Ketil er streit

O' kleine jul

Ketil innser at han kanskje burde ha investert i en større variasjon av selvironiske spøker. «Ketil er streit» har blitt en muntlig trend i vennegruppa, og hver gang han nevner Terje får han det samme spørsmålet.

«Men er ikke du streit, Ketil?»

Dette har ført til en drastisk overbruk av uttrykket «no homo», som Terje mest sannsynlig er ganske lei av nå. Det sier veldig mye om Terje at han ikke har forlatt Ketil for en bedre partner enda, og Ketil kan nesten tenke at ting virker ... Lovende? Optimistisk, til og med? Det er i alle fall et positivt tegn at Terje har latterlig mange eiendeler hos Ketil, og at antallet ting fortsetter å stige. Faktisk så begynner Ketil å få problemer med å se forskjellen på tingene deres. Vel, bortsett fra klær. Ketil er tross alt en veldig kort og spinkel kar. Terje er så latterlig høy. Han må alltid bøye seg ned for å kysse Ketil, som ofte later som om Terje er kortere for å føle seg bedre (men han vil aldri klare å late som om han har noe imot de kraftige armene hans når han blir omfavnet).

Det er en tidlig morgen i desember, og Ketil har glemt å skru på varmeovnen. Det er et kjent fenomen, ofte fordi han trenger å spare på strømmen, men denne gangen må han innrømme at det var en feiltakelse; hybelen er bikkjekald. Han hutrer seg og lener seg på Terje istedenfor, og får snart en lavmælt klage om at han er for kald. Ketil smiler bredt og brer seg utover brystkassa hans, fullt klar over hvor kjølige hender han har. Det tar noen sekunder før han blir kastet av med gretten mumling. Ketil ler av det trøtte morgentrynet til Terje (som for øvrig er helt jævlig), men skvetter idet en mobil ringer. Det er Terje sin, selvfølgelig, fordi det er den kjedelige tonen Ketil aldri ville godtatt som sin egen. Mobilen ligger ved senga en plass, begravd under diverse ting og klesplagg. Ketil må gjennom sine egne bukser, Terjes undertøy og et ukjent skjerf (???) før han triumferende griper tak i telefonen.

Ringeren viser «mamma».

Ketil klarer ikke helt å stoppe det nervøse gyset som går gjennom kroppen. Terje griper mobilen fra hånda hans (og geiper i samme slengen) før han svarer. Moren til Terje har også Hordaland-dialekt. Ketil prøver å ikke overhøre samtalen, men han ligger tross alt rett ved siden av, og moren prater veldig, veldig høyt. Hun spør om helt generelle ting. Om jobben, om hunden, om Terje trives i byen. Ketil legger merke til at Terje får en mye mer tydelig dialekt når han prater. Han stryker Ketil fraværende på arma mens han mumler mange «mhm» og «åja». Ketil føler seg klein. De prater om Terjes familie nå, og det tar ikke lang tid før moren spør om Terje har fått seg en kjæreste å ta med til heimen. Ketil fryser på stedet, og kjenner en vag panikk som begynner å velte seg i magen. Terje sender ham et unnskyldende smil, og Ketil merker at han nøler litt med å svare moren.

«Vel ... jo. Ja. Mhm.» Nå begynner moren å prate så fort at Ketil får trøbbel med å følge med på samtalen. Det blir mange flere «mhm» og «nja», og Ketil blir ufrivillig nysgjerrig på hva de snakker om. Terje ler av et eller annet.
«Jeg kan spørre. Jada. Jeg ringer igjen senere. Hils de andre. Ha det.» Terje legger på, og Ketil vet ikke helt hva han skal si. De ligger i stillhet en stund og ser opp i taket, og Terje nøler litt med å starte en samtale. Han sender Ketil et par usikre blikk før han sier noe.
«Mamma lurer på om du har planer for juleferien?»

***

Ketil tør ikke å si det til noen, men han sitter og ruger på en heftig identitetskrise. Han vet ikke en gang om han vil klassifisere Terje som en kjæreste. Forhold inkluderer voksne ting. Forpliktelser. Gaver. Problemer. Krangler. De har jo egentlig bare hatt voldsomt mye sex. Ketil vet ikke en gang om han kjenner Terje – han vet ikke en gang om han kjenner seg selv lenger. Han tør ikke å konfrontere Terje om noen av sine bekymringer (som egentlig er et dårlig tegn han burde ha plukket opp på tidligere) men Terje virker ikke stressa eller forvirret over suppa de har havnet i. Ting var så mye lettere når de ikke var denne kleine mellomtingen, når overnattinger var alt de drev med. Nå står Ketil her med en kjekk eplemann han ikke klarer å definere.

