ute for å levere (den lite imponerende) CV-en sin. Det hjelper ikke at en veldig distraherende Terje tasser inn på kjøkkenet kun iført undertøyet. Ketil prøver veldig hardt å fokusere på avisa mens hans kriminelt attraktive samboer bøyer seg ned for å grave i kjøleskapet. Det er lørdag, så han har ingen jobb å stresse med – et faktum Ketil gjerne skulle ha tatt utnytte av, men potensielle jobber kaller.
«Du har spist all osten igjen,» kommenterer Terje søvnig, morratryne på plass.
«Det er fordi du tok all salamien.»
«Hm. Kjøper du mer på veien tilbake?»
«Mhm.» Terje ser over skuldra hans.
«Har du fått noe napp enda?»
«Jeg fikk ikke svar på noen av de jeg sendte ut sist måned, men i dag er jeg villig til å sparke ned dører.»
«Da får du definitivt jobb,» mumler han sarkastisk. Ketil gliser.
«Takk for tilliten.» Så mye som Ketil vil drøye frokosten ender han med å komme seg ut døra noen minutter senere, CV-er og selvtillit i behold. Han tviler på at han vil ha noen av delene på hjemturen, så han prøver desperat å klamre seg til de få gledene han har.

***

«Fy faen, butikker er så gretne for tiden,» kommenterer Lola noen timer senere. Ketil lener seg irritert tilbake i sofaen hennes mens gjengen sender matfatene på rundtur. Det er tacodag, et ukentlig initiativ de startet for å kunne opprettholde sosialiseringen over sommeren.
«Jeg tror jeg har sjans på Kiwi eller printbutikken i sentrum,» mumler Ketil. «Men CV-en min har ikke så mye å imponere med, så vi får se om jeg hører noe.»
«Vi tror på deg,» sier Nadine med en tommel opp.
«I verste fall kan du vel låne av Terje?» spør Kim. Ketil trekker på skuldrene.
«Jeg vil helst unngå det.»
«Godt tenkt. Det er best om du ikke får flere forpliktelseskriser med det første,» mumler Nikolai gjennom maten sin (mens Gard sender ham et kritiserende blikk).
«Øy, det er flere måneder siden sist. Jeg har vært flink!» argumenterer Ketil. Lola klapper ham degraderende på hodet.
«Vi er veldig stolte av deg, sønn.»
«Jeg hater dere alle sammen.»

Ketil er ikke over gjennomsnittet selvsikker uten grunn. Han hadde aldri klart å bli kjent i Rakroa for sine legendariske fester uten sine skråsikre løfter, og han vet selv at han er veldig flink til å snakke for seg (spesielt hvor sjarm er nødvendig). Han har ved flere anledninger stoppet lærere fra å stryke ham (spesifikt i gym, men det liker han ikke å snakke om), og han er godt likt blant nettverket han har på skolen. Han er derimot ikke 100% sikker på hva han har gjort for å overbevise sjefen av den lokale Kiwi-butikken, men det var nok til å sikre ham en jobb med kontrakt på to måneder. Det eneste kravet er at han må sette opp håret (noe han ofte gjør, så uansett) og ta ut alle piercinger han har, som er forståelig nok – Ketil har to over haka, septum i nesa, en liten en på selve nesa OG diverse ørepynt (den i tunga er ikke synlig, så den beholder han). Han føler seg litt naken uten dem, men trøster seg med at det bare er for to måneder.