Ekstra: Hundeglimt

193 17 11
                                    

                 

Taper har ikke lov til å sove på senga.

(Men det Terje ikke vet, har han ikke vondt av.)

Det viser seg fort at Terje er flink til å oppdra Taper, siden han har erfaring som tidligere hundeeier. Ketil prøver virkelig å være streng når det trengs, men Taper har verdens mest effektive dådyrøyne. Etter flere runder med «nei, du får ikke potetgull» og «gå ned fra senga» blir Ketil gradvis nedbrutt av sorte, triste øyne, som har ført til noen hemmelige vaner når Terje er borte på reise. Denne dagen er ikke noe unntak, når Ketil dovent drar seg i senga etter gårsdagens sene kveld med siste innspurt av innleveringer. Tequilaen som ble involvert var Nikolai sin idé, og Ketil har allerede sendt ham flere gretne meldinger om hvor teit han er. Han driver bare og får plagsomme smilefjes med solbriller tilbake, selv om han vedder på at Nikolai er minst like bakfull.

Ok greit, Nikolai tåler mer alkohol, men det gjør saken bare mer irriterende.

Han strekker seg og gjesper høylytt, og Taper titter bort på ham med håpefulle øyne. Han var utenfor med henne tidligere (til tross for bakrusen, som han personlig mener at han fortjener en medalje for) men det er tydelig at hun venter på å få seg en lengre tur.
«Greit. Gi meg noen minutter.» Han klør henne bak øret og setter seg opp, glad for at Terje ikke har kommet hjem fra reisen sin enda. Det har skjedd flere ganger at Taper er i senga når han åpner ytterdøra, som alltid har ført til kommandoen «Terje kommer» – en veldig effektiv en, om Ketil må si det selv – som straks får Taper på beina så hun hopper ned i buret sitt istedenfor. De blonde hårene på sengekanten er alltid et bevis på gjerningen, men Ketil klarer vanligvis å glatte over det med et trekk på skuldrene og «du røyter som faen, Terje».

(Det funker aldri, men det er en helt annen sak.)

Han reiser seg demonstrativt og plukker opp gårsdagens klær fra gulvet – de lukter ikke, så det går sikkert greit – før han forsvinner på badet og styrter et glass med vann og smertestillende. Han orker ikke tanken på frokost, og Taper driver allerede og løper i entusiastiske sirkler på soveromsgulvet, så det er definitivt på tide å komme seg ut av huset. Det er en del ting som har forandret seg siden Taper ble en del av husstanden; Ketil har blitt ekstra forsiktig med ledninger på gulvet, det er en haug med leker i hjørnet av stua, og Taper har flere sovestasjoner rundt omkring i huset. Den mest åpenbare er det digre buret på soverommet med masse fargerike tepper og diverse (sammen med en dårlig illustrasjon fra Nadine som skal forestille en barnetegning av Terje, Ketil og Taper) men det er også en kurv på stua og flere tepper på den faste sofaplassen hennes. Hun har også en 'hemmelig' krok på vaskerommet hvor hun gjemmer leker hun er ekstra glad i, som Terje og Ketil bare må late som de ikke vet om.

Når Ketil går ut av badet står Taper med båndet i munnen mens halen logrer vilt bak henne, og Ketil presterer et dumt smil før han fisker fram mobilen og sender et bilde til Terje. Det har blitt adskillig flere hundebilder de siste ukene, som sikkert er en sunn erstatning for de bildene de egentlig pleier å dele (hint: de er sjeldent familievennlige).
«Du er klar, ser jeg,» kommenterer Ketil, og Taper gjør et teit lite hopp før hun stormer ut i gangen og venter pliktig foran døra. Ketil sjekker temperaturen ute og griper tak i allværsjakka før han glir på seg skoene, og Taper napper spent i båndet mens han sjekker om han har igjen noen sorte poser i lomma.

Det er smertefullt å åpne døra, fy faen. Bakrusen forsvinner dessverre ikke på en-to-tre, så Ketil myser og vurderer seriøst å bruke solbriller mot det skarpe dagslyset. Det er ingen sol, men grått og overskyet. Han tar dem med for sikkerhets skyld (med en siste «du suger»-melding til Nikolai) før han går ut og låser døra bak seg. Taper tar null hensyn til at eieren ikke er i det beste laget, og han prøver veldig hardt å holde tritt med den endeløse energien hun ruger på. Det viser seg å være sosialt å ha hund, spesielt en valp, for han hører alltid at folk hvisker oppspilt eller smiler til Taper idet hun løper i sirkler rundt Ketil. Han er bare takknemlig for at Taper er glad i mennesker, spesielt i barn, for folk stopper hele tiden for å hilse eller gi henne komplementer.

Ketil er streitOnde histórias criam vida. Descubra agora