Han prøver å forklare problemet til vennene sine. Han sliter med å ordlegge seg, og når han er ferdig med å fortelle om bekymringene sine virker det enda som om gjengen venter på et poeng. Lola kremter.
«Er du bekymret for at familien hans ikke vil like deg?» spør hun, en nyve i panna. Ketil rister på hodet; den problemstillingen er ikke noe han har våget å vurdere enda. Han reformulerer seg, og merker at de andre veksler blikk med hverandre. De har gjort det ofte i det siste.
«Ketil. Hvorfor er du overrasket over at kjæresten din vil invitere deg hjem i jula?» spør Kim. Hun har tatt i bruk debatt-stemmen sin, og Ketil kjenner at han blir en smule provosert.
«Jeg vet ikke en gang om vi er kjærester!» utbryter han, stemmen høy og unaturlig. Han gjemmer hodet i hendene sine, flau og frustrert. Han vet de andre driver og utveksler blikk igjen. Alarmen til Nikolai ringer, som signaliserer på at lunsjpausen er over. Ketil hører at folk sier «ha det» og han får flere sympatiske klapp på skuldra. Det tar hele fem minutter før han tør å se opp igjen.

Konklusjonen er selvfølgelig at Ketil er en taper. Det er nettopp det han forteller speilbildet sitt noen timer senere, men han får ikke noe svar. Han går sint ut til kjøkkenet for å varme opp en Grandiosa, betuttet over sitt eget dilemma. Han vet ikke en gang om han har et dilemma. Han slår seg ned på gulvet ved siden av ovnen og trekker hetta over hodet, og lurer vagt på når livet hans ble så unødvendig komplisert. På gulvet ligger det en medtatt papirlapp, og Ketil utbryter et frustrert stønn idet han kjenner igjen Terjes nummer. Det er så lenge siden de delte den første kleine morgenen sammen, og det eneste problemet Ketil sleit med var at han den ene gangen våknet opp med en fyr. Se på ham nå! Se på sølet av en situasjon han befinner seg i! Han krøller sammen lappen og sikter på søppelbøtta ved kjøkkenbenken.

Han bommer.

***

Ketil forstår ikke hvordan han har endt opp i senga si. Han kan vagt huske at han ble drita etter den brente Grandiosaen, men ikke et fnugg av hva som skjedde etterpå. Han hører snorking bak seg og banner innvendig. Han er ikke i humør til å prate med Terje akkurat nå; han vet at han ikke vil forstå. Ketil snur seg likevel (muligens fordi en del av ham elsker å torturere seg selv) og innser fort at det slettes ikke er Terje som ligger ved siden av ham. Det skal sies at Ketil er veldig, veldig bakfull akkurat nå, og dagslyset gjør virkelig et nummer på netthinna hans. Dette forklarer ikke hvorfor i helvete Nikolai ligger og snorker i senga hans. Han myser, fortsatt alt for trøtt. Hodet verker unødvendig mye, og det tar ham flere sekunder å innse at Nikolai ikke er hans eneste gjest. Ved nærmere inspeksjon kan han se hofta til Kim. Han setter seg opp – og angrer like etterpå, fordi rommet begynner å spinne – og vurderer å løpe rett til doen og få det overstått. Lola og Nadine sover på sofaen hans, og han innser at hele vennegjengen ligger spredt litt overalt i hybelen.
«Hva faen drakk jeg i går,» mumler Ketil til seg selv. Det ligger så mange forskjellige flasker rundt omkring at han har et bredt spekter med alternativer.

Lola er flink til å kokkelere. Hun serverer en runde med sin beryktede (og hemmelige) oppskrift av en meget effektiv bakrus-kur, sammen med en veldig lett frokost. Alle er overraskende stille, og Ketil er lettere forvirret. Han kremter og spør gjengen hva greia er, og de andre veksler blikk igjen. Ketil er så lei, blir så provosert over at så mye går over hodet hans, og han er mindre høflig når han spør neste gang. De andre er så ufattelig kleine, som er veldig ukarakteristisk; Ketil er jo tross alt den som vanligvis er klein. Nadine ser spesielt bekymret ut, og en dårlig magefølelse tar tak i Ketil. Den tredje gangen han spør er stemmen hans rolig, overraskende kontrollert, og flere av de andre biter seg nervøst i leppa. Nadine kremter.
«Du ringe meg i fylla. Du sa du hadde slått opp med Terje?»

Ketil lærer at ingen mirakuløs hangover-kur kan fikse knuste hjerter.