Ketil er streit

Identitetskrise nr 2

Ketil møter opp mye senere enn avtalt tid; de andre har allerede begynt å bestille mat.
«Sorry,» mumler han og slår seg ned.
«Jeg bestilte det vanlige for deg,» sier Nadine, og Ketil takker lavt. Hun gransker ham mysende.
«Hva skjer?» Han veiver med hånda og sier at det ikke er noe, men nå har de andre i vennegjengen plukket opp på at noe er på gang. Ketil ser surt på dem.
«Kan vi bare spise?»
«Hvis du ikke forteller hva det er så kommer vi til å vedde om det,» sier Nikolai mens han studerer menyen kritiserende; Burger King er tross alt en veldig seriøs plass å spise på.
«Jeg vedder et helt måltid på at det er Rikard,» sier Lola med et smil, og de andre begynner å slenge seg på. Ketil vil ikke tenke på det. Han ser heller uinteressert ut vinduet.
«... Er det Terje?» spør Nadine forsiktig, og de andre blir stille idet de endelig innser at Ketil ikke orker å være med på spøken. Lola kaster et sugerør på ham for å få oppmerksomhet.
«Kom igjen, Ketil. Hva har skjedd?»
«Slapp av, det er bare en krangel. Kan vi la det ligge?» De andre ser på hverandre. Kim kremter.
«Det høres ut som en stor krangel hvis du er så defensiv om det.» Ketils meny blir ropt opp, og han spretter opp for å hente maten sin. Han vet at de andre prater om ham mens han er borte, men orker ikke å bry seg. Han merker at det blir pinlig stille idet han setter seg ned igjen, og himler med øynene.
«Folkens. Kan jeg få ha fem minutter hvor dere ikke invaderer privatlivet mitt?»
«Ketil, du er ikke en særlig privat person,» nevner Nadine. «Dessuten så kommer stemningen her til å være teit fram til du lar oss hjelpe.» Ketil ler bittert.
«Det er ikke noe dere kan hjelpe med. Jeg er sulten og fortsatt gira for filmen, så plis la oss droppe det.»
«Jeg tipper det er forpliktelser,» mumler Lola, og Ketil sukker sint.
«Ketil. Tro det eller ei, men vi vil bare at du skal ha det bra. Det suger når du er deppa, siden du har mest liv i gruppa.» Ketil ser på dem; alle sammen sitter med diverse sympatiske uttrykk. Han skjønner at de ikke kommer til å la det ligge.
«Terje vil vi skal flytte sammen.»
«På en skala fra den første natta til julekonflikten, hvor mye frika du ut?» Nikolai høres overraskende forståelsesfull ut.
«En vag mellomting?» Nadine skjærer en grimase.
«Jeg kondolerer.» Ketil lener hodet i hendene sine og stønner oppgitt.
«Jeg fikk selvfølgelig panikk og ble fæl,» mumler han, og Lola klapper ham på skuldra.
«Er ikke Terje relativt vant til det på dette punktet?»
«Jo. Jeg må bare puste litt før jeg snakker med ham igjen.» Han ser forsiktig opp på de andre. «... og finne ut om jeg vil flytte ut eller ikke.»
«Hva er alternativene dine?» spør Kim mens hun plukker ut sylteagurken fra burgeren sin. Ketil tenker seg om.
«1) jeg rømmer til Chile-»
«Ketil,» sier alle i kor. Ketil gliser.
«Ok, ok. Terje har hatt en ganske sweet lønn en stund, og har spart en del penger. Han kommer til å flytte ut uansett, spørsmålet er om han skal finne en plass til oss begge eller til seg selv.»
«Og du vil...?»
«For å være ærlig så er jeg veldig glad i hybelen min.»
«Fordi det er tryggest for deg, eller fordi du genuint ønsker å bo der?» spør Kim.
«Fordi den er romslig og billig, og jeg er veldig heldig med utleieren min.» De andre skal til å protestere, men Ketil kommer dem i forkjøpet. «Minus Rikard.»
«Hvor vil Terje bo? Jeg mener, han skal vel fortsatt være i Rakroa?»
«Mhm. Han ser ikke på andre alternativer før jeg fullfører utdanninga, og der har jeg jo enda to år igjen.»
«Wow, hør på deg. Dere er så seriøse,» smiler Lola, og Ketil ser ned i maten sin.
«Ikke minn meg på det.» Nadine ler.
«Ketil, du er sytete hver jævla gang Terje er ute på reise, også vil du fortsatt ikke innse at dere er i et veldig solid, realt forhold?» Ketil trekker på skuldrene.
«Jeg uh, er litt bekymra for å bo med ham 24/7.»
«Han er jo hos deg døgnet rundt sånn som dere har det nå?»
«Men. Det er veldig, uh fysisk,» mumler han lavt. «Å bo sammen fast vil si at vi må takle dårlige vaner og jevnlige krangler og masse kjipe voksengreier? Hva om han egentlig ikke liker ''La Buena Vida?'' Hva om han ombestemmer seg?»
«Ombestemmer seg for hva da?» spør Nikolai forvirret. Ketil biter seg i leppa.
«For at-» Han nøler med å fullføre setningen. «For at han ikke liker meg?» De andre bryter ut i latter, og Ketil blir flau igjen. Hvorfor han alltid ender med å spytte ut sine innerste bekymringer er et irriterende mysterium.
«Tenk dere om. Jeg er den mest håpløse blant oss,» fortsetter han. Lola tørker en tåre.
«Ketil, seriøst. Han er hodestups forelska i deg. Det er jo en grunn til at han vil dere skal bo sammen.»
«Men jeg har sånn fem hundre dårlige vaner han ikke vet om.»
«Han har sikkert fem hundre dårlige vaner, han også,» kommenterer Kim. «Han er mistenkelig perfekt.»
«Har du droppa seriemorder-teorien din 100%?» spør Nadine dagligdags, og Ketil tenker seg om.
«Nesten. Dette kan være en felle.»
«Definitivt,» nikker Lola seriøst.