Ketil er streit

Sommerjobben [2/2]

Det er en eldre mann som alltid kjøper tre pakker sukker.

Han kommer innom to ganger i uka, betaler alltid i kontant, og kjøper aldri noe mer ved siden av. Ketil har helt gitt opp å prate med fyren, for han sier aldri noe som helst. Han har alltid med seg akkurat nok penger til kjøpet, og den som sitter bak kassa får alltid medlidende klapp på skuldra etter at han har forlatt butikken. Er det noe Ketil lærer gjennom denne jobben, så er det at det bor noen temmelig ødelagte mennesker i Rakroa. Han må takle en ung dame som alltid tror hun blir iakttatt, en høylytt kar som tror han er Ketils nye bestevenn, eller folk som ber om separate poser for de tre tingene de kjøper. Han har opplevd at noen prøvde å kjøpe to druer, at en eldre dame kritiserte ham for høyere risiko for kreft idet hun så tunge-piercingen hans, at en selverklært nudist vandret inn i butikken for å handle mat til katten sin (som sto og argumenterte med sjefen hans i et helt kvarter før han gikk med på å komme tilbake med klær).

Det har gått noen dager, og han begynner endelig å få dreisen på alle de individuelle strekkodene til varene som ikke har dem - å stresse med disse i varmen mens køen er lang er noe Ketil fortsatt har mareritt om. Det er visst en kjent spøk blant de ansatte at sjefen alltid snakker om å gjøre skjerm-systemet på kassa lettere, siden det aldri ser ut til at det vil bli en realitet. Heldigvis er Ketil vant til å pugge koder gjennom skolearbeid, så dette er definitivt ikke den verste utfordringen han opplever. Problemet Ketil sitter med er at det alltid er noe småtteri som går galt, enten det er kvitteringsrullen som har blitt tom (kort tid etter at han fylte den på) eller at han plutselig må vaske opp noe mystisk søl som har oppstått.

Han trenger ikke å anstrenge seg så voldsomt for å gjette hvem som står bak.

Ketil kjenner egentlig ikke Rikard noe særlig. Det eneste han vet er at han er en miserabel mann i trettiårene som har utviklet et veldig spesifikt hat for ham. Ketil vet at han selv ikke har vært protagonisten i forholdet deres, at han jevnlig gjorde livet surt for fyren – men Terje har rett i at Rikard aldri har prøvd å møte dem på midten. Rikard har aldri likt Ketil, selv før han måtte overhøre fester og fysiske aktiviteter, og det er tydelig at han er minst like smålig som Ketil selv. Det er som om all tiden med selvgodhet ovenfor fyren har blitt brått vendt om på, og at Ketil plutselig må betale renter på sine egne synder.

Han trodde først at han var paranoid, men nå er det ikke til å legge skjul på de riktig ondskapsfulle smilene han får idet jobben blir slitsom eller vanskelig. Ketil dagdrømmer om å lukke hendene sine rundt den tynne, ekle strupen hans, og det er vanligvis det mentale bildet av hans siste åndedrag som hjelper Ketil med å takle vanskelige kunder. Rikard har rett i at han har en fordel med å være fast ansatt, siden Ketil vet at det er hundrevis av flittige studenter der ute som kunne tatt over jobben hans på sekundet hvis han blir sparket. Han må trå forsiktig hvis dette skal bli en krig, for han har virkelig ikke råd til å miste jobben. Han kan allerede høre at Terje foreslår at han kan være den bedre mannen, at han kan ignorere alle de idiotiske pekene, men Ketil vil aldri være i stand til å oppnå den samme endeløse tålmodigheten som samboeren sitter med.

Det er fredag, og han har slengt seg i sofaen etter et spesielt smertefullt skift. Faktum at det allerede sitter folk i den er totalt irrelevant, selvfølgelig.
«Ketil, du veier ekstra mye når du furter,» påpeker Lola, og gjør et nytteløst forsøk på å rulle ham ut av fanget til henne og Nikolai.
«Føttene mine prøver å drepe meg,» klager Ketil dramatisk, en hånd mot panna for en teatralsk effekt, og samtlige i rommet himler med øynene.
«Ja, uff. Det suger å tjene penger altså,» ler Nikolai. «Jeg syns overhodet ikke synd på deg.»
«Det går fint, jeg er fullt i stand til å syte på deres vegne,» gliser Ketil, og Nikolai knipser ham i nesa.
«Reis deg før jeg kaster deg tvers over rommet.»
«Å, diskuterer vi underholdning til maten?» spør Kim, som titter hodet ut av kjøkkenet.
«Jeg vedder på at du kan kaste Ketil helt bort til spisebordet,» begynner Lola, og resten nøler ikke med å henge seg på.
«Jeg tipper han vil klare å knuse vinduet i balkongdøra,» fniser Nadine, som kommer til syne bak Kim.
«Jeg vedder på at jeg rekker å løpe fra deg før du får tak i meg,» blunker Ketil, og gir seg før han setter seg på armlenet istedenfor. Det har aldri vært plass til hele gjengen i stua til Lola og Tamara samtidig (spesielt ikke hvis både Terje OG kjæresten til Kim er der), så de må alltid finne veldig kreative løsninger når de skal finne på ting sammen. Kim og Nadine er de som kokkelerer i kveld, og det lukter allerede fantastisk godt fra kjøkkenet. Ketil har ikke spist siden frokost (som kun bestod av et halvt eple og en kopp med sjokomelk) og magen hans klarer absolutt ikke å holde kjeft om hans dårlige livsvalg. Ketil er fullt klar over at han utfordrer kroppen på en daglig basis, tusen takk.