Ketil er streit

Ekstra: Terjes perspektiv

Terje er stressa.

Det er alt for mye å gjøre på jobb for tiden, spesielt siden han bare er en utnevnt assistent for statistikkfirmaet han jobber i. Det innebærer mange unødvendige ærender og mindre viktige notater, og Terje føler ikke helt at han får så mye nytte av sin bachelor med økonomi og ledelse. Han må vel bare være tålmodig og bygge seg gradvis opp i arbeidslivet; inntil da er det på tide å fyre opp sosiallivet sitt. Han har for lengst gått lei sitt kjedelige A4-liv i Hardanger, og en av grunnene til at han sa ja til å få jobb i Rakroa er fordi byen har et bredt spektrum av rare rykter på gang. Det er nettopp det han trenger; noe nytt, noe uventet. Det hjelper selvfølgelig at byen er kjent for sitt skeive miljø, så Terje har ikke akkurat noe å tape på å bo her.

Han bor med to venner han har studert med tidligere, siden de også endte opp med å dra hit på grunn av jobbmuligheter. De viser seg å være en håndfull å bo med siden de aldri kommer overens. Terje føler ofte at han bor med et gammelt ektepar, og han har begynt å aktivt oppsøke one night stands så han slipper å være hjemme blant alt dramaet. De er midt oppe i en stor krangel nå (en eller annen økonomisk misforståelse), og Terje blir lettet når han overhører et rykte om en fest like ved sentrum; hvis han er ekstra heldig så slipper han å dra hjem i dag. Kollegaene som tipsa ham om festen har planer om å gå dit direkte siden de slutter sent i kveld - det er tross alt ingen vits i å løpe hjem for å legge fra seg ting. Terje har uansett en unødvendig tidlig start i morgen, så han blir med dem uten å sette spørsmål ved det.

Festen er godt i gang idet de møter opp. Det er lenge siden Terje har vært vitne til en så god stemning, og det stemmer visst at personen som arrangerer festen er kjent i disse trakter. Terje har ikke bodd her så lenge enda, og selv om det er en liten by (les: tettsted) så kjenner han nesten ingen som er her. Han tipper flesteparten er studenter, og finner det imponerende hvor mange som har fått plass i den lille hybelen. Ting knuses i det fjerne, og han hører at noen roper «YOLO!!» etterfulgt av et høyt kræsj. Terje syns veldig synd på eieren av stedet.

Han beveger seg mot kjøkkenet hvor en flokk med mennesker står og prater muntert. En spesielt attraktiv mann tar interesse i Terje, og han håper at fyren blir grunnen til at han ikke trenger å dra hjem i natt. Han har mørkt hår og trivelige øyne, og Terje blir en smule svak i knærne; han begynner definitivt å bli brisen. Etter en engasjert samtale unnskylder han seg for å finne mer drikke, og ender opp med å kræsje rett inn i en annen person.
«Oi, sorry,» utbryter Terje. Personen han dulta i står og svaier en stund, og Terje må fysisk ta tak i skuldrene hans for at han skal få igjen balansen. Han kommer ikke helt over hvor kort han er. De markante dreadlocksene hans (farget rødt) står til alle kanter, og han smiler bredt opp til Terje. Han lurer vagt på om han er høy på noe.
«Null stress. Du burde være kortere.» Han svaier fortsatt litt, og Terje blir genuint bekymret.
«Kan jeg ringe noen for deg? En kompis, eller en taxi?» Han får en latter i respons.
«Haha, nei. Jeg er allerede hjemme.» Terje ser seg rundt. To jenter setter fyr på en av sofaputene ved et uhell og prøver desperat å slukke flammene. Han syns synd på jævelen. Personen trekker på skuldrene og strekker ut hånda si.
«Ketil,» sier han stolt. Terje skal til å svare idet en jente med blå afro river tak i Ketil.
«Ketil. KETIL. Mikael skal til å hoppe ut av balkongen!» Ketil jubler og løper etter henne, og Terje rister oppgitt på hodet. Han går tilbake til kjøkkenet for å finne igjen den attraktive mannen fra tidligere, men blir skuffet når han innser at fyren er sporløst forsvunnet. Terje tipper han fant noen andre å ta med seg hjem.

Terje henger der en god stund til. Han får masse nye bekjentskaper (mens han vagt lurer på om det er en studenttrend å farge håret sitt i denne byen) og driver og unngår ei jente som legger an på ham idet han ser Ketil som danser blant masse venner. Han er tydelig dritings, for det er relativt smertefullt å se på. Terje er redd for at han kommer til å stikke ut øynene på noen. Han gjesper og lurer på hva klokka er, og tipper at det sikkert er lurt å dra hjem snart. Jakten på et ligg ser lite lovende ut, så han får holde ut med dramaet til kompisene sine litt til. Han møter i det minste på Nikolai, som pleier å henge på treningsstudioet hans (veldig kjekk, men ikke Terjes type). Nikolai er ufattelig trivelig, og de står og utveksler noen ord før Terje gir seg for kvelden. Han begynner å føle seg litt klein nå som festen blir roligere (siden de fleste ser ut som å kjenne hverandre veldig godt) og han kommer på at han ikke har peiling på hvor han la fra seg stresskofferten